Fem av de beste

Gary Neville og Sir Alex Ferguson har begge omtalt Villa Park som en svært god stadion for Manchester.

– Villa Park ser bare ut til å være en stadion som passer oss. Jeg kan ikke fortelle dere hvorfor, men vi spiller alltid godt der. Det handler ikke om å være heldig. Noen ganger får en en stadion som bringer hell for deg, men det som er med Villa Park er at vi vanligvis spiller god fotball der, uttalte Ferguson for noen år siden, og han hadde tidligere også omtalt Villa Park som en lykkestadion da United nektet å flytte FA-cupsemifinalen i 2003/04 mot Arsenal fra Villa Park til Cardiff.

Neville og Ferguson har et poeng. I Premier League-æraen har Manchester United bare tapt to ganger på Villa Park, og United har ikke tapt noen av de 18 siste ligaoppgjørene på Aston Villas hjemmebane.

Under kan du lese litt om fem viktige kamper United har spilt på Villa Park.

Det hadde gått seks år siden forrige trofé for Manchester United, noe som åpenbart var altfor lang tid. Nå var det klart for semifinale i FA-cupen mot Arsenal, og kampen skulle spilles på Villa Park.

United hadde bare vunnet FA-cupen én gang de siste 20 årene, noe som selvsagt ikke var bra nok for en klubb som United, og for å komme til finalen måtte Arsenal slås, og det var London-laget som tok ledelsen ved Tony Woodcock.

Denne United-utgaven var en gjeng med tøffinger, og to av de snudde kampen: Først kjempet Bryan Robson inn utligningen, og 20 minutter før slutt scoret Norman Whiteside det som skulle vise seg å bli vinnermålet.

I finalen trengte United omkamp mot Brighton etter å ha spilt 2-2 (United-målene ble scoret av Frank Stapleton og Ray Wilkins), men endte opp med å vinne trofeet etter 4-0-seier i omkampen. Robson (som scoret to) og Whiteside kom begge på scoringslista, mens Arnold Muhren scoret det siste på straffespark. Ron Atkinsons første tittel med Manchester United, og den ville ikke vært mulig uten snuoperasjonen på Villa Park.

Aston Villa 3-1 Manchester United, 19.08.1995

Hvorfor i alle dager tar vi med et tap, lurer kanskje enkelte på? Og attpåtil et tap i en sesong vi uansett vant ligaen, slik at det ikke fikk noen negative konsekvenser?

Jo, denne kampen vil for alltid være husket som triggeren for Alan Hansens legendariske kommentar «You can’t win anything with kids». Etter at ligagullet røk på sesongens siste dag i 1994/95, tok Ferguson en sjanse ved å la populære Mark Hughes, Paul Ince og Andrei Kanchelskis forlate klubben, og inn kom ingen spillere av betydning, for nå skulle unggutta satses på. Nå var det fortsatt nok av rutine i laget, men Alan Hansen var svært kritisk til avgjørelsen om å ikke erstatte Hughes, Ince og Kanchelskis, noe som kulminerte i denne kommentaren.

Dwight Yorke scoret det ene målet for Aston Villa, mens David Beckham scoret Uniteds trøstemål mot slutten av kampen.

Manchester United 2-1 Arsenal, 14.04.1999

Semifinale i FA-cupen. Ja, egentlig var det jo to kamper, for først spilte United 0-0 mot Arsenal på Villa Park, i en kamp som inneholdt en svært kontroversiell annullering av et United-mål. Den gang var det surt, men i ettertid må vi vel nesten bare være glade for at det gikk som det gikk, siden omkampen ble en slik herlig kamp.

Den hadde jo alt. Flotte mål, ny annullering av scoring, straffebom, ekstraomganger, rødt kort… Det kan ikke være mange kamper som overgår denne.

David Beckham ga United ledelsen med et flott langskudd, før Dennis Bergkamp utlignet på samme måte for Arsenal med litt over 20 minutter igjen. Så trodde Anelka at han hadde scoret vinnermålet for Arsenal, og jublet ellevilt, og det samme gjorde Arsenal-fansen. Det bare noen få hadde oppdaget var at linjemannen (korrekt) hadde vinket for offside, og jubelen stilnet.

Men så ble Roy Keane utvist, og United var i trøbbel igjen, og på overtid fikk Arsenal straffespark. Heldigvis reddet Schmeichel Bergkamps straffe, og drømmen om trippelen levde videre. Og apropos drøm: Det Ryan Giggs plutselig gjorde i ekstraomgangene virket kanskje som en drøm, men det var virkelighet, og vi trenger ikke en gang å beskrive målet. Dere vet jo alle hvordan det var allerede, så legendarisk er målet.

Høydepunkter fra kampen: 

Aston Villa 2-3 Manchester United, 06.01.2002

Nok en FA-cupkamp, men denne gangen var det ikke i en semifinale, det var heller rett og slett en bortekamp mot Aston Villa i tredje runde av FA-cupen.

United stilte sterkt, men lot Ruud van Nistelrooy sitte på benken fra start. Da Ian Taylor ga Aston Villa ledelsen, ble Ruud sendt i oppvarming, men også det neste målet kom fra Aston Villa. Eller, egentlig fra Phil Neville, som med sitt selvmål ga Villa en tomålsledelse.

Men United gir jo ikke opp, spesielt ikke på Villa Park. Van Nistelrooy kom inn, men det så ikke ut til å ha noen voldsom effekt. Før det plutselig eksploderte. Ole Gunnar Solskjær scoret et herlig mål, og det kickstartet comebacket, og mindre enn fem minutter senere stod det plutseleg 3-2 til Manchester United etter to finfine mål av Van Nistelrooy.

Se de magiske minuttene i videoen under.

Aston Villa 0-3 Manchester United, 23.12.2006

To mål av Ronaldo, og ett av Scholes, ga nok en oppskriftsmessig seier til Manchester United på Villa Park, Uniteds åttende strake seier på Villa Park i alle turneringer.

Kampen er ikke tatt med her fordi den, i likhet med denne lørdagens kamp mot Villa, er den siste kampen før jul. Den er tatt med fordi det ene målet var så ekstremt spektakulært.

Med to Ronaldo-mål skulle en kanskje tro at det ville vært portugiseren som stod for målet som passet den beskrivelsen, men Paul Scholes er nå en gang Paul Scholes, og det er vel kanskje bare kompisen Ryan Giggs som har scoret et mål på Villa Park som kan måle seg med dette.

For et treff!

Har du andre forslag? Bruk gjerne kommentarfeltet under!