I debatten om Manchester United og deres spillestil, var det ikke vanskelig for kritikerne å finne ammunisjon forrige sesong. Laget scoret færre mål enn både Everton og Bournemouth, og bortsett fra toppscorer Zlatan Ibrahimovic, var ingen spillere i nærheten av et tosifret antall seriemål.
Riktignok ble det to titler, men akkurat som med David Moyes og Louis van Gaal, var ikke fotballen som ble servert på Old Trafford et Manchester United-lag verdig.
Derfor tillater United-fansen seg å drømme om at søndagens serieåpning mot West Ham var et vendepunkt.
Med nysigneringene Romelu Lukaku og Nemanja Matic i hovedrollene, kjørte Manchester United over et West Ham-lag som har skapt problemer for Chelsea, Arsenal og Tottenham på Premier Leagues første dag de siste tre sesongene.
Annonse
KLEDD FOR FEST: José Mourinho fikk en drømmeåpning på Premier League-sesongen med 4-0-seier over West Ham. United har ikke startet bedre siden 2006/07-sesongen.
På Old Trafford fikk imidlertid mannskapet til Slaven Bilic aldri anledning til å stikke en eneste kjepp i hjulene på United-maskineriet.
Manchester United fosset framover og bygget selvtillit, bølge etter bølge. På et tidspunkt i første omgang hadde hjemmelaget et ballinnehav på over 80 prosent. Romelu Lukaku gikk umiddelbart til verks for å forsvare prislappen på 75 millioner pund med å vise akkurat hvor klinisk han kan være i avslutningsøyeblikket, både med venstrefoten og med hodet, mens Nemanja Matic med sine 89 ballberøringer leverte en forestilling som må ha gitt Chelsea-manager Antonio Conte enda flere grå hår.
– Den beste United-kampen under José Mourinho, sa Alan Shearer på BBC-programmet Match of the Day.
– Jeg så et United som lagmessig leverte bortimot perfekt. Det var angrepsvilje, det var balanse, og det var totalt dominans, skrev ansvarlig redaktør Dag Langerød etter å ha sett kampen på Stretford End.
Så hva gjorde José Mourinho annerledes?
Defensiv trygghet gir offensivt utslag
– Det første som skal sies er at West Ham var fryktelig svake. Dette er et lag som kan sprekke helt mot tøff motstand, og det hjalp kanskje ikke at de stilte med fire nye spillere samtidig, sier Thore Haugstad, som analyserer fotball for NRK.no, til United.no.
– Men United var også strålende, noe jeg tror handlet mye om at Mourinho slapp spillerne løs. De presset høyere, opprettholdt intensiteten og angrep en måte som til tider virket «Ferguson-ish». Selve lagoppstillingen sa mye om intensjonen, med tre kreative offensive midtbanespillere foran Pogba og Matic.
Annonse
For mens Mourinho mot Real Madrid stilte med en midtbanetrio bestående av Paul Pogba, Nemanja Matic og Ander Herrera, var verken Herrera eller Jesse Lingard, som begge ble byttet ut i Skopje, med fra start mot West Ham.
Det var derimot Juan Mata, som sammen med Henrikh Mkhitaryan, Marcus Rashford og Romelu Lukaku angrep West Ham-forsvaret fra alle kanter så fort sjansen bød seg.
TILBAKE: Juan Mata var tilbake på banen på Ullevaal stadion etter skade i sommer, men var likevel ikke involvert mot Real Madrid i Skopje. Mot West Ham fikk spanjolen tillit fra start.
Interessant nok hadde imidlertid Manchester United flere skuddforsøk mot Burnley (38) og i begge kampene mot Stoke (25 og 24) forrige sesong enn de hadde mot West Ham (21) på søndag. Alle de tre nevnte oppgjørene i 2016/17 endte uavgjort.
Uansett kan ikke Manchester United møte West Ham hver eneste helg. Haugstad spår, i likhet med Langerød i hans kommentar, at kynismen til Mourinho fortsatt vil trumfe vakker angrepsfotball når de nødvendige poengene skal sikres i løpet av sesongen.
