Før jeg begynner på selve kampen, og da med selvsagt med fokus på United, så vil jeg nevne en annen ting.
West Hams Declan Rice var utrolig bra. Slik jeg vurderer ham så kommer han til å bli en midtbanespiller på høyde med Roy Keane og Michael Carrick, og som type vil jeg si at han er en slags blanding av de to.
IMPONERTE: West Hams Declan Rice her i duell med Scott McTominay i lørdagens kamp.
Men over til kampen: Her møttes to lag som begge var godt organiserte. Dermed ble det en stillingskrig, hvor lagene stanget mot hverandre.
Annonse
I gamle dager kunne man gjerne sagt at «her ble det mye spill på midtbanen».
Jeg skal blant annet se litt på hvorfor det ble slik, men også se litt på hva United gjorde veldig bra. Jeg synes også Harry Maguire fortjener å trekkes frem, fordi det han gjorde også var viktig for United.
Vi begynner likevel med det enkle – West Hams organisering.
BILDET OVER VISER: Et veldig godt organisert West Ham-lag.
Jeg vil faktisk kalle det de viste lørdag organisering av ypperste klasse. Det var virkelig bra.
Dette ble da en utfordring for United, og jeg skal nå si litt om hvorfor.
BILDET OVER VISER: Hvordan United gjerne møtte denne West Ham-organiseringen.
Har har jeg ringet inn alle Uniteds tre midtbanespillere, og mot dette godt organiserte West Ham-laget så kom de gjerne ned i banen. De ble møtende alle sammen. Da sier det seg selv at det blir vanskeligere å true rommene nærme motstanders mål.
Annonse
Denne fella er det lett å gå i, og det var akkurat den fella West Ham ville at United skulle gå i. Det var West Hams måte å drepe kampen på.
Da burde United gjort mer av to ting. De burde spilt mer i bakrom og mer i bredden.
Vi skal nå se på kjennetegnene til litt av det United skapte.
BILDET OVER VISER: Fred med pasningsfoten sin og Elanga i bakrom.
Dette var en situasjon som det kunne blitt noe av, og det burde vært flere slike initiativ.
Det som ble tydelig var nemlig at det gjorde noe med West Ham-laget når disse løpene kom i bakrom.
Vi tar ett bilde til.
BILDET OVER VISER: En kombinasjon av bruken av både bredde og bakrom.
Annonse
United har spilt ballen ut til Alex Telles på venstrekanten, og da skyver West Ham også over på den siden. Legg også merke til en annen ting: Alle West Ham-spillerne ser også den veien hvor ballen er.
Det betyr at Ronaldo kan stikke i blindsonen til Dawson, som han også gjør.
BILDET OVER VISER: Hva som skjer etter at United da brukte bredde og ball i bakrom på forrige bilde.
Da har United plutselig kommet godt inn i 16-meteren, i en duell på 11 meter, selv om Ronaldo akkurat her gikk for lett i bakken til at dommeren dømte.
Det er egentlig en enkel melodi: Å spille ut i bredde og så slå inn i bakrom, gjerne på et løp på blindsiden av forsvareren, slik Ronaldo gjorde det her.
Hvorfor var det å spille i bredden så viktig lurer du kanskje fortsatt på.
Se på neste bildet, som viser West Hams organisering enda tydeligere.
BILDET OVER VISER: West Hams organisering og hvorfor bredden da var så viktig.
Se hvor smale midtbanen til West Ham ligger (svart firkant). Se samtidig da hvor mye plass det blir til Uniteds breddespillere (røde ringer).
Når West Ham er så kompakte så er det de rommene United må søke, altså i bredden og så i bakrom.
Vi følger dette angrepet videre, for å understreke poenget enda mer.
Annonse
BILDET OVER VISER: At United faktisk har spilt i bredden, via Ronaldo, etter bildet før.
Da er Dalot plutselig i innleggsposisjon, men se hvor alene Elanga fortsatt er på motsatt side, på bakre stolpe.
Legg også merke til hvor godt United fyller opp med spillere i 16-meteren, hvor det er tre spillere som jager mot mål sentralt.
BILDET OVER VISER: At Elanga kommer til avslutning, noe som er en direkte konsekvens av det veldig smale presset til West Ham.
Da vil både spilleren som slår innlegget fra bredt i banen (her Dalot) og motsatt kant (her Elanga) ofte være ledig.
