Datoen er 3. mai 1993; det er en strålende flott Bank Holiday Monday, og Old Trafford er dekket til fest. United-fans, gammel som ung – i alle farger og fasonger, kommer strømmende nedover Warwick Road i retning mot Drømmenes teater.
Sånn sett minner dette sterkt om enhver kampdag i Manchester M16. Her er vi allikevel vitner til en høyst spesiell anledning.
Det hele startet egentlig dagen før, da Oldham overraskende nok gikk seirende ut av møtet med rødtrøyenes eneste gjenværende tittelutfordrer, Aston Villa. Resultatet av det oppgjøret satte en matematisk bom for Birmingham-klubbens tittelambisjoner. Isteden kunne Manchester United utropes til årets ligamestere.
– LET THE BUBBLY FLOW! Brian McClair, Paul Parker og Ryan Giggs i festhumør.
Nå, for første gang på 26 år – helt siden 1967, skal fansen få se laget sitt bli kronet og overrakt historiens første Premier League-pokal.
Annonse
Men aller først skal gjestene fra Blackburn Rovers settes på plass.
Det skal snart vise seg enklere sagt enn gjort. Kenny Dalglishs blåhvite mannskap har åpenbart ikke forstått at denne dagen skal stå i festlighetenes tegn – vel å merke for Manchester United. Tvert imot, for knapt åtte minutter etter at dommer Jim Borrett har satt det hele igang, blåser ballen som et prosjektil inn i Peter Schmeichels venstre kryss.
Infernoet av lyd fra et hjemmepublikum i karnevalsstemning settes kontant på «mute» idet Kevin Gallacher lurer Gary Pallister og setter Stuart Ripleys innlegg kontant opp i nettaket bak en forfjamset United-målvakt. Isteden for å bidra til festen, fremstår Blackburn som skadefro festbremser. En bekymret Alex Ferguson klør seg på haken.
Giggsy til unnsetning
Men snart er det igjen full rulle blant de vel 40.000 heldige som har klart å skaffe seg adgangstegn til et Old Trafford under ombygging. Og, best av alt, Alex Fergusons hake klør ikke lenger.
19 år gamle Ryan Giggs banker et frispark direkte inn i vinkelen fra 25 meter. Ekstasen på tribunene er gjenopprettet, og siden kan ingenting stoppe våre røde helter.
Like før kampen er en time gammel, spilles Paul Ince igjennom og sender United i ledelsen. Og så, like før slutt, er det Gary Pallisters tur. Den lange midtstopperen er den eneste av Uniteds faste utespillere som ikke har tegnet seg på scoringslisten til nå i sesongen, men når dommeren blåser for frispark like utenfor Rovers-feltet, får han sjansen. Han legger ballen til rette og feier deretter frisparket gjennom muren og inn i Blackburn-keeper Bobby Mimms’ venstre hjørne. Pallisters elleville utbrudd bærer klart bud om at han er like overrasket som alle andre – inkludert Alex Ferguson. Manageren står på sidelinjen og holder på å le seg ihjel, fortsatt usikker på om han har sett riktig.
Deretter er det klart for det store høydepunktet – pokaloverrekkelsen, med kaptein Steve Bruce og tidligere kaptein Bryan Robson i hovedrollen. Til øredøvende jubel tar de to imot det store ligatroféet på vegne av klubben, det første Premier League-troféet i det som snart skal bli en lang, lang rekke.
Og festen? Den fortsatte til langt ut i de små timer – i midten av august en gang …
STEVE BRUCE og BRYAN ROBSON med historiens første Premier League-pokal.
United 3-1 (1-1) Blackburn
Premier League, 3. mai 1993 Old Trafford, 40.447 tilskuere
08. min.: 0-1 Gallacher 21. min.: 1-1 Giggs 59. min.: 2-1 Ince (Cantona) 90. min.: 3-1 Pallister
United: Peter Schmeichel; Paul Parker, Steve Bruce, Gary Pallister, Denis Irwin; Lee Sharpe (Bryan Robson, 46.), Paul Ince, Brian McClair, Ryan Giggs; Eric Cantona, Mark Hughes
