I likhet med Manchester Uniteds egen historie har det gått opp og ned også for de av klubbens spillere som har deltatt i fotball-VM. Her tar vi for oss alle United-spillere som opp gjennom årene har blitt tatt ut til VM-troppene for sine respektive landslag, og ikke bare dem som til syvende og sist har fått spille. Onsdag innledet vi med mesterskapene i 1950 og 1954, og nå fortsetter vi med mesterskapene i 1958, 1962 og 1966. Av: Cato Martinsen og Steinar Madsen
Sverige-VM i 1958 ble spesiell for Manchester United og engelsk fotball. Flyulykken fire måneder tidligere var en hendelse som ikke bare rystet klubben selv og dens spillere. Den gjorde et dypt inntrykk på en hel fotballverden, og førte til dramatiske endringer i Englands tiltenkte VM-uttak. Før ulykken hadde Roger Byrne spilt 33 landskamper på rad og rekke. Han ville igjen ha vært et soleklart førstevalg som Englands venstreback. Likeså Tommy Taylor, som hadde scoret hattrick både mot Danmark og Irland i kvalifiseringen foran mesterskapet. Duncan Edwards hadde 18 landskamper bak seg, men sto fortsatt bare på terskelen til en stor karriere da skjebnen grep inn. Edwards ville ha vært et opplagt innslag i den engelske VM-troppen. Men også David Pegg – selv om bare hadde spilte én landskamp, ville ha vært høyaktuell. Han hadde spilt en sentral rolle i det som på den tiden var landets ledende klubblag. Av mange ble han da også tippet som arvtaker til den aldrende Tom Finney på landslagets venstreving. Isteden hadde 23-åringen fra Doncaster, i likhet med de tre forannevnte og ytterligere fire lagkamerater, lagt sine unge liv igjen i Sør-Tyskland.
VMs beste keeper
Harry Gregg – VMs beste keeper
Bobby Charlton og Harry Gregg hadde også vært ombord på ulykkesflyet, men begge to slapp fra hendelsen med bare lettere skader. Sammen med Chelseas Peter Brabook var 21 år gamle Charlton den yngste spilleren i den engelske troppen. Den unge United-spilleren slapp imidlertid aldri til under mesterskapet som – i likhet med under Brasil-VM åtte år tidligere, endte med engelsk exit etter gruppespillet. Det skjedde etter tre uavgjorte oppgjør, mot henholdsvis Brasil (0-0), Sovjetunionen (2-2) og Østerrike (2-2). I motsetning til Charlton, ble det derimot massevis av spilletid på hans klubbkamerat fra Old Trafford, den 25 år gamle Harry Gregg (bildet til høyre). Han representerte VM-debutant Nord-Irland og satte sitt solide preg på mesterskapet. Til tross for 10 baklengsmål på fem kamper – derav fire da Frankrike ble for sterke i kvartfinalen (0-4), ble United-keeperen kåret til VMs beste målvakt.
Colin Webster, som med tiden skulle få 79 kamper og score 31 mål på seks sesonger i United-trøyen, spilte også da en annen VM-debutant, Wales, åpnet med 1-1 mot VM-finalistene fra fire år tidligere, Ungarn. Derimot ble han sittende på benken både mot Mexico (1-1) og vertslandet Sverige (0-0). Webster var derimot tilbake da waliserne tapte 0-1 for senere VM-vinner Brasil i kvartfinalen. Webster skulle forresten også ha sittet ombord i ulykkesflyet da så mange av hans lagkamerater mistet livet. Skjebnen sørget imidlertid for at han ble værende igjen hjemme for å pleie sykdom.
Som Uniteds eneste VM-deltaker dette året, fikk Bobby Charlton endelig sin VM-debut. Det ble imidlertid ingen minneverdig anledning for den 24 år gamle geordien. Ungarn ble nemlig for sterke i åpningskampen og vant 2-1. Da gikk det langt bedre i den påfølgende kampen mot Argentina. Ikke bare vant England 3-1, men Charlton scoret også sitt aller første VM-mål da han like før pause satte inn 2-0-scoringen. I kvartfinalen mot de regjerende mesterne fra Brasil, ble det imidlertid full stopp. En av datidens store spillere, trollmannen Garrincha, scoret begge målene da England ble beseiret 2-1.
