Ti store Rooney-øyeblikk

Wayne Rooney er klar for Everton.

Han har vært i United siden 2004, og har skapt mange gode minner for United-fansen – gjennom gode prestasjoner over tid, men også gjennom vakre øyeblikk og enkeltkamper.

Her ramser vi opp ti store Rooney-øyeblikk – og så kan du bruke kommentarfeltet til å fortelle oss hvem vi heller burde hatt med.

Debuten

Hvordan kan vi ikke nevne debuten?

Wayne Rooney kom til United med store forventninger på seg etter et imponerende Europamesterskap og en del lovende spill for Everton. Men det var et kjøp for fremtiden, og få forvente vel at den unge spissen skulle starte nedbetalingen av den høye overgangssummen så fort.

Tre mål, imponerende på hver sin måte, og det var omtrent umulig å ikke se for seg en lys fremtid for både klubben og spilleren.

Et mål i rent raseri

Noen spillere er det om å gjøre for motspillerne å plage, siden det i stor grad vil påvirke spillet negativt, mens andre må en være mer forsiktig med å terge. Villdyret våkner.

Rett i forkant av Wayne Rooneys fantastiske volleymål mot Newcastle i 2005 var scouseren rasende på dommer, og klarte heldigvis å bruke raseriet i kroppen til noe positivt.

For for et mål det var av Rooney. Ballen kom dalende ned, og i rent raseri bare banket han ballen i mål. Utagbart. Shay Given stod på riktig side av målet, men var likevel ikke i nærheten av å ta ballen.

Han har kanskje scoret enda viktigere mål, og mer kjente mål, men det er virkelig en nytelse å se ballen fly inn bak Given i Newcastle-buret.

Tittelen – endelig

2006/07-sesongen var Rooneys revansjesesong, etter at hans utvisning i VM gjorde at han ble en slags syndebukk. Kunne Rooney samarbeide med Ronaldo igjen? Det så ikke akkurat ut til å være noen problemer mellom dem da Fulham ble smadret i sesongstarten.

Rooney hadde sin mest produktive United-sesong hittil, med 23 mål i alle turneringer (fortsatt bare overgått av 2009/10 og 2011/12), og han var en svært viktig spiller i et United-lag der Ronaldo spilte en stadig større rolle, og samarbeidet mellom de to fungerte bedre og bedre.

Wayne Rooney har ikke prestert så godt mot gamleklubben Everton som vi kanskje hadde håpet, men han stod frem i den tøffe bortekampen på Goodison Park i april 2007. Everton ledet 2-0, og mange United-supportere begynte å frykte at ligatittelen skulle gå til Mourinhos Chelsea for tredje gang på rad, men United kom tilbake, og Rooney var spilleren som kjempet inn det viktige 3-2-målet, og den hoppende feiringen fremfor Everton-supporterne etterpå gjorde ham ikke akkurat populær den gang.

Rooney fikk endelig ligatittelen han hadde jaktet på etter at han kom til Englands største klubb.

Vinnermålet på Wembley

Rooney har scoret noen mål i finaler (både vanlige og i straffesparkkonkurranser), og da han avgjorde ligacupfinalen i 2010 var det svært passende. Rooney var i kjempeform, og det var for øvrig også Rooney som sendte United til finalen, med sin overtidsscoring i andre semifinalekamp mot City.

Villa tok ledelsen tidlig etter et straffespark av James Milner, før Michael Owen utlignet bare noen minutter senere.

Rooney scoret mange av målene sine med hodet på denne tida, og så også i finalen. Han headet på vakkert vis ballen i mål etter et Valencia-innlegg, og United vant på Wembley – noe som dessverre ble den eneste tittelen den sesongen.

Milans store mareritt

Forrige gang vi møtte Milan, i Champions League-semifinalen i 2007, scoret Rooney to mål i den første semifinalen (den første etter en lekker chipp fra Scholes, den andre på overtid etter å ha blitt frispilt av Giggs). Det 3-2-målet hadde egentlig fortjent et punkt for seg selv på denne lista, selv om det ikke ble avansement til slutt.

I 2010 ble det to mål i begge kampene mot Milan. I den første kampen vant United 3-2 på San Siro etter mål av Scholes og to headinger fra Wayne Rooney,  og United var dermed klare favoritter fremfor returoppgjøret. Men vi hadde slitt mot Milan før, og en viss nervøsitet var det å spore før oppgjøret likevel.

Rooney roet nervene da han nokså tidlig i kampen headet inn et Gary Neville-innlegg, og rett etter pause punkterte han oppgjøret med en kald avslutning som ga 2-0. To av banens andre giganter, Park og Fletcher, scoret også hvert sitt mål, men det var vanskelig å ikke gi mesteparten av æren for avansementet til Rooney. Han var blitt Milans store mareritt.

Det målet

Vi kunne ikke ha skrevet en sak som dette uten å ha med vinnermålet mot Manchester City i februar 2011. Det var en viktig kamp i seg selv med tanke på ligatittelen, det var et byderby og det var mot slutten av oppgjøret. Og ikke minst: Det var spektakulært!

