I likhet med Manchester Uniteds egen historie har det gått opp og ned også for de av klubbens spillere som har deltatt i fotball-VM. Her tar vi for oss alle United-spillere som opp gjennom årene har blitt tatt ut til VM-troppene for sine respektive landslag, og ikke bare dem som til syvende og sist har fått spille. Vi innledet med mesterskapene i 1950 og 1954, og fortsatte deretter med 1958, 1962 og 1966. I dag skriver vi om mesterskapene fra 1970-1982.
Fire år etter VM-seieren på hjemmebane gikk det ikke veien for engelskmennene da mesterskapet ble arrangert i Mexico i 1970. Det så riktignok bra ut for den regjerende mester da de tok seg videre fra innledningsgruppen etter 1-0-seire over henholdsvis Romania og Tsjekkoslovakia, samt 0-1-tap for gruppevinner Brasil. Dermed var engelskmennene klare for kvartfinale. Der sa det imidlertid stopp mot Vest-Tyskland, som med 3-2-seier etter ekstraomganger omsider fikk sin etterlengtede revansje etter finaletapet på Wembley fire år tidligere. Engelskmennene burde imidlertid ha klart å ro det hele i land. De ledet nemlig 2-0 før tyskerne i det hele tatt kom igang, noe som først skjedde med 1-2-reduseringen halvveis ut i 2. omgang.
Bobby Charlton – spilte sin 106. og siste landskamp i Mexico.
Bobby Charlton var den eneste United-spilleren som var på banen i León denne dagen. I sin 106. og siste kamp med flagget på brystet, ble han tatt av banen på stillingen 2-1 til England 20 minutter før slutt. Verken Alex Stepney eller Nobby Stiles fikk spilletid – og ikke bare i denne kampen. De to ble sittende og se på fra sidelinjen gjennom hele mesterskapet. Flere av de engelske supporterne mente at de burde ha fått selskap der av sin aldrende klubbkamerat; ja, egentlig at Charlton overhodet ikke hadde noe å gjøre i den engelske troppen. Uansett må det sies at 32-åringen gjorde en bragd ved i det hele tatt å ta del i sitt fjerde strake VM-sluttspill. Til sammen ble det 14 VM-kamper på Charlton. Mannen som i dag er United-ambassadør, scoret også fire VM-mål fra sin midtbaneposisjon.
Dette var den sommeren Manchester United nettopp hadde rykket ned til ligasystemets nest øverste divisjon og England ikke hadde klart å kvalifisere seg til VM. Lillebror i nord, derimot – Skottland, hadde spilt seg til VM-billetter for aller første gang siden 1958. Dermed kunne United-trioen Willie Morgan, Martin Buchan og Jim Holton sammen sette kursen for Vest-Tyskland. Og skottene klarte seg bra de. De tapte ikke én kamp i gruppespillet, men det var likevel ikke riktig bra nok. 2-0 over Zaire i åpningskampen, 0-0 mot Brasil og til slutt 1-1 mot Jugoslavia, ga 4 poeng, det samme som Brasil og Jugoslavia, men målforskjellen var ikke god nok til avansement. Jim Holton ruvet i skottenes midtforsvar i alle kampene, mens Buchan og Morgan, som begge var blitt benket foran møtet med Zaire, fikk med seg de to siste.
OBS: Denis Law, Joe Jordan og Gordon McQueen var også i den skotske troppen. På dette tidspunktet var imidlertid Law for lengst blitt City-spiller, mens de to andre ennå var noen år unna å bli United-spillere.
Under mesterskapet i Argentina i 1978 var skottene på ny eneste representant for øyriket. England hadde altså ikke klart å kvalifisere seg denne gangen heller, men denne gang med knappest mulig margin. «De tre løvene» kapret like mange kvalifiseringspoeng som Italia, men ble felt i siste hinder takket være færre scorede mål enn Enzo Bearzots asurblå elever. Martin Buchan og Joe Jordan startet alle Skottlands tre gruppespillkamper i mesterskapet – mot Peru (1-3), Iran (1-1) og Nederland (3-2). Jordan scoret skottenes mål i åpningskampen, mens Lou Macari fikk spille de 15 siste minuttene. Deretter fikk den lille italienskættede 90 minutter mot Iran. Gordon McQueen slapp derimot aldri til, og ble sittende på benken i samtlige kamper. Som fire år tidligere ble det med barenesten for skottene også i dette mesterskapet. Og nok en gang var det målforskjellen som sviktet. De oppnådde ike mange poeng som Nederland i gruppespillet, men røk ut etter minus 1 mot pluss 2. Senere gikk de oransje helt til finalen.
