– Det var frustrerende

Mai 2012 var en tøff måned for Manchester United, og det skulle i tillegg vise seg å bli en tøff måned for Will Keane. På landslagsoppdrag for Englands U19-landslag pådro han seg en alvorlig kneskade som skulle vise seg å holde ham utenfor fotballbanen i nesten 16 måneder. Den Stockport-fødte spissen var ikke tilbake i aksjon for Uniteds reservelag før i midten av september.

20-åringen har én kamp for Uniteds førstelag, to færre enn tvillingbror Michael, og 479 færre enn navnebror Roy. Den kampen kom i ligaen mot Blackburn, da United tapte 2-3 mot Blackburn Rovers på Old Trafford.

Kneskaden gjorde veien til førstelaget tøffere, og unggutten innrømmer at det har vært tøft.

– Det var frustrerende mye av tiden. Det var ikke så vanskelig til å begynne med, siden du vet at du må møte problemet ansikt til ansikt. Du fokuserer på å gjøre små ting, sette deg små mål du kan klare, uansett om det er på sykkelen eller svømming, sier Keane til Inside United.

– Det verste var å se alle spillerne gå ut til trening. Heldigvis jobbet fysioterapeut Richard Merron en-til-en med meg stort sett hele tiden. Han holdt motet mitt oppe, hevet moralen, og var til stor hjelp.

Keane fikk støtte fra andre enn bare det medisinske apparatet. Klubbkaptein Nemanja Vidic, som selv fikk en alvorlig kneskade i desember 2011, var også en støttespiller for Keane.

– Nemanja hadde småproblemer på tiden, og han kom tilbake akkurat da jeg ble skadet. Han var akkurat begynt å komme over sin skade, som var den samme som jeg hadde. Han var veldig forståelsesfull, og vet hva som skal til for å komme tilbake på banen, så jeg snakket med han en del om det.

– Jeg snakket også med andre spillere mer generelt om innstillingen min til det, og hvordan en tilnærmer seg en langtidsskade. Men en gang en har en alvorlig skade så ser en litt nærmere på det, og en innser hvor mange toppspillere som har hatt motgang, kommet seg gjennom det, og returnert til samme nivå.

Keane har vist bra form for reservelaget i comebacket sitt, og har denne uken trent med det engelske U21-landslaget, som i går slo Finland med tvillingbror Michael på scoringslisten.

– Jeg føler meg bra fysisk, og kondisjonen er god. Det handler bare om å gjøre de små tingene riktig.

– I mine første kamper var jeg litt rusten, og jeg slet med timingen på pasningene mine. Det kommer etter hvert tilbake. Jeg har fortsatt målteften, så det er bra! Jeg prøver å score i hver kamp. Hvis jeg går av banen uten å ha scoret, er jeg alltid skuffet. Jeg setter høye krav til meg selv.