Van Gaal kommer ikke til å endre tilnærming. Selv etter den siste tids fokus på målmangel, og til tross for WBAs manglende offensive slagkraft, stilte Van Gaal fortsatt med to holdende midtbanespillere. Om han ikke stiller mer offensivt hjemme mot WBA så kommer han aldri til å gjøre det.
Lingard blomstrer videre. Var Uniteds beste i midtuka, og var det her igjen, og rettferdiggjorde Van Gaals avgjørelse om å starte ham.
Uniteds solide forsvar. Du må tilbake til 21. oktober borte mot CSKA for å finne forrige baklengsmål. Van Gaal har fått det til defensivt, selv om United fortsatt er noe målsky. Chris Smallings ry blir stadig bedre, mens Marcos Rojo har hjulpet med å redusere savnet etter Shaw.
Slutten på landslagspauseforbannelsen. United har gått inn i de to siste landskamppausene med tap, men slipper nå å bruke to uker på å irritere seg på et nederlag.
Lindegaard er fortsatt på Old Trafford-benken. Dansken har skiftet klubb, men var i går i kjente omgivelser.
Hvor mange Manchester United-fans vil være fornøyd med en 21. ligatittel om det blir vunnet på Louis van Gaal-måten? De fleste ville nok akseptert det, så kanskje er kritikken av manageren i overkant.
Men vi kan ikke legge skjul på at dette ikke akkurat var en briljant forestilling. Den trengte et fint Jesse Lingard-mål og et sent Juan Mata-straffespark for å sikre poengene. Men det vesentlige er at Van Gaals menn vant, og det er det som gjelder her.
Lørdag var det applaus og «oohs» og «aahs», og ikke noe mytteri fra tribunen [som det var klar antydning til mot CSKA, red.anm.]. United dominerte fra start, og viste nok til å antyde at det var de som ville score først.
Fotballen sliter fortsatt med å bergta oss, men den viser seg å være effektiv nok. United beveget seg nærmere City og Arsenal på toppen av tabellen med en seier som kan karakteriseres som stadig mer typisk for Louis van Gaal.
Annonse
Under Van Gaal forvandler United seg gradvis til noe helt annet enn det underholdende laget de for det meste var under Sir Alex Ferguson, noe som gir resultater, men som vil fortsette å irritere tradisjonalister oppslukt av en dypt nedfelt kultur for eventyrlig angrepsfotball.
Defensivt er det lite å klage på, men offensivt er det fortsatt mye å sette fingeren på. Ikke rart Lingards første mål ble så varmt applaudert. Det var et sjeldent lys i mørket, men West Bromwich og Saido Berahino burde virkelig ha utlignet før Matas straffespark pyntet på resultatet.