Historiske oppgjør

Manchester United og Arsenal har utkjempet mange spektakulære slag. Her er noen av dem.

Publisert Sist oppdatert

United har hatt store nedturer mot Arsenal.  FA-cupfinaletapet i 1979, da United kjempet seg tilbake fra 2-0 til 2-2 for så å se Arsenal score 3-2 rett før slutt. Tapene i 1997/98-sesongen. Da Wiltord sikret Arsenal seriegullet på Old Trafford våren 2002. Ruud van Nistelrooys straffebom på overtid. Finaletapet i FA-cupen i 2005.

Men denne saken skal handle om høydepunkter heller enn nedturer. Her er noen utvalgte dueller mellom Manchester United og Arsenal opp gjennom historien.

Siste kamp på engelsk jord for Busby Babes

1. februar 1958 spilte Matt Busbys unge lag det som skulle bli den siste kampen på engelsk jord før laget brutalt ble revet fra hverandre. Men for en kamp det var. Det stoppet ikke før det stod 5-4 – til bortelaget. Duncan Edwards, Bobby Charlton og Tommy Taylor gav United en 3-0-ledelse, men Arsenal svarte med tre raske mål. Dennis Viollet og Taylor ordet 5-3, før Arsenal reduserte igjen. Men utligningsmålet kom aldri. Arsenal 4-5 Manchester United.

Sharpes hat-trick

Før kampen i seg selv blir diskutert, må litt av det som hadde skjedd før bli nevnt. Det hadde vært dårlig stemning mellom klubbene etter en hevnaksjon fra David Rocastle etter en Norman Whiteside-takling i 1987, og 20. oktober 1990 nådde stemningen et bunnpunkt. Det ble masseslagsmål, og begge lagene fikk poengstraff og bøter. Skjebnen har humor, så lagene ble trukket mot hverandre i ligacupen måneden etterpå. United spilte en kjempekamp, og spesielt 19-åringen Lee Sharpe stjal showet med sitt hat-trick. Clayton Blackmore, Mark Hughes og Danny Wallace scoret de resterende tre målene i en svært solid seier på Highbury.

«…it’s a wonderful run from GIGGS!»

Manchester United v Arsenal

Keane-dobbel ordner seier

Roy Keane og Patrick Vieira hadde utviklet seg  til en rivaliseringen en knapt har sett maken til, så hvordan kan en unngå å nevne denne kampen? Arsenal tapte ikke akkurat ofte på Highbury, og da Fredrik Ljungberg gav Arsenal ledelsen, så fryktet United-fansen det verste. Men etter en times spilt utlignet Keane, og få minutter før slutt avgjorde han like godt også. Arsenals første hjemmetap på 20 måneder.

6-1

Et siste desperat forsøk fra Arsenal om å kaste seg inn i tittelkampen, skulle det være. Men United sendte dem tilbake til London som slakt. Dwight Yorke hadde scoret hat-trick etter 22 minutter, og scoringer fra Roy Keane og Ole Gunnar Solskjær gjorde at United hadde fem før pause. Da var det ikke så farlig at Arsenal hadde utlignet til 1-1 etter et kvarter. Etter pause roet det seg ned, men rett før slutt scoret Teddy Sheringham (en spiller Arsenal-supporterne ikke kunne fordra), og det endte 6-1. Det var umulig å se noen vei tilbake i tittelkampen for Arsenal.

Tittelkampen i 2002/03

Tittelen skulle tilbake til Old Trafford, men Arsenal ledet store deler av sesongen. Arsenal ledet med seks poeng før møtet i desember 2002, og det var ingen tvil om at det var en viktig kamp. Phil Neville spilte sannsynligvis sin beste kamp noen gang for Manchester United i Roy Keanes fravær, mens to midtbanekolleger i Paul Scholes og Juan Sebastian Véron ordet seier med sine to scoringer. I april møttest lagene igjen, og den kampen kunne bli helt avgjørende. Med Arsenal-seier var det ingen tvil om hvor initiativet lå, med United-seier hadde United tatt over kontrollen.

United tok ledelsen etter et mål av Ruud van Nistelrooy, før Arsenal snudde det etter pausen etter mål fra Bergkamp og Henry. Målet til Henry var en soleklar offside, og om det hadde avgjort ligagullet ville det vært svært kontroversielt. Heldigvis utlignet Ryan Giggs rett etterpå. Sol Campbell ble utvist mot slutten etter en albue på Ole Gunnar Solskjær, men det ble 2-2. Et viktig poeng, og det var Arsenal som rotet i tida etter kampen. Et Martin Keown-selvmål mot Bolton gav United alt iniativet, og da Arsenal tapte mot Leeds var Uniteds seriegull sikret.

2004/05 – det når kokepunktet

Arsenal hadde spilt 49 ligakamper uten tap, en av dem var da Van Nistelrooy bommet på straffe på overtid, og Martin Keown og andre Arsenal-spillere hånet nederlenderen etter straffebommen. United ble snytt for en straffe denne oktoberdagen i 2004, men kunne ikke klage på det etter å ha fått en billig straffe selv. Ruud fikk sjansen igjen, med mindre enn 20 minutter igjen på kampuret, og han satte den kaldt i mål. Sjelden har vel United-fansen unnet en spiller et mål på den samme måten. Nyinnkjøpet Wayne Rooney, som skaffet straffen, punkterte kampen kort tid før slutt. United hindret Arsenal i å klare 50 ligakamper uten tap. Det var etter denne kampen at det ble slåsskamp selv etter at laga hadde gått av banen, og en pizza ble kastet på Sir Alex Ferguson. Kampen ble døpt The Battle of the Buffet.

Arsenal v Manchester United

2008/09

Endelig skulle lagene spille mot hverandre i Champions League, og det i semifinalen, det var bare så synd at Keane og Vieira var borte. Etter en 1-0-seier på Old Trafford, hyggelig nok med mål fra John O’Shea igjen, var det helt åpent før returkampen. To kjappe United-mål (Park, Ronaldo) roet nervene, før Ronaldo senere i kampen punkterte det. Arsenal reduserte på straffespark, men det mest negative som skjedde var nok utvisningen av Darren Fletcher. I den formen han var i kunne han blitt svært nyttig i finalen.

Det ble 0-0 på Old Trafford i ligaen i mai, men det resultatet førte til at United sikret ligagullet. Nok en god dag mot Arsenal, altså.

8-2

8-2 ble det altså i august 2011. Et absurd resultat i en absurd kamp. Det er nok å bare skrive ned Uniteds målscorere. Welbeck, Young, Rooney, Rooney, Nani, Park, Rooney, Young. Åtte mål mot Wengers Arsenal. Det var ingen tvil om at Arsenal ikke lenger kunne måle seg med Fergusons United.

Nå er det Moyes’ tur til å skape nye gode minner mot Arsenal.

 

Powered by Labrador CMS