Av alle Manchester Uniteds VM-representanter, er det kun tre som har klart å gå helt til topps. Bobby Charlton, Nobby Stiles og John Connelly var alle med da landslagssjef Alf Ramseys «wingless wonders» sikret seg det gjeve trofeet på hjemmebane i 1966. Charlton og Stiles spilte en sentral rolle gjennom hele mesterskapet, mens John Connelly kun fikk med seg den målløse åpningskampen mot Uruguay. Deretter ble han sittende på benken gjennom resten av turneringen, inkludert finalen mot Vest-Tyskland (4-2). Bobby Charlton som på dette tidspunkt var 28 år gammel og på toppen av sin karriere, ble Englands første målscorer i turneringen, med et flott skudd fra rundt 20 meter mot Mexico. Senere, i semifinalen mot Portugal, spilte han kanskje karrierens aller beste landskamp. Det passet derfor godt at det også var han som sørget for målene da Eusebio & co. ble senket med 2-0 og måtte se VM-drømmen sin knust. Senere samme år ble United-stjernen også kåret til Årets spiller i Europa. I det hele tatt vant Bobby Charlton det som vinnes kunne for en fotballspiller i England. Han vant FA-cupen i 1963, ligaen i 1965 og 1967, og Serievinnercupen i 1968, også det en Wembley-finale. Sammen er Charlton og lagkamerat Nobby Stiles de to eneste engelskmennene som har vunnet både VM for landslag og Europas gjeveste klubbturnering.
Bobby Charlton (midt i bildet) jubler for ett av sine to mål mot Portugal.
«Bikkjen til Charlton»
Som spillertyper var Stiles og Charlton to rake motsetninger. Mens førstnevnte var kjent og beryktet for sine kompromissløse taklinger, var Charlton av den tekniske og fintspillende sorten. Under VM i -66, skal Stiles ha fått grei beskjed av daværende landslagssjef Alf Ramsey, om at han skulle være bikkjen til Bobby Charlton. Så fort Bobby mistet ballen skulle Nobby vinne den tilbake og levere videre til sin United-kamerat. Det var en taktikk som lyktes til fulle. Med sine 758 kamper mellom 1956 og 73, var Charlton i 35 år spilleren med flest kamper for United. Nobby Stiles på sin side, fikk 395 A-kamper i perioden 1960-1971. På landslaget spilte Stiles midtbane, noe han som oftest også gjorde hjemme i Manchester. Imidlertid måtte han i perioder vikariere som midtstopper. Bortsett fra «The United Trinity» – Charlton, Best og Law – var nok Stiles 1960-tallets mest populære United-spiller. Han vokste opp like ved Manchester sentrum og gikk gradene i klubbens juniorsystem før han slo igjennom som førstelagsspiller. Stiles har en rekke ganger uttalt at United-karrieren ble drømmen som gikk i oppfyllelse. Han så heller ikke direkte misfornøyd ut i landslagsdrakt der han danset jig med VM-trofeet på Wembley (ca. 2.30 ut i videoen under). Uten at han selv var helt klar over det der og da, tiltrakk Nobby seg mye oppmerksomhet for måten han feiret finaletriumfen over Vest-Tyskland.
Den ukjente helten
Annonse
John Connelly er for mange den ukjente VM-helten. Vingspilleren startet som nevnt åpningskampen mot Uruguay, før han ble vraket. Dette mesterskapet var det siste uten mulighet til å sette inn reserver i løpet av kampen, så dermed ble det heller ikke mer spilletid på 28-åringen fra St. Helens. Uten å ta del i finalen fikk han heller ingen medalje; slik var regelen. Først 31 år senere, i 2007, bestemte FIFA at alle som har vært i troppen til de forskjellige VM-vinnerne skal ha medaljer. Dermed fikk også mannen med 113 United-kamper (1964-66) og 20 A-landskamper omsider sin fortjente hyllest. P.S.: Sett med United-øyne kan det være verdt å nevne at tre av kampene i VM-gruppe C ble spilt på Old Trafford. Det var Portugal-Ungarn (3-1), Portugal-Bulgaria (3-0) og Bulgaria-Ungarn (3-1). Høyeste tilskuertall ved disse oppgjørene var med 37.000 som høyeste tilskuerantall.
