5. mai er en av de datoene der vi har vunnet en del viktige seiere. Alt fra seriegull til kvalifikasjon til Champions League-finaler, og nesten like viktig: Seiere i byderby.
Her er fem viktige seiere fra denne datoen:
Manchester United 6-1 Liverpool (1928)
GJORDE SOM BERBATOV: Scoret hat-trick mot Liverpool på Old Trafford.
Dette er den eneste gangen vi har scoret seks ganger mot Liverpool, og årstallet på kampen gjør at noen kanskje allerede har gjettet at Joe Spence var involvert…? Ja, storscoreren scoret attpåtil hat-trick denne mailørdagen på Old Trafford.
Annonse
Bill Rawlings scoret to, mens James Hanson også tegnet seg på scoringslista. Gordon Hodgson scoret Liverpools mål.
Dette ble en slags hevn for det irriterende 1-7-tapet mot Liverpool i 1895/96? Litt synd at vi ikke scoret ett til slik sett…
Manchester City 3-4 Manchester United (1971)
Det var noen år siden forrige ligatittel, og Uniteds hellige treenighet var kanskje ikke helt på det nivået de var på noen år før, men 5. mai 1971 var det nok ingen som lengtet til 60-tallet.
United suste opp i en 3-0-ledelse på Maine Roadi sesongens siste kamp, og målene ble scoret av Bobby Charlton, Denis Law og George Best. City reduserte, men George Best la på til 4-1 med sin andre scoring, og da var det ikke så nøye at City fikk to trøstemål på slutten.
Dette var passende nok den siste kampen under Sir Matt Busby, som gjorde comeback etter at Wilf McGuinness ikke hadde noen suksess etter å ha tatt over.
MÅLSCORERE MOT CITY: George Best, Denis Law og Sir Bobby Charlton, her i statueform.
Middlesbrough 0-3 Manchester United (1996)
«Du kan ikke vinne noe med guttunger» er det mest kjente utsagnet fra Alan Hansens dårlige søknad om å bli den nye Nostradamus, men da vi kom til 5. mai så kunne han fortsatt få rett.
Annonse
5. mai var dagen for siste serierunde, og Manchester United skulle til Teesside for å møte Middlesbrough. Vår gamle kaptein Bryan Robson, som på denne tiden var Middlesbrough-manager, kunne vel ikke hindre seriegull…? Om Boro hadde slått oss, og Newcastle hadde vunnet sin siste kamp, så ville Newcastle tatt seriegullet.
Men det skjedde jo ikke. David May (av alle) ga United ledelsen etter et kvarter, før United økte etter scoringer av Andy Cole og Ryan Giggs i andreomgangen. Det var nok til å sikre seriegullet fremfor Kevin Keegans karer.
Fra rundt det femte minuttet av videoen under kan en se litt hva krangelen til Ferguson og Keegan den gang gikk ut på, i tillegg til at Giggs’ mål mot Middlesbrough blir vist.
FEIRING AV LIGAGULL: Legg merke til den herlige bortedrakten United spilte oppgjøret med.
Manchester City 0-1 Manchester United (2007)
Det tre siste sesongene hadde ligatrofeet vært i London, og sånn kunne vi ikke ha det. Da passet det bra at seriegullet nesten kunne sikres ved seier borte mot et Manchester City-lag som egentlig ville vært ganske komfortable med at ligapokalen ble værende i London, og som gjerne ville stikke kjepper i United-hjulene. Men City var i elendig form på hjemmebane, og United var selvsagt toppmotiverte.
I førsteomgang handlet mye om Michael Ball og Cristiano Ronaldo. Ball tråkket stygt på Ronaldo, uten at dommer Rob Styles så det, men Ronaldo mistet ikke hodet av den grunn. Heller enn å ta hevn så fokuserte Ronaldo – om dere unnskylder ordspillet – på en helt annen ball. Det gjorde ikke Ball godt nok: Han felte Ronaldo, og Ronaldo satte selv straffen kaldt i mål. City fikk en straffe mot slutten av kampen, men Edwin van der Sar reddet Vassells straffe.
Dagen etterpå spilte Arsenal og Chelsea uavgjort, og United vant med det ligaen.
I videoen under, som muligens er et klipp fra Citys sesongvideo, kan du få den visuelle versjonen av teksten du nettopp leste om kampen:
Annonse
HURRAAAA: Ferguson og Queiroz feiret her at tittelen var på vei tilbake til Old Trafford.
Arsenal 1-3 Manchester United (2009)
RIO-JUBEL: Jubler for å ha kvalifisert seg til en Champions League-finale. Et svært plutselig hukommelsestap gjør for øvrig at vi ikke husker hvordan det gikk i selve finalen.
Det var en periode det virket som om nesten alle United-bortekamper mot Arsenal var helt like. United kontret Arsenal i senk, og Ferguson kunne stå igjen som vinner av duellene med Wenger.
I dette tilfellet gjaldt det Champions League, og United vant 1-0 på Old Trafford etter mål av John O’Shea. I dette oppgjøret var det en annen av våre allsidige spillere som ga United ledelsen, nemlig Park, som utnyttet en Arsenal-forsvarsfeil og scoret det viktige bortemålet som førte til at Arsenal måtte ha tre mål for å avansere.
I stedet ble det United som scoret tre. Først scoret Ronaldo på et frispark omtrent ett sekund etter at kommentator og United-fan Clive Tyldesley hadde uttalt at det var for langt hold for skudd, før United la på til 3-0 ved samme mann på en herlig kontring.
At Arsenal reduserte ved en herremann med navn Robin van Persie var ikke så nøye, men det var på et straffespark som kom etter den strenge utvisningen av formsterke Darren Fletcher, som dermed ikke fikk spille finalen mot Barcelona. Det ene skåret i gleden.
Videoen under viser to forskjellige kontringsmål mot Arsenal, der den nederste er den fra denne kampen (musikken er der sannsynligvis for å minne oss på hvor godt det er at ikke all musikk er slik).
