Mittens column in english is at the end of this page.
Om Di Maria & Nani
Av Andy Mitten
– Put him on a plane, bring him back from Spain.
Annonse
Manchester United har sunget det i mange år, mer håpefullt enn noe annet, men nå har en stjerne faktisk satt seg på flyet og reist fra solfylte Spania til Manchester, hvor værvarselet for kommende uke viser mørke skyer og regn.
Ok da, så er det ikke Cristiano Ronaldo som vender hjem, men det er få United-fans som klager på kjøpet av Angel Di Maria.
Han blir den femte argentineren i United, og det dyreste kjøpet i engelsk fotball noensinne. United betalte dyrt, men samtidig er ikke klubben i seg selv like attraktiv som den var for ett-to år siden.
Madrid måtte også presse prisen såpass høyt for å rettferdiggjøre salget, ettersom 83,5 prosent av Real-fansen ønsket han skulle bli, ifølge en undersøkelse i avisa AS. Real prøver uansett å vinkle det hele opp mot hva som skjedde i fjor da de solgte Mesut Özil, men endte opp med å vinne Champions League for tiende gang.
For Real-president Florentino Perez handlet dette imidlertid om en stjerne som ikke solgte drakter verden over, mens Rodriguez solgte drakter verdt 20 millioner euro bare i løpet av de første 48 timene etter at han kom fra Monaco. Rodriguez har nemlig popstjerne-imaget som Di Maria ikke har, men personlig er jeg mer opptatt av det som skjer på banen av utseende, og mange i Madrid tenker det samme nå.
– Denne Real-stallen handler mer om navn enn om fotball-logikk, skrev en redaktør i AS da Di Maria gjorde seg klar til å dra til Manchester.
– Grunnen til at han ikke får bli er fordi han ikke selger drakter.
This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.
Annonse
United er imidlertid kun opptatt av det som skal skje i Manchester, og håper at Louis van Gaal kan gjøre Di Maria en enda bedre spiller enn han var på Bernabeu. 26 år gammel er han også en verdensstjerne i sin beste alder. Nei, han er ikke i Messi eller Ronaldos klasse – i alle fall ikke foreløpig – men i Madrid fikk han aldri den sentrale rollen han kommer til å få i United. Vit imidlertid at han også er en spiller som leverer i viktige kamper. Det gjorde han jevnlig for Real Madrid.
Han kommer samtidig med landsmannen Marcos Rojo, men hva med spillerne som er på vei ut av United? Eller de som allerede er borte?
Mange av dem ble kalt inn til et møte med Van Gaal, én og én. Det var lørdagen før seriestart, og manageren hadde bedt dem om å møte. Det ble som en rektor som ba om et ord med sine nervøse studenter. Det var ikke alle spillere som ble kalt inn, men alle med en usikker fremtid. Noen ble fortalt at de kan dra, og at de kunne be agentene sine om å finne nye klubber til dem – uten at det betyr at United slipper dem gratis.
I en ideell verden ønsker begge å spille for Unite4d, men de er også profesjonelle spillere som ønsker å spille så mye som mulig – og helst i sine foretrukne posisjoner.
Nani og Anderson, to dyre kjøp sommeren 2007, fikk begge vite at de kunne dra. Det samme fikk Wilfried Zaha høre, mens Marouane Fellaini og Javier Hernandez fikk vite at klubben ikke kom til å stå i veien hvis en passende avtale for dem kunne bli ordnet med en interessert klubb.
Det er imidlertid ingen av spillerne som offisielt er for salg.
Van Gaal følger i Fergusons fotspor, og snakker heller positivt enn negativt om sine egne spillere, siden det siste ville ødelagt for salgsprisen. Agenter og klubber er imidlertid blitt gjort kjent med hvilke spillere som er tilgjengelig, og spillere gjengir selvsagt samtalene sine med Van Gaal til rådgiverne sine, og sånn siver informasjon om møtene ut på ryktebørsen.
United sliter imidlertid med å bli kvitt spillere, siden mange av dem rett og slett tjener for bra. De eneste klubbene som kunne hatt råd til spillerne United vil kvitte seg med er de som ikke er interessert i spillere som presterte svakt for 7. plassen i Premier League forrige sesong. Derfor handler det om kompromisser – som ved at United betaler mesteparten av Nanis lønn mens hans er på lån i sin tidligere klubb, Sporting Lisboa.
Annonse
Den tiden da United-spillere kom med et kvalitetsstempel, som Barcelona- og Real Madrid-spillerne gjør det nå, er over. Dermed er de høye lønningene en ulempe i jakten på kjøpende klubber.
Marouane Fellaini var for eksempel på vei til Napoli, bare for at ankelskaden hans ødela. United måtte imidlertid møtt Napoli noe på veien i dekningen av lønna hans på 100.000 pund i uka, men det er verdt å merke seg at belgieren selv fortsatt mener at han har en fremtid på Old Trafford.
