«Den perfekte innbytteren i en kamp som dette»

La oss ta det med en gang: Manchester United-kvinnene har ikke hatt en vanskelig vei til denne finalen.

Dette er lagene United har slått på veien til Wembley:

• Sunderland (B)
• Durham (H)
• Lewes (B)
• Brighton & Hove Albion (H)

Tre lag som i skrivende stund er på nedre halvdel av nivå to, og laget som for øyeblikket er helt nederst i toppdivisjonen (riktignok med ny manager + lave skuldre siden det ikke trengte å bekymre seg for ligaen her).

Likevel: United kan ikke gjøre noe annet enn å slå de lagene som trekkes ut av bollen med alle trekningsballene, og som dermed ender opp med å stå på motsatt banehalvdel. United har gjort sin jobb, og har hatt den nødvendige flaksen de ikke har hatt i andre sesonger, hvor United har hatt mange tøffe trekninger.

Denne gangen var det vår tur til å ha flaks, og United var såpass store favoritter i denne kampen at jeg ikke var spesielt nervøs på forhånd. Jeg burde kanskje ha vært det, viste det seg, men det gikk bra til slutt.

Selv om det å kvalifisere seg for denne finalen ikke er så imponerende isolert sett, med tanke på det vi skrev over om den enkle veien til finalen, så kan det uansett ha stor betydning for klubben. Dette handler i stor grad om å være et attraktivt sted å være: både for spillerne som allerede er i klubben – United har en del spillere på utgående kontrakter – men også for spillere United prøver å hente inn.

At United nå skal spille en FA-cupfinale på Wembley vil – i alle fall om United ender opp med å vinne den – sende et tydelig signal om at dette er et sted hvor en kan kjempe om troféer. At en ikke må gå til de såkalte «tre store», Chelsea, Arsenal eller City, for å gjøre det. 

Som vi har gjentatt til det kjedsommelige tidligere så er det nok likevel enda viktigere med en Champions League-plass. Det kan være nøkkelen til fremtidens suksess, rett og slett.

Onsdag kveld spiller United mot Arsenal i ligaen, i det som er en av United-historiens viktigste kamper på kvinnesiden, om ikke den viktigste. Ikke bare vil et godt resultat bety mye for Uniteds jakt på en Champions League-plass, men det kan også gjøre at United må bli tatt seriøst i kampen om ligagullet også.

At Marc Skinner likevel gikk for det han ser på som sin sterkeste ellever mot Brighton, et lag United vanligvis kan slå uten å gå ut av førstegir, viser uansett hvor viktig han mente denne FA-cupsemifinalen var.

Mye nervøsitet, men noen spillere holdt hodet kaldt

Det var tydelig på mange av spillerne også at dette var en viktig kamp, for United virket litt preget av nervøsitet i den første omgangen, og Brighton gikk til pause med en ledelse. United hadde tydeligvis godt av pausen, hvor Skinner snakket om både intensitet og fokus, og det tok mindre enn 50 sekunder av andreomgangen før United utlignet.

Jeg tror ikke at det var tilfeldig hvilke spillere som leverte målpoeng i Uniteds snuoperasjon:

• Leah Galton: Har trolig et mer avslappet forhold til fotballens betydning enn mange av sine lagvenninner. Vi snakker jo om en spiller som ville spilt på det engelske landslaget om hun ikke hadde droppet landslagsspill fordi hun selv føler at hun trenger de pausene fra fotballen når andre er opptatt med landslagsspill.
• Katie Zelem: Kapteinen slo til med to målgivende pasninger. Hun får innimellom kritikk fra en del supportere, men hun er ofte nest sist på ballen i storkampene. Skinner roste Zelem etter kampen for roen hun viste både i pausen og i avgjørende situasjoner mot slutten av kampen.
• Alessia Russo: Om Zelem ofte er nest sist på ballen i storkampene, så er Russo som regel aller sist på ballen. Det var alt annet enn overraskende da hun scoret 2-1-målet. At hun ble ofret etter at Brighton utlignet til 2-2 like etterpå var derimot overraskende, men Skinner forklarte etter kampen at det handlet om at Russo spilte en del i landskampene nylig også, og at de trenger henne klar til både onsdagens kamp mot Arsenal og resten av innspurten.
• Rachel Williams: Kom inn for Russo, og Williams er den perfekte innbytteren i en kamp som dette. Mens andre viste tegn på litt nervøsitet, så var det absolutt null tegn til det fra Williams. 35-åringen har scoret en rekke viktige mål i sin karriere – inkludert et viktig utligningsmål på overtid i FA-cupfinalen i 2012 (som hennes Birmingham endte opp med å vinne mot Chelsea), og hun har etter hvert blitt kjent for å holde hodet kaldt i viktige øyeblikk mot slutten av kamper, noe hun altså også gjorde her. Kanskje kan det bli nok et finalemål for veteranen? Det er 12 år siden hun ble kåret til sesongens beste spiller (i hele toppdivisjonen) av spillerne selv, og selv om hun ikke er blant de aller beste nå, så er hun fortsatt fullt i stand til å spille en avgjørende rolle i viktige fotballkamper. Skinner kommer ikke til å være redd for å bytte henne inn på Wembley heller.

I tillegg leverte Ona Batlle selvsagt en målgivende pasning siden Ona Batlle nesten alltid leverer målgivende pasninger, spesielt på hjemmebane. Det er knapt nevneverdig mer. Kanskje vi må begynne å omtale målgivende pasninger fra den spanske høyrebacken i parenteser fremover?

Nå må United krysse fingrene for Aston Villa

Om United hadde flaks på veien mot finalen, så er det selvsagt like lov til å ha flaks med selve finalen. Det er nemlig stor forskjell på de mulige finalemotstanderne Aston Villa og Chelsea, som søndag ettermiddag møtes i Walsall (hvor Villa-kvinnene spiller de fleste av kampene sine) for å kjempe om å bli Uniteds finalemotstander.

Marc Skinner krysser trolig fingrene for at Aston Villa sjokkerer Chelsea, og tar seg til finalen. Villa er et meget godt lag, men Chelsea er uansett på et helt annet nivå. De har enormt med finaleerfaring, og har attpåtil en bunnsolid statistikk mot United, spesielt etter at Marc Skinner tok over fra Casey Stoney.

Hvis det skulle bli Chelsea, så finnes det selvsagt ingen bedre steder å bryte en slik rekke enn på Wembley, men Emma Hayes’ lag ville vært soleklare favoritter.

Med Villa som finalemotstander ville kanskje ikke signalet United sendte ut til konkurrenter og spillere vært like sterkt ved en eventuell seier, men selv om sånt er viktig nå som United bygger seg opp, så handler jo uansett fotball om mye mer enn hvilke signaler en sender ut.

Hvis Katie Zelem ender opp med å løfte cuptroféet på Wembley i midten av mai, så kommer hun ikke akkurat til å tenke på hva dette betyr for Uniteds jakt på nye spillere, eller på hvilke lag United har møtt på veien. 

Det vil i så fall – selvsagt – være det største øyeblikket i Uniteds kvinnelags historie.