På sosiale medier etter mandagens 1-0-seier mot Aston Villa så fikk jeg inntrykk av at en del mente at dette var en bra United-kamp.
Slik jeg så den så var den mye mer en morsom kamp enn en veldig bra kamp, spesielt taktisk sett.
Jeg skal vise noen eksempler på det som jeg følte ble veldig tydelig i avgjørende deler av kampen.
Annonse
Det defensive
BILDET OVER VISER: Dette er egentlig et godt bilde på United, spesielt før pause.
Utgangspunktet for det høye presset er bra med tanke på avstandene vi ser. Det er fem United-spillere, altså halve laget, som er inne på cirka en fjerdedel av banen for å sette press. Det er bra.
Men det mangler én stor ting – selve presset er ikke bra nok.
Bruno Fernandes, som her er førsteforsvarer, er for langt unna ballfører. Det er altfor mange meter frem til Mings som kan slå den ballen dit han vil – også langt – hvis han vil det.
Så taktisk sett ser dette veldig bra ut lagmessig, men selve presskvaliteten til førsteforsvareren er for dårlig. Råskapen i presset er ikke der, og da vil det ofte skje videre det som også skjedde her. Dette gjentok seg flere ganger i løpet av kampen.
Villa kunne dermed enkelt spille seg ut, og noen sekunder etter passerer de så hele Uniteds midtbane.
BILDET OVER VISER: Dette er ni sekunder etter at Fernandes og United presset Mings. Villa har vendt spillet og kommet seg opp i banen.
Annonse
Da får vi et nytt bilde på noe United slet veldig med før pause, og det gjelder Fred.
Før pause løp han nesten uten unntak frem i presset sitt, noe som gjorde at han åpnet opp rommet bak seg. Se se åpent det er for Villa-spilleren jeg har sirklet inn på bildet.
Dette slet United altså veldig med før pause, og her skulle Fred falt ned. Det er ikke Fred som gjør det rett og backrekka som gjør det feil.
Når Fred ikke gjorde det så måtte alle United-spillerne i stedet løpe med nesa mot eget mål, noe som gjør noe med hele kampbildet før pause.
Disse to bildene vi har sett på – at førsteforsvareren var for langt unna i presset og rommet United ga fra seg sentralt i banen, ofte fordi Fred gikk frem i press, var gjennomgående før pause.
Mest for ordens skyld så legger jeg med et bilde til som viser en del av dette.
BILDET OVER VISER: Dette bildet viser igjen hvor bra United er med tanke på avstandene i presset, men igjen her så blottlegger de hele midtbanen. Se på Fred her, han er framme nesten på linje med spissene i presset.
Dette må sies å være veldig uryddig, og United åpner her opp mellomrommet for Watkins.
Annonse
Kort oppsummert på akkurat dette: Ofte hadde United nok folk på plass, men de opptrådte uryddig slik at de avga for mye rom.
La oss ta et bilde til som viser Uniteds «uryddighet».
BILDET OVER VISER: Igjen så har United mange nok spillere på plass, men de ligger rett og slett feil, slik at Villa nok en gang får tilgang til mellomrommet. Nok en gang er det også rommet bak Fred de utnytter.
Så skal det sies at hele midtbanens opptreden gjorde det vanskelig for Fred, men det må tas med at han ofte også lå helt feil.
BILDET OVER VISