3-1 – Med John Aston jnr. (11) som tilskuer, header Brian Kidd (9) inn Uniteds tredje mål i finalen mot Benfica.
Skrevet av: Steinar Madsen.
Busbys drøm går i oppfyllelse
10 år etter den tragiske flyulykken i München i februar 1958, skulle Matt Busbys store drøm omsider bli til virkelighet.
Som første engelske representant, ble Manchester United kronet til Europas beste klubblag etter 4-1-seier over portugisiske Benfica i finalen.
Annonse
Veien til Wembley
Men før plassen i serievinnercupfinalen var et faktum, måtte Busbys lag gjennom fire dobbeltoppgjør mot motstandere av svært variabel kvalitet. Mesteparten av jobben ble gjort hjemme på Old Trafford, for på bortebane denne europacupsesongen klarte laget faktisk ikke å vinne en eneste kamp. Men hva gjorde vel det når formen foran egne fans var så bra som den var.
1. runde
Det hele startet i september 1967, med to mål hver av Denis Law og David Sadler hjemme på Old Trafford. Det førte til en enkel og oppskriftsmessig 4-0-seier over den lille Malta-klubben Hibernians. Da spilte det ingen rolle at returkampen, for øvrig på en knallhard bane i Gzira, endte målløs.
2. runde
I november ventet jugoslaviske Sarajevo, og igjen måtte United nøye seg med 0-0 på bortebane. Hjemme sørget imidlertid John Aston junior for en tidlig 1-0-ledelse før bortelaget ble redusert til ti mann. Når George Best så økte ledelsen var all spenning over. Selv om Sarajevo fikk inn et trøstemål på slutten, var United klare for kvartfinalespill.
3. runde
Polske Górnik Zabrze var gjester på Old Trafford i februar. De gjorde vertenes jobb enklere ved å sette ballen i eget nett etter en time. Deretter trygget den 18 år gamle Brian Kidd seieren ved å sette inn 2-0 i kampens siste spilleminutt.
Annonse
Den scoringen skulle vise seg å bli avgjørende for dobbeltoppgjøret, for selv om snaut 80.000 gale polakker heiet sine helter frem i returkampen, så maktet ikke Górnik å vinne mer enn 1-0. Sammen med Real Madrid, Juventus og Benfica, hadde United sikret seg plass i semifinalen.
Semifinalen
Bill Foulkes – tungen på vektskålen med sitt utlikningsmål mot Real Madrid.
Trekningen ga som resultat at United skulle møte Real Madrid på hjemmebane i første kamp. Der, foran 63.500 tilskuere, ga George Best rødtrøyene et greit utgangspunkt foran returen på Santiago Bernabéu, ved å sette inn kampens eneste mål. Returoppgjøret i Madrid ble en helt annen skål. Foran 125.000 elleville spanjoler gikk Real rett i strupen på sine gjester og scoret tre før pause! Alt virket tapt for United, selv om Zoco hadde kastet ut en slags livbøye med sitt selvmål på stillingen 2-0. Det så mørkt ut for Matt Busby og hans elleve utvalgte, som nå var kun 45 minutter unna å bli tilskuere til finalen.
«De leder med bare ett mål sammenlagt, så vi kan fortsatt klare det!»
11 år etter at Real Madrid var blitt for sterke i nettopp semifinalen, skulle United allikevel få sin revansj. George Best viste seg fra sin beste side i 2. omgang, og David Sadler headet inn en redusering. Dermed var det igjen full kamp. Det utnyttet United best. Mens nervene lå tykt utenpå hjemmelagets spillere sørget Bill Foulkes – av alle – for 3-3 og 4-3 sammenlagt. Dermed kunne Manchester United-spillerne jublende spasere til skredderen for å få sydd seg splitter nye finaledresser.
Selve Europacupfinalen skulle spilles på Wembley onsdag 29. mai, nøyaktig to uker etter bragden i den spanske hovedstaden. Motstander var det portugisiske mesterlaget Benfica, den formidable Lisboa-klubben som allerede hadde fire finaler, hvorav to seire, bak seg på 1960-tallet. Nå hadde de vunnet klart 3-0 sammenlagt over Juventus i sin semifinale. «Den sorte perle», selveste Eusébio, var mann for to av portugisernes scoringer, og mannen United måtte holde spesielt godt øye med.
På Wembley var 92.225 tilskuere samlet til fest. Og fest ble det; ja, et fyrverkeri, selv om det skulle ta sin tid før det tok skikkelig av.