Derfor hadde jeg ønsket at United gjorde dette oftere.
Hvis det hadde skjedd så måtte West Ham forsvart seg bredere. Da måtte de forsøke å nekte United å utnytte siderommet, som igjen kunne gitt noe plass til å spille gjennom dem. Det er jo ingen lag som klarer å dekke alt til enhver tid, men her prioriterte altså West Ham å dekke sentralt i banen ved å være smale.
Da har vi sett på noe United burde gjort mer av.
Nå skal se på noe av det som var bra.
Først: Harry Maguire!
BILDET OVER VISER: At Maguire er langt framme i banen og støter på feilvendt spiller.
United-kapteinen var i denne kampen flink til å lese spillet og også, med ett unntak, flink til å time taklingene sine.
Annonse
BILDET OVER VISER: At Maguire tilriver seg initiativet i duellen og så får frispark.
Det at han er langt inne på motstanders halvdel, det at han tør å være så offensiv og støter, det at United setter linja så høyt, det er blant annet én av tingene som sørger for at United på sin side har et så kompakt forsvarsspill som de har i kampen.
At de gjør dette er helt avgjørende for at United skal ha et bra gjenvinningspress.
Jeg tar enda et eksempel med Maguire.
BILDET OVER VISER: Ball slås i bakrom, men Maguire dreper helt kontringsrommet til West Ham.
Han får et vanskelig løp fra Antonio bak seg, men faller av akkurat riktig og timer ballbanen og tilslaget perfekt.
BILDET OVER VISER: At Maguire så header ballen til en medspiller.
Dette var bare én kamp, men den viser at kapteinen plukker opp hansken ganske så bra. Han hadde tøffe motstandere i Antonio og Bowen rundt seg, men løste det veldig bra.
Han ble ikke defensiv, han falt ikke av, men han var offensiv og tok i stedet et skritt frem i banen.
Men det var enda mer som var bra fra Uniteds side, kollektivt.
Uniteds kollektiv handler nå om små, små steg i riktig retning hele veien.
Nå vil jeg vise litt av det som imponerte meg mot West Ham, som gjorde at de til tider «spiste opp» West Ham rundt bortelagets 16-meter.
Vi begynner etter 58.58 minutter.
BILDET OVER VISER: En innleggssituasjon, hvor United egentlig ikke er i noen god posisjon for innlegg, med bare én mann innenfor 16-meteren.
United taper også duellen i feltet, men se så hva som skjer.
Neste bilde er bare to sekunder etter.
BILDET OVER VISER: At to sekunder etter at innlegget er slått inn så har United tre spillere rundt ballfører.
Det er akkurat den kompaktheten som er nødvendig for at vi skal få se det gjenvinningsspillet som United ønsker seg.
United fikk også belønningen her. Det ser vi på neste bilde.
BILDET OVER VISER: At United så vant tilbake ballen med presset sitt.
Dermed kan United fortsette å angripe bare 30 meter fra motstanders mål i stedet for å måtte starte et angrep midt på egen halvdel, som kanskje alternativet kunne vært.
Dette skjedde flere ganger, og jeg tar et nytt eksempel:
BILDET OVER VISER: Ny innleggssituasjon, men med litt for dårlig innløp samt at United misser på innlegget.
Men hva skjer likevel da?
Se her.
BILDET OVER VISER: To United-spillere er veldig raske til å oppfatte det som skjer, og bare tre sekunder etter feilpasningen så tvinger Rashford og Fernandes Rice til å spille tversover fordi de er så raskt frempå.
Legg også merke til Bowen som peker fremover i banen. Det er tydelig at det er der West Ham ønsker å få ballen, men de presses så bra av United at de må spille sideveis i stedet.
Og hva skjer da?
Sjekk hvordan det ser ut bare to sekunder senere.
BILDET OVER VISER: West Ham har spilt ut i siderom, med pasning fra Rice til back, men Rashford og Fernandes har fortsatt fulgt på med presset sitt.
Rashford er i duell med backen, Fernandes er på riktig side av Rice, Alex Telles har kontroll på Bowen og Fred har sikring bak 3-3-situasjonen.
Så vant ikke United ballen her, det ble innkast, men de nektet å la West Ham få gjøre det vi så West Ham ønsket, nemlig å spille frem i banen.
I fotball er det også en gevinst – å nekte motstander å spille det spillet de ønsker.
