– Som en familie som har blitt gjenforent i julen

James Ducker, The Telegraph 

Ikke så dårlig til et «virus» å være. Ikke dårlig for en som skal ha manglet karakter og modenhet. Ikke så dårlig levert fra en angrepsspiller som ikke ville vært i klubben lenger hadde Mourinho fått viljen sin i sommer.

Frigjøringen av Paul Pogba, Marcus Rashford og Anthony Martial i kjølvannet av Mourinho-sparkingen fortsetter å gi frukter, på en ettermiddag hvor Old Trafford igjen ble påminnet hvordan angrepsfotball virkelig ser ut.

Tre kamper, like mange seiere, 12 mål – det er som en familie som har blitt gjenforent i julen etter en tung periode.

Avstanden opp til fjerdeplassen er fortsatt åtte poeng, og Solskjær har åpenbart en massiv oppgave over seg når vi nå går inn i den andre halvdelen av sesongen, men objektivet virker ikke lenger umulig å nå.

I alle fall ikke når Rashford leder an som han gjorde på topp, når Martial stadig finner kanalene og skaper sjanser, eller når Pogba er bestemt på å forme hele kampen i sitt bilde.

For andre kamp på rad scoret Pogba to mål, og han var ikke langt unna hattricket sitt.

Pogba var faktisk så selvsikker på at han vil score igjen at han øvde på feiringen sin under oppvarmingen. Supportere tolererer sånt så lenge han leverer varene på banen. Dette var en kveld alle koste seg, ikke minst Rashford og Martial, og til og med Romelu Lukaku som ikke brukte lang tid på å bli smittet av Solskjær-effekten han og.

Jamie Jackson, The Guardian 

Mot slutten av oppgjøret mot Bournemouth var Old Trafford-lydnivået kanskje på det høyeste i senere tid. Supporterne sang «20 times» for å minne alle på antallet titler klubben har.

Supporterne gjenkjente måten laget deres feide Bournemouth av banen på, og eventyret under Solskjær fortsetter etter tre svært imponerende kamper. Det er en ny selvtillit i klubben, og ikke engang Baillys røde kort la en demper på stemningen denne kvelden.

Ved å beholde Rashford på topp, og Lukaku på benken, ga Solskjær et hint om hvordan han ønsker at sitt United skal angripe: med et mye større samspill mellom 10-eren og 9-eren på banen. Innen tre minutter viste Rashford hvorfor, da han driftet ut til høyre og etterlot Nathan Aké hjelpesløs, så hamret han ballen inn i feltet hvor Pogba hadde sneket seg i riktig posisjon. 

Dette var en perfekt start på kampen, fra en situasjon tatt rett ut fra Busby-Ferguson-håndboka: kjapp, direkte og leken fotball. Like etter holdt United på å gjenta suksessen. United viste en kampånd vi ikke har sett siden Ferguson ga seg i 2013.

The Times, Paul Hirst 

Romelu Lukaku gjorde intensjonene sine klare med en gang han kom på banen. Han sto høyt i banen, plasserte seg mellom Bournemouth-stopperne og viste tydelig at han ville ha ballen foran seg – i bakrom.

På mange måter, så var det et rart syn. De siste 18 månedene har United-supportere blitt vant til å se Lukaku dypt i banen, med ryggen mot mål. Han ville dempe ballen på midtbanestreken, for å så gi ballen til Nemanja Matic – eller en av de andre midtbanespillerne under Mourinho som eventuelt ville befinne seg der.

Det var ikke alltid slik at førstetouchen satt, men ofte ville Lukaku få til akkurat dette. Spille ballen tilbake – så United kunne bygge opp et angrep fra dypet.

Problemet var at det var en kjedelig, langsom og alt for metodisk måte å angripe på. I alle fall for en supportergruppe som er oppvokst med spillere som Solskjær som ville komme seg i bakrom for å hamre ballen i mål.

Det er dette Solskjær nå ønsker fra sine spisser, og det var tydelig fra det sekundet Lukaku entret banen.

Grunnen til at Lukaku har endret spillet sitt er enkel. Han må endre det for å overleve. Hvis han skulle gått tilbake til å bare være en target man, så vil han ikke overleve under Solskjær.

Det er ikke sånn nordmannen ønsker å spille.

Etter to mål i Lukakus fravær, var det alltid klart at Rashford ville starte på bekostning av belgieren på søndag.

De gode nyhetene for Lukaku, er at han nå har en trener som er villig til å hjelpe han.