– Jeg tror dette er noe Mourinho kun tillater seg når han føler at han har en solid defensive base på midtbanen. Om han ikke har de riktige brikkene bakover, holder han igjen andre spillere for å kompensere. Han «risikerer» egentlig aldri noe som helst, men angriper heller så mye han føler han kan uten at den defensive balansen settes i fare. Så jo bedre de er defensivt, desto mer kan de kjøre frem offensivt, slår Haugstad fast.
Med til sammen tre scoringer mot Real Madrid og West Ham, kunne ikke den belgiske 24-åringen bedt om en bedre start i United-trøya.
Annonse
– Det mest åpenbare eksempelet var det første målet, hvor United kontrer og Lukaku timer løpet perfekt. Han er rå i bakrom og på overganger, noe Mourinho pleier å utnytte. Lukakus andre mål viser hvor mye bedre han har blitt i boksen. Han er først og fremst en kjapp spiss som utfordrer langs bakken, men scoret på seks headinger forrige sesong – kun to spillere hadde flere.
– Videre så vi tilfeller hvor Lukaku rygget inn i stoppere for å få ballen i beina, slik at medspillerne kunne slå ballen inn på ham og så storme etter. Jeg husker ikke så mange eksempler hvor dette førte til sjanser, men det er et element United helt sikkert vil bruke mer fremover. Prestasjonen viste i korte trekk hvor mange dimensjoner Lukaku gir laget med fysikken sin: i bakrom, i lufta og rundt boksen.
1-0: Denne scoringen viser hvorfor Romelu Lukaku passer perfekt til spillestilen til José Mourinho, mener Thore Haugstad.
Midtbanegeneral Matic
Likevel var det en annen nykommer, som ikke fikk et eneste målpoeng mot West Ham, som kanskje var den som fikk mest skryt etter 4-0-seieren på Old Trafford.
Et samlet korps av fotballeksperter er enige om at de ikke forstår hvordan Chelsea kunne slippe Nemanja Matic til en seriøs Premier League-utfordrer.
Mot West Ham viste serberen at han er mer enn bare et defensivt rivjern. Matic satt i gang angrepet på tre av de fire målene og forflyttet seg akkurat som Paul Pogba – over hele banen.
– Man kan nesten si at Matic var mer ansvarlig for det offensive fyrverkeriet enn det Lukaku var. De to var de eneste nykommerne som spilte, og som sentral midtbane har Matic mye større innflytelse på hvordan laget spiller, og dermed også på de enorme forbedringene United viste, sier Haugstad.
– Mye av dette tror jeg går tilbake til spørsmålet om offensiv frihet. Mourinho tør å sende folk i angrep fordi han stoler på at Matic skal dekke rom og stoppe kontringer. Matic har en kombinasjon av ferdigheter som Mourinho alltid har hatt i sine lag. Han kan lese spille, takle, heade, posisjonere seg, gi instrukser, og vet når han skal presse høyt og legge seg lavt.
DOMINERTE: Nemanja Matic hadde 89 ballberøringer mot West Ham, flere enn noen andre.
Haugstad trekker fram tidligere Mourinho-spillere som Costinha (Porto), Claude Makélélé (Chelsea), Esteban Cambiasso (Inter) og Xabi Alonso (Real Madrid) som har hatt samme rollen som Matic hadde i Chelsea og nå i United.
– Til sammenligning var Carrick verken like taklingssterk eller mobil forrige sesong. Matic dekker et mye større område enn Carrick, noe som igjen gjør at United kan presse høyt uten å bekymre seg for å bli overløpt sentralt. Matic spiller en helt fundamental rolle i Mourinhos lag, og det er ingen overdrivelse å kalle ham sommerens viktigste kjøp for United.
Lørdag spiller Manchester United sin første bortekamp i Premier League mot Swansea. Hvor mye er José Mourinho villig til å risikere der?
