Et av Fergusons viktigste bytter – kan ha reddet trippelen

Bildet over viser en glad Sir Alex Ferguson rett etter at ligatittelen i 1998/99 er sikret.

United hadde fått i boks den første av tre titler i mai 1999.

Mye handlet om Champions League-finalen som skulle finne sted ti dager etter dette, men United hadde naturligvis et sterkt ønske om å vinne FA-cupen også, og ikke minst å ta ligatittelen tilbake fra Arsenal.

Innspurten i ligaen ble kanskje ikke fullt så dramatisk som sluttminuttene i Barcelona ti dager etterpå, men det ble sannelig spennende i serieavslutningen likevel. Mer spennende enn en kanskje hadde håpet på.

Spennende før siste runde – og United gjorde det hele enda mer spennende

Før siste serierunde var situasjonen at Manchester United ledet ligaen, ett poeng fremfor Arsenal.

Den regjerende mesteren skulle møte Aston Villa hjemme på Highbury i siste runde, mens United fikk besøk av Arsenal-erkerival Tottenham. Arsenal skulle som ventet vise seg å vinne mot Villa, og altså måtte United vinne mot Spurs.

I selvbiografien Managing My Life skrev Ferguson at Spurs-sjef George Graham (som tidligere hadde spilt for United, og som hadde vært både spiller og manager for Arsenal) sannsynligvis ville at United skulle vinne ligaen, før han skrev:

– Men George har, som meg, en avhengighet til det å vinne, og jeg visste at han ville bringe Tottenham-laget sitt til Old Trafford søndag 16. mai med bare én tanke i hodet – å vinne fotballkampen. Jeg visste at Tottenham ikke kom til å dele ut noen tjenester. Lite visste jeg at vi kom til å gjøre det.

Det Ferguson sikter til der, er at Spurs litt for enkelt fikk ta ledelsen. Les Ferdinand kom seg foran Ronny Johnsen, og Peter Schmeichel var litt på halvdistanse, og ble totalt utmanøvrert av Ferdinands lure avslutning – og Spurs ledet 1-0 på Old Trafford etter litt over halvspilt førsteomgang.

United snur kampen

United dominerte resten av førsteomgangen, men det så en stund ut til at utligningen ikke skulle komme før pause, men i det 43. minutt fant Scholes Beckham i brukbar posisjon, og Becks dunket ballen i mål. 1-1.

I pausen valgte United å bytte ut Teddy Sheringham, noe Ferguson godt forstod at den tidligere Tottenham-spilleren var misfornøyd med, og inn kom Andy Cole.

Grunnen var at Ferguson hadde lagt merke til at Spurs’ John Scales, som hadde slitt en del med skader, hadde begynt å bli sliten, og at Cole med sin hurtighet kunne utnytte det. Noen minutter etter pause kom Cole seg inn i bakrom, og ga United ledelsen.

– Bytter kan være et minefelt for en manager. Noen ganger virker det, andre ganger ikke. Her ble det rettferdiggjort omtrent umiddelbart siden Cole kontrollerte en langpasning [fra Gary Neville] med bemerkelsesverdig finesse, og ga oss ledelsen ved å løfte ballen over Ian Walker, skrev Ferguson.

United klarte ikke å øke ledelsen ytterligere, og dermed var det spennende helt til Graham Poll (omsider) blåste de siste fløytesignalene på Old Trafford i 1998/99-sesongen.

United var mestere igjen – og kanskje var det pausebyttet som avgjorde hvor ligatittelen til slutt havnet.

Det var ikke siste gang at Ferguson-bytter førte til avgjørende mål for United i 1998/99-sesongen.

Innbytterscoringene på Camp Nou huskes naturlig nok enda bedre enn Coles scoring, men at Sheringham og Solskjær ble kastet på mot Bayern München var kanskje hakket mer åpenbart enn valget om å gjøre et tidlig Sheringham/Cole-bytte mot Spurs. Uansett gikk Ferguson seirende ut av det hele – igjen.

Se høydepunktene fra kampen.