Wigan imponerte med tre forsvarere

Formasjoner:

Wigan Athletic kom i en 3-4-3 formasjon. Figueroa var forholdsvis bred som venstre kantstopper. Boyce falt oftere ned i backrekka enn sin vingback-kollega Beasejour i første omgang, slik forsvarte de seg flere ganger i 4-3-3. Lengst frem presset Maloney og Moses høyt oppe sammen med Di Santo. De to førstnevnte var ikke typiske vinger, men varierte mellom å holde bredden og gå inn i banen.

United entret kampen i 4-4-1-1 med Hernandez på topp og Rooney som hengende spiss. Giggs og Carrick var sentrale midtbanespillere. Serielederen spilte med stor tilnærming til mannsmarkering defensivt. Både Jones og Evra fulgte Wigans kantspisser når disse trakk inn i banen.

Wigan ut i høyt press.

Det er mulig Ferguson forventet et lavt Wigan, og at United skulle få styre kampen fra start. Det skjedde definitivt ikke. Roberto Martinez sendte sitt lag ut i høyt press, og med beskjed om å tørre og spille ball. De tre fremste spillerne hos hjemmelaget stresset United i deres frispillingsfase, og tvang United til å slå langt bakfra. Sentralt på midten var det i utgangspunktet to mot to. Rooney klarte i liten grad å involvere seg slik at United kunne få noe overtall, når han møtte ned ble han dessuten fulgt av en Wigan-forsvarer. I 3-4-3 kunne hjemmelaget tillate seg dette, fortsatt var de i overtall bakerst. På motsatt side av banen trakk Maloney mye inn. Skotten ble fulgt av Jones, men var allikevel fa til å gjøre seg spillbar. Dessuten åpnet dette rom på egen venstreside som Beasejour kunne angripe i.

Wigan gode på venstresiden, tok ut Valencia:

Wigan dominerte egen venstreside, spesielt innledningsvis. Figueroa lå bredt som en back offensivt, når Valencia støtet på han ble Beasejour ledig igjen. Wigan var altså konstant tre mot to offensivt. Ferguson kunne ikke fortsette lenge og se på at Wigans vingbacker fikk så mye rom. Rooney ble trukket ned i midtbanen, sannsynligvis for å skape overtall sentralt, og uten å bli markert av en Wigan-stopper. Valencia og Young ble lavere og lavere når de fulgte motstanderens vingbacker på løp. United forsvarte seg da med 6 mann i bakerste ledd, neppe hva de hadde planlagt før kampen.

Pilene til venstre viser hvordan Wigan angrep, de røde illustrerer United. (Hentet fra Whoscored.com.) Illustrasjonen viser klart og tydelig hvilket område på banen som var viktigst å kontrollere. En annen klar fordel Wigan hadde i at de var i overtall her, var at de effektivt stoppet Antonio Valencia. Det viktige angrepsvåpenet hadde dårlige arbeidsvilkår, og måtte forholde seg til både Beasejour og Figueroa når han hadde ball. I første omgang slo ikke Valencia et eneste innlegg.

Wigan ble ikke belønnet med mål i første omgang, men tok ledelsen etter 50 minutter ved Maloney. Målet førte til en nesten umiddelbar endring i kampbildet.

United overtok ballbesittelsen.

Frem til målet hadde Wigan slått 257 pasninger, United 209. På de siste 40 minuttene var de tilsvarende tallene 108 – 240. Uniteds kantspillere var da betydelig høyere plassert. Cleverley hadde kommet inn sentralt i pausen, og utgjorde en midtbanetrio sammen med Giggs og Carrick. United hadde lagt om til tre sentrale allerede i første omgang, men oppnådde da liten effekt av endringen. Det er kanskje drøyt å påstå at Cleverley og 4-3-3/4-5-1 aleine var den store forklaringen til kampbildet. Wigan både trakk seg tilbake,og ble spilt lave – nå i en 5-2-3/ 5-4-1. For at ikke United skulle få for store rom sentralt, ble midtbanespilleren Diame byttet inn for spissen Di Santo, og Wigan ble mer 5-3-2. Wigan forsvarte seg godt, og United skapte lite til tross for sitt spillemessige overtall.

Konklusjon:

Wigan imponerte stort i 3-4-3, og viste at deres noe uortodokse flytende formasjon virkelig begynner å sitte. Tidligere har de vært gode defensivt når de har opptrått i 5-3-2. I denne kampen viste de at de også kan angrepspill. De spilte seg ikke til en rekke målsjanser, men fikk serielederen til å endre formasjon tidlig, Ferguson til virkelig å bryne seg taktisk sett, og Rooney til å bli byttet ut etter 65 minutter. United vil sikkert glemme kampen fortest mulig, de liker tydeligvis ikke å spille mot Athletic-lag. Wigan viste at 3-back systemer kan ha en fremtid også i PL.