De fremmøtte ble vitner til en målløs og noe skuffende 1. omgang, hvor United var i føringen spillemessig, og portugiserne nærmest et ledermål da Eusébios avslutning truet med å sende tverrliggeren langt opp på tribunen.
Annonse
Det var en betimelig advarsel, men United ristet fort av seg skrekken. Det skulle etter hvert betale seg i form av scoring.
Åtte minutter ut i 2. omgang ble David Sadlers innlegg fra venstre møtt av Bobby Charlton. Kapteinen timet opphoppet perfekt, og med et utsøkt hodestøt flikket han ballen inn i keepers høyre hjørne. 1-0 til Manchester United var egentlig intet mindre enn hva de for anledningen blåkledde fortjente etter 53 minutters spill.
Anført av Charlton, Best og Aston, fortsatte United å angripe og skape sjanser, men verken de tre eller noen av lagkameratene deres maktet å drepe kampen.
Det utnyttet Benfica, som slett ikke hadde tenkt å gi seg.
THE UNITED TRINITY: George Best, Denis Law og Bobby Charlton.
Nerver i helspenn
Med et kvarter igjen av ordinær tid, headet Torres ballen ned på foten til Jaime Graça, og i neste øyeblikk fløy et knallhardt volleyskudd forbi fingrene på en utstrakt Alex Stepney. Ballen boret seg inn i bortre hjørne, og dermed sto det 1-1. Den sitrende spenningen var gjenopprettet!
Og det kunne så lett ha gått fryktelig galt. Like før de 90 minuttene var omme, ble turneringens toppscorer Eusébio spilt fri. Akkurat i det øyeblikket ville bare de færreste ha våget å vedde penger på at «Den sorte perle» ville misbruke sjansen til å bringe det store troféet tilbake til Lisboa.
Det gikk da også et gisp over den berømte arenaen idet Eusébio dundret ballen hardt og nådeløst mot det 17,86 kvadratmeter store, rektangulære målet. Tiden syntes å ta en liten pause og sikten ble uskarp som om tåken hadde lagt seg som en grøt over arenaen. Én mann — og i dette tilfellet den aller viktigste, var imidlertid i stand til å holde hodet klart og blikket fast. Ja, United-keeper Alex Stepney stilte seg ikke bare i veien for den glohete lærkulen — han fanget den og holdt den attpå til i fast grep!
Eusébio kunne knapt tro det han var nærmeste vitne til. Selv i fortvilelsen over å ha misbrukt en gyllen sjanse, ble han i stum beundring stående og applaudere United-målvaktens usannsynlige matchvinnerredning.
Deretter fulgte 10 av de beste minuttene i Uniteds historie.
Ekstraomgangene
Annonse
93 minutter: George Best gjør det på egen hånd. Alex Stepney kaster ut og Kidds pasning finner Best. Han stormer alene mot mål, runder keeper og triller kulen inn i det tomme buret.
94 minutter: Før portugiserne har fått summet seg så smeller det igjen. Etter tre headinger frem og tilbake i feltet finner ballen for andre gang hodet til Brian Kidd. Derfra daler ned i portugisernes nettmasker. For en måte å feire 19-årsdagen sin på! Fra tribunene lød det unisont: «Happy birthday to you!»
En kneoperert Law følger Europacupfinalen i 1968 fra sin seng på sykehuset.
99 minutter: Kidd kommer seg fri på høyrekanten, Charlton møter ved første stolpe og beiner innlegget hans perfekt inn i nettet bak Benficas keeper.
10 minutter etter at Benfica kunne ha avgjort det hele til egen fordel i ordinær tid, ledet United plutselig 4-1.
Nå var det ingen vei tilbake for Eusébio & co. Matt Busby, spillerne hans og fansen kunne derimot slippe jubelen løs. Som første engelske klubb hadde Manchester United vunnet Europacupen for serievinnere.
P.S.: Uniteds angrepsstjerne Denis Law var kneskadet og utilgjengelig både i semifinalene og finalen. Da det hele ble avgjort på Wembley, hadde han nettopp gjennomgått en kneoperasjon, og måtte dermed nøye seg med å følge sine lagkamerater via tv-skjermen.
KAMPFAKTA
Benfica 1-4 (e.e.o) Man. United
Europacupfinale, 29. mai 1968 Wembley, 92.225 tilskuere Dommer: Concetto Lo Bello, Italia