Nanis tilfelle er mer snodig.
Da han forlot Ullevi i Göteborg etter en treningskamp i august 2012 så spurte jeg ham om den nye kontrakten han ønsket i United. Det hadde bare gått ett år siden han ble kåret til Uniteds beste spiller, og den portugisiske kantspilleren sa at han ønsket ny kontrakt, men samtidig var United interessert i å selge ham allerede den gangen – delvis på grunn av hans høye lønnskrav. Klubben ville selge til Zenit St. Petersburg, og aksepterte også et bud på 25 millioner pund, noe som ville gitt en bra fortjeneste på de 17 millionene de kjøpte ham for fra Sporting Lisboa.
United gikk lei av Nanis avventende holdning da de tilbød ham den samme kontakten han hadde hatt på 80.000 pund i uka, i stedet for den kontrakten han ønsket på 125.000 pund.
Nani selv trodde tidligere at han kunne følge i landsmann Cristiano Ronaldos fotspor, med bedre og bedre avtaler hele tiden, men United var uenige. Formen hans rettferdiggjorde det ikke.
Zenits tilbud var derfor perfekt for United. De ønsket ikke at portugiseren skulle bli ut kontraktstiden (ut 2014) og så dra gratis. Nani var også venn med Zenits Bruno Alves, men Nani selv var ikke interessert i å dra til Zenit, selv om russerne tilbød ham en lønn som var nærmere den han selv ønsket.
Dermed endte det med at Nani ble, selv om han fortalte venner at han ville dra. Etter hvert skrev han også under på en ny kontrakt. Det siste var Uniteds måte å beskytte seg mot at han skulle dra gratis, men det gjorde samtidig Nani til en dyr spiller for de som var interessert.
– Vi trenger Nani. Han gir oss noe annet enn vi får fra de andre spillerne. Han er et vanvittig talent den gutten. Han har en fremtid her, så hvorfor skal jeg la ham dra?
Nani spilte imidlertid ikke nok, og da han gjorde det var han for variabel. Omdømmet hans dalte, og han ble uinteressant for de største klubbene. Sporting ønsket ham hele tiden tilbake, men den portugisiske ligaen er ikke på toppnivå. Nani er imidlertid glad for å reise «hjem» og vil motivere seg selv ved å forsøke å vise skeptikerne at han fortsatt kan. Det vil være litt av en prestasjon hvis han lykkes, men det kommer ikke til å skje i United. Hadde noen vært interessert i å betale for ham, hadde de fått ham nå.
Det beste United kan håpe på nå er at han er outstanding i Sporting slik at han blir en spiller som United kan hente en bra overgangssum på.
Annonse
This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.
Det er uansett interessant å se hvordan fans reagerer når en spiller drar. De mest hardnakkede kritikerne (og Nani hadde mange av dem) blir ofte litt rundere i kantene, og snakker heller om de positive minnene. Jeg hørte til og med fine ting om Bebe fra noen før han dro til Benfica, og det samme vil skje om Anderson drar. Fansen husker det gode. Ikke det dårlige – med unntak av når spilleren fortsatt er i klubben. Samtidig gjelder det motsatte gjerne for spillerne. Det er en større sjanse for at de er ærlige om sin egen form når de drar. Jeg møtte nylig Kleberson i USA, og han innrømmet nå at han var for umoden til å lykkes på Old Trafford.
Men selv om Nani var frustrerende å se på – en egenskap kantspillere er ekspert på – så vil de fleste huske ham på godt. Ikke vondt. Han vant en masse trofeer, forandret utfallet i kamper og en gang i 2011 var det bare Wayne Rooney som solgte flere drakter med navnet sitt på ryggen enn Nani. Til slutt ble han imidlertid ikke den fantastiske spilleren United-fansen håpet på.
Den spilleren vi alle nå håper Angel Di Maria skal bli.
On Di Maria & Nani
By: Andy Mitten
«Put him on a plane bring him back from Spain.» Manchester United fans have sung it for years, more in hope than expectations. But a star did eventually get put on a plane and flown from sunny Spain to Manchester, where the weather forecast this high summer week is for cloud and rain.
Ok, it wasn’t Cristiano Ronaldo, but few United fans are complaining about Angel di Maria being signed.
Madrid also had to get a high price to justify the sale, for 83.5% of their fans in an AS survey wanted him to stay. There are echoes of the sale of Mesut Ozil a year ago, one which club president Florentino Perez justified by Madrid receiving a huge fee and later by winning a much anticipated 10th European Cup.
As soon as James Rodriguez arrived at the Bernabeu in the summer, Di Maria was always going to be the fall guy, especially as he was asking for a increase to his €5 million a year wages to €8 million. To Perez, he wasn’t a star who sold shirts around the world. Rodriguez, according to Madrid, sold €20 million of shirts in the first 48 hours after his arrival from Monaco. He’s a good looking poster boy in a way that Di Maria isn’t, but I’d rather judge football on results and not physical appearances and many in Madrid felt the same.
