Det er alltid interessant å se hvem som har lært mest, når lagene møtes så tett som dette. Rett og slett; hvem har brukt tiden best?
Vi begynner med et tilbakeblikk på en situasjon fra forrige kamp.
Her er en typisk situasjon som gikk igjen forrige møte:
Annonse
BILDET OVER VISER: Rashford er inne på stopperen, og Dalot må forlate sin posisjon for å gå press på backen. Legg merke til de store rommene United avgir midt i banen.
BILDET OVER VISER: Dalot presser Digne på backen, men her ser vi hva som skjer når han må forlate sin posisjon for å gå i press. Da får Villa en spiller fri midt i banen.
Dette er spilleren Dalot hadde kontroll på, før han måtte forlate sin posisjon for å gå i press.
Så tilbake til denne kampen:
BILDET OVER VISER: Nesten lik situasjon der backen, Malacia, må gå i press på backen til Villa.
Men nå ser vi hvordan de nærmeste spillerne jobber for å komme seg tettere på presset, så de kan hjelpe til.
BILDET OVER VISER: Noen sekunder senere ser vi tydelig hvordan spillerne nå kommer og lager overtall i forsvar mot Villa. Situasjonen foregår ikke like høyt i banen som den fra forrige kamp, men tendensen var en helt annen med tanke på evne til å flytte beina i forsvar.
BILDET OVER VISER: Til slutt har United samlet fem spillere, altså halve laget sitt, der ballen er.
Annonse
Dette er slik vi er vant til å se United under Ten Hag. Altså en klar forbedring fra forrige kamp.
Men alt var ikke perfekt denne gang heller…balanse i angrep ble en utfordring
BILDET OVER VISER: Når United angriper så går ofte backene frem og inn i banen. Det har jeg vist ved tidligere analyser, at backene skal kunne true både fremover og inn i banen. Det gir gode betingelser for gjenvinningsspill.
Men, når gjenvinningen feiler, slik som her, så åpner det store rom på utsiden av stopperne.
BILDET OVER VISER: Legg merke til her hvor smale backene blir, og Watkins kan bue løpet sitt ut i rommet bak Dalot, på utsiden av Maguire. Og Villa var ikke dummere enn at de la Watkins i duell mot Maguire.
En slik to mot to-balanse som United har her, er noe av utfordringen når laget er så opptatt av å vinne ballen høyere i banen.
BILDET OVER VISER: Da kan United havne i slike situasjoner. Dette går igjen såpass ofte at det virker som et er en kalkulert risiko fra Ten Hag. Dristig, men gir ofte kjempegevinst høyere i banen.
Det fikk vi se når United flere ganger vant ballen rundt 16-meteren til Villa.
Annonse
BILDET OVER VISER: På det andre baklengsmålet skjer nesten det samme; Malacia som back, er langt inne i banen. United misser på gjenvinningen.
BILDET OVER VISER: Villa angriper i rommet bak Malacia, altså på Uniteds venstre side. Spissen buer løpet ut i rommet bak Malacia på utsiden av Lindelöf, og de får nå 2v1 i siderom. Legg merke til her at Young har ballen ved midtstreken…
BILDET OVER VISER: …og United greier ikke etablere press før innenfor egen 16-meter! Da er det for sent, og Young svinger ballen over på bakre.
Igjen, et glimrende bilde på den risikoen United tar i sitt «offensive» forsvarsspill. Denne gangen ble de straffet med to mål i mot.
Men heldigvis hadde United fått fart på angrepsspillet sitt igjen!
Ten Hag = direkte spillestil
Vi er vant til å se et direkte lag under Ten Hag. Det så vi lite til i det første oppgjøret, men i 2. omgang så fikk vi se mange tilfeller der United er svært direkte.
BILDET OVER VISER: Slik som her, så går Fernandes i bakrom. Han viser her at man trenger ikke ekstrem fart for å true bakrom. Det handler om timing mellom ballfører og bevegelsen.
I tillegg er Martial på vei gjennom, og Van De Beek møter, for å tilby i et annet rom. Samtidig er McTominay ledig. Det gir Villa mange ting å tenke på samtidig.
BILDET OVER VISER: United har faktisk to spillere som er kommet inn bak Villa-forsvaret uten at de henger med. Svært sjeldent på dette nivået, men vi så flere slike tilfeller der United lurte offsidefellen til Villa.
BILDET OVER VISER: Rashford inn som spiss var et veldig godt trekk; Villa sto høyt med backleddet sitt, og Rashford har ekstrem fart. Villa gjør generaltabben i forsvar; de står høyt, uten press på ballfører.
Annonse
BILDET OVER VISER: Rashford kom alene gjennom, men fikk ikke ordentlig kontroll på ballen så det rant ut i sanden.
BILDET OVER VISER: Like etter kommer målet til Rashford; nesten samme type angrep. Forsvarsspillet til Villa er identisk; de står høyt, uten press på ballfører. Eriksen er på vei gjennom, sammen med Rashford.
BILDET OVER VISER: Rashford stusser ballen videre til Eriksen, som heller ikke har ekstrem fart, til likhet med Fernandes, men får tak i ballen fordi timingen er bra. Ballen ender til slutt hos Rashford som scorer.
BILDET OVER VISER: Det siste målet er også et godt bilde på hvorfor Ten Hag ønsket å være mer direkte: Villa står høyt, med dårlig press på ballfører.
McTominay timer dette perfekt, akkurat som mye annet United timet i denne kampen.
BILDET OVER VISER: En utrolig bra scoring, der Garnacho viser eminent teknikk og overblikk.
Konklusjon
Her var det mange ting som var veldig bra.
Det første er det jeg innledet med, altså at United var det laget som lærte mest på de få dagene siden forrige oppgjør.
Det andre var angrepsspillet som det luktet svidd av.
Det tredje synes jeg var Garnacho, som leverte en herlig kamp så lenge han var på banen. Den spilleren kommer vi til å høre mer om!
Samtidig er det likevel et men, og det er viktig med utviklingsmål fra kamp til kamp. Til neste kamp er det viktig å tydeliggjøre når de skal presse høyt, og når de skal falle av samlet. Denne gangen ble de straffet på noen svake vurderinger.
Annonse
Samtidig ser vi den åpenbare effekten av det gode høye presset.
BILDET OVER VISER: Dette er et godt bilde på et godt høyt press. United skaper overtall ved Villa sin 16-meter. Halve laget til United er i press!
BILDET OVER VISER: United vinner ballen tilbake og her er det veldig tydelig hva gevinsten er: De kan angripe Villa sitt mål fra 25 meter, og ikke fra egen 16 meter.
BILDET OVER VISER: Denne situasjonen burde endt med mål. Men de fikk betalt like etterpå, da de vinner ballen etter svak frispilling av Villa, og Fernandes scorer.