Rooney hadde ingen god kamp, og det var ikke mange sekundene før målet at det gikk et kollektivt stønn på Old Trafford over en dårlig Rooney-touch. Men store spillere kan bidra med magi selv på dårlige dager, og det var nettopp det Rooney gjorde mot City den dagen.

Dermed ble han matchvinner.

Snuoperasjonen på Upton Park

Senere samme vår skulle United spille en svært viktig bortekamp på Boleyn Ground, ofte omtalt som Upton Park, og med en ligatittel som på ingen måte var i boks ennå, så var det mye nervøsitet blant Manchester United-supporterne når West Ham gikk opp til 1-0 etter et straffespark av Mark Noble.

For så å gå opp til 2-0 – igjen etter et Noble-straffespark – etter at 25 minutt var spilt.

United trengte at sine viktigste spillere stod frem, og heldigvis gjorde Rooney det. Først skrudde han inn et frispark med 25 minutter igjen av ordinær tid, før han fulgte opp noen minutter senere med et mål som ble skapt av en god førstetouch etter at han mottok ballen fra Valencia rett utenfor sekstenmeteren. Med litt over ti minutter igjen sendte han Robert Green feil vei med straffesparket sitt, fullførte hat-tricket, og hadde med det snudd kampen for United. Etter det igjen gjorde Hernández det mer komfortabelt for United med sin 4-2-scoring, men det var Rooney som var dagens mann.

Så får det heller være at han endte opp med en suspensjon på grunn av banning inn i et TV-kamera.

Senking av Liverpool

Det å bidra mot City har vært vanlig for Rooney, det er jo ingen spillere som kan matche scouseren i antall mål i Manchester-derbyet, men mot Liverpool har han vært avgjørende litt sjeldnere. Uten at det betyr at han har sviktet mot Liverpool, for han har tross alt scoret seks mål mot en klubb han som Everton-fan naturligvis alltid har mislikt.

Vi har valgt å trekke frem to ganger han var avgjørende mot Liverpool (selv om United vant de tre andre gangene han scoret mot Liverpool også).

Første gangen han avgjorde mot Liverpool, i januar 2005, irriterte han Anfield-publikummet stort med sin lett provoserende feiring fremfor The Kop.

Den andre anledningen vi velger å trekke frem, er Rooneys to mål mot Liverpool i februar 2012. En ting var at United kjempet om ligatittelen, en annen ting var at stemningen mellom klubbene var på sitt laveste nivå på svært lenge på grunn av Suárez/Evra-rasismesaken. Dette var første gang de to spillerne møtte hverandre siden den gang, og både United-spillere og United-supportere var svært opptatte av at Evra skulle gå seirende ut av den duellen.

Det gjorde han, mye takket være Wayne Rooney. Han scoret begge Uniteds mål i 2-1-seieren, og etter at Suárez provoserte Evra ved å ikke ta ham i handa før kampen, var det Evra sin tur å ta igjen etterpå – ved å feire ellevilt rett ved siden av uruguyaneren. Kanskje var det noe unødvendig, men det var mye følelser involvert.

Scoringen fra over 50 meter

Vi er ikke ferdige med mål på bortebane mot West Ham helt ennå, selv om vi allerede har skrevet om hat-tricket hans der i 2011.

Så veldig mye hadde vi ikke å glede oss over under David Moyes, men Rooneys scoring på Boleyn Ground våren 2014, er definitivt verdt å huske (det første, vel å merke, for han scoret også en noe mindre minneverdig 2-0-scoring i samme kamp).

Fra rundt 53 meter dunket Rooney ballen i mål, perfekt nok med David Beckham på tribunen.

Ashley Young sier nok som Brian McClair sa etter Beckhams scoring: Han kunne jo ikke unngå å score etter den pasningen …

Rekordmannen

De siste årene har vi ant at det gikk mot dette: Wayne Rooney var på vei til å bli Uniteds mestscorende spiller noen gang.

Da det skjedde, så var det på en dårlig United-dag. Et Juan Mata-selvmål ga Stoke ledelsen mot United i januarkveldskampen i Stoke, og United så ikke ut til å klare å utligne. Lee Grant i Potters-buret var i veien, og United var verken veldig effektive eller veldig sjanseskapende, og den kombinasjonen gir sjeldent gode utslag i målprotokollen.

På overtid fikk United frispark i fin innleggsposisjon, men innbytter Rooney plasserte den heller vakkert i krysset. Det så merkelig enkelt ut.

På grunn av poengtap fikk det ikke feiringen det fortjente, men det var definitivt et stort øyeblikk for både Rooney og United. Han endte til slutt på 253 mål for Manchester United, mens Sir Bobby står med 249 tellende mål.

Mener du vi heller burde valgt finalescoringen i Champions League (selv om det ble tap)? Noe av det han har gjort for oss mot Arsenal? En av gangene en av lobbene hans faktisk fungerte? Ligacupfinalen i 2006? Eller noe annet vi rett og slett har glemt helt i farten? Bruk kommentarfeltet under!

Deler av denne saken ble publisert første gang på united.no i 2014.