Tom Cleverley fikk aldri den United-karrieren han så gjerne ønsket seg.
Til tross for dette har midtbanespilleren flere gode minner å se tilbake på, flere enn veldig mange andre fotballspillere kan skilte med. I denne UTD Unscripted-saken, skrevet av Cleverley selv, forteller vår tidligere nummer 23 litt om opp – og nedturene han opplevde i sin tid som United-spiller.
– Jeg er den første til å innrømme at jeg har hatt gode – såvel som dårlige stunder i karrieren min så langt. Jeg har to barn nå, og selv om jeg fortsatt spiller for Watford og kanskje enda ikke har nådd stadiet i karrieren min hvor det er tid for å reflektere, så vet jeg allerede hva jeg vil huske best fra tiden min i United:
Det å komme gjennom akademiet i klubben.
Annonse
Spille fotball med kompisene mine.
Spille for Sir Alex Ferguson.
Vinne Premier League.
Alt det negative… Vel, det blir bare bagateller.
Tom Cleverley tilbragte 10/11-sesongen på utlån hos Wigan, og startet sesongoppkjøringen med United den påfølgende sesongen meget sterkt.
– Fra det øyeblikket jeg kom på mot City i Community Shield, til det øyeblikket jeg gikk av banen med skade mot Bolton fem uker senere, det var en veldig spesiell tid i min karriere. Jeg kan ikke huske at jeg har likt fotball bedre enn jeg gjorde i den perioden.
– Jeg kom inn i et verdensklasselag, og jeg fant plassen min fort, vi scoret en haug av mål… Det var fantastisk. Jeg følte meg hjemme i det laget.
– Så kom skaden mot Bolton, som drepte den sesongen for meg. Det var en veldig komplisert skade i foten. Jeg ser tilbake og angrer litt på den taklingen som satt meg ut, men det er også en del av historien min.
Annonse
Cleverley skriver videre at det eneste som var verre enn skaden hans den sesongen, var hvordan hele sesongen endte. Vi trenger vel nødig minne leserne våres på overtidsmålet til Sergio Aguero.
– Jeg kan fortsatt ikke høre på Martin Tylers kommentering når det klippet kommer på Sky Sports. Dere vet hvilket klipp jeg snakker om.
– Jeg kan bare ikke høre på det. Jeg må bytte kanal. Bestekompisen min og jeg er like der, ingen kan høre det igjen. Alt kommer tilbake. Tape seriegullet til byrivalen din på målforskjell, med sesongens siste spark på ballen, det blir ikke mye verre enn det.
– Jeg glemmer aldri garderoben etter den kampen. Sir Alex Ferguson var rasende på oss. Han fortalte oss at han gjentatte ganger hadde bedt oss om å være mer hensynsløse – at vi måtte drepe kampene – nettopp fordi man kunne tape ligagull på målforskjell.