This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.
Annonse
«This Madrid squad is designed by neon lights, not by footballing logic,» opined a stinging editorial in AS as Di Maria got ready to board the plane. «There’s no money for Di Maria to stay because he doesn’t sell shirts.»
United are concerned about what goes on in Manchester rather than Madrid. They hope Louis Van Gaal will make him an even better player than he was at the Bernabeu and, at 26, he’s a world class player in his prime. He’s not Messi or Ronaldo class – not yet, at least – but he was never the main man at Madrid like he could be at United. He’s a big game player who stood out when it mattered for Real Madrid.
He’s on the way in with his compatriot Marcos Rojo, but what of the players on the way out? Or those who’ve gone?
Several were called into Van Gaal’s room at Carrington one by one. It was the Saturday before the season started and the manager had requested to see them, the headmaster wanting a word with his nervous students.
Not every player was called to see the Dutchman, but the ones with uncertain futures were. Some were told that they were free to go and to inform their agents to help find them another club. Not that they’d be allowed to go for free.
Nani and Anderson, the two expensive summer signings from 2007, were told that they could leave, so too Wilfried Zaha. Marouane Fellaini and Javier Hernandez were told that the club wouldn’t stand in their way if a suitable deal could be done for them to go elsewhere.
No players are officially for sale and Van Gaal, like Ferguson before him, usually talks his players up and rarely says that they are leaving as it would drive any sale price down.
But agents and clubs know that players are available to go. Players repeat their conversation with Van Gaal to their advisors and the words seep into football’s grapevine.
United are struggling to offload players from a bloated squad because those players earn too much money. The only clubs who can afford the players United want to get rid of aren’t interested in those players who were poor performers in a side which finished seventh last season, so compromises need to be reached – as with United paying the majority of Nani’s wages for his loan at his former club Sporting Lisbon. Where once United was a stamp of quality which demanded a premium sell on like current Barcelona and Madrid players do, now they can work against the club.
Marouane Fellaini was set for Napoli, a move scuppered by his ankle injury. A compromise would have been reached around his £100,000 a week wages, though the Belgian still thinks he has a future at Old Trafford.
Nani’s case is odd. As he left the Ullevi in Gothenburg following a pre-season game in August 2012, I asked him about the new United contract which he was after. It was only a year after being named United’s player of the season and the Portuguese winger said that he hoped to sign one, yet United were happy to sell him that time – in part because of his extortionate demands. The club wanted him to sign for Zenit St Petersburg and accepted a £25 million deal, a good profit on the £17 million United paid Sporting Lisbon.
United had tired of Nani’s stance after they offered him a new contract on his old terms of £80,000 a week rather than the £125,000 that he demanded during negotiations. He initially thought that he could follow compatriot Cristiano Ronaldo’s contract curve, with improved deals each time. United didn’t agree because his form didn’t justify it.
Zenit’s offer was ideal for United. They didn’t want the Portuguese to run his contract down, which expired in 2014, and then leave for a lower fee. Nani was friends with Zenit’s Bruno Alves, but he scoffed at the idea of joining him, even though they could have paid him closer to the money he was asking United for.
Nani stayed, though he told friends that he wanted to leave. And he eventually signed a new contract. That was United’s way of protecting against him leaving for free, but it also made Nani an expensive player for any suitors to sign.
Nani didn’t play often enough and when he did he was too inconsistent. His stocked dipped as he slipped off the radar of the major clubs. Sporting, where he started out, wanted him back, but the Portuguese league is secondary. Nani is happy to go ‘home’ and will motivate himself by trying to prove doubters wrong. It will be some achievement if Nani can turn his career around. It’s not going to happen at United – the club would have sold him had anyone been willing to pay for him. The best hope now is that he’s outstanding for Sporting and becomes a player for whom clubs will pay United a serious fee.
This article is copyrighted to United.no. If it gets copied and pasted onto another website, we’ll act accordingly for copyright infringement.
It’s interesting how fans react when a player leaves. Harsh critics (and Nani had many) suddenly soften their stance and accentuate the good points of the departing individual. I even heard nice things said of Bebe before he moved to Benfica. The same will happy if Anderson goes. Fans remember the good over bad – except when the player is still at the club. The players, for their part, are more likely to admit their own faults once they’ve left. I met Kleberson recently in the United States and he admitted that he was too immature to succeed at Old Trafford.
Despite being frustrating to watch – wingers specialise in that – Nani will be largely remembered well. He won a lot of trophies, he changed games and at one point in 2011, only Wayne Rooney sold more shirts with his name on the back than Nani, but, ultimately, he failed to become the great player that United fans hoped he’d be.