Når du da kan legge til det neste jeg vil vise frem – mentaliteten som nå er i dette United-laget, så er man inne på noe.
BILDET OVER VISER: West Ham som er i gang med en kjempekontring.
Ballfører Bowen har en masse rom foran seg. Antonio er i en farlig posisjon, men det vi altså skal legge merke til er innstillingen til United-spillerne som her flyr etter.
BILDET OVER VISER: Hvor raskt United har 5 mot 2 med spillere rundt ball og ballfører (og en sjette spiller som passer på løpet på venstrekanten) etter en mulig farlig kontring imot.
Det sier noe om den mentaliteten Rangnick ønsker. Den viser vilje til å ta de tunge defensive løpene, vilje til å sette inn et hardt gjenvinningspress.
Ja, de misset i det første presset høyt i banen, men da ser vi i stedet lojaliteten når de jager hjem på denne måten.
Det jeg har vist med gjenvinningspress, mentalitet og også offensiviteten i forsvarsarbeidet er gode bilder på hvorfor West Ham ikke greide å få til det offensive spillet sitt lørdag.
I disse tre områdene lå mye av nøkkelen til at West Ham aldri kom i gang offensivt.
Jeg vil også legge til en ting til – evnen til omstilling.
Se bare på de to neste bildene.
BILDET OVER VISER: En gjenvinningssituasjon.
Se hvor flatt og spredt United-spillerne er når de mister ball, igjen er det vel Rice er ballfører.
Men igjen – se hvordan bildene er bare to og tre sekunder etter. De viser Uniteds evne til omstilling.
BILDET OVER VISER: At to sekunder etter er det plutselig fire United-spillere i området de mistet ball.
Da ser vi ikke et flatt United-lag, men fire United-spillere som går inn og gjør rommet trangt.
Så legger vi til ett sekund til.
BILDET OVER VISER: United var altså ganske flate og et godt stykke unna ballfører, men bare tre sekunder etter så er United i overtall, 4 mot 2, og vinner også ballen tilbake.
På tre sekunder går United fra å være et flatt lag til å være et veldig kompakt og ballvinnende lag.
Konklusjon:
United har noen mangler i det offensive spillet. Det handlet i denne kampen i stor grad om å brette ut spillet og søke mer etter bakrommet.
Samtidig skal de ha ros for at de fullstendig ødela den offensive rytmen til West Ham.
Moyes sa altså etter kampen at han var misfornøyd med hva de utrettet offensivt, og det handler mest om to ting: 1) Gjenvinningspresset til United, som vi har sett på, og 2) United-forsvarernes evne til å stå opp.
Jeg synes vi ser stadig mer av de avstandene i United-laget som Rangnick nok er ute etter. Det er progresjon hele veien, og her ble West Ham, som hadde scoret 15 mål på sine seks siste kamper mot Premier League-motstand, offer for det.
De greide aldri å komme unna Uniteds press.
Så er det altså mangler offensivt.
Jeg savner en mer tydelig bruk av rommene som faktisk oppstår. Vi så jo også det i forrige kamp, med behovet for vending av spill mot 5-3-2-formasjonen til Brentford.
Nå er det noen feriedager før spillerne før de har seks dager med trening inn mot Middlesbrough-kampen fredag om halvannen uke og så venter Burnley i Premier League tirsdagen etter der igjen.
Med seks dager på treningsfeltet har man tid til å trene på alt, men med Middlesbrough og Burnley som neste motstandere så forventer jeg en klar prioritering i treningsarbeidet. Det bør fokuseres på spill mot etablert forsvar og gjenvinningspress.
United kommer jo til å ha ballen mest mot de to motstanderne, og da handler det i de kampene om å være mest mulig fornuftig med ballen og også vinne den tilbake raskest mulig.
Så forventer jeg etter seks dager på treningsfeltet at vi i de kampene får se enda mer av United offensivt.
Paul Pogba kan være tilbake til neste kamp, og det skal gå helt fint. Vi snakker om en verdensmester, og jeg har tidligere her også skrevet om ønsket mitt om 4-3-3 med Pogba som en av to 8ere.
Til slutt vil jeg også gi ros til en spiller til – Diogo Dalot.
Han er så mye stødigere enn Wan-Bissaka. Det er ikke sikkert han er spilleren som United vinner Champions League med, men han er kvikk og fintesterk og er mye oftere i riktig posisjon enn det Wan-Bissaka er. Totalpakken er en helt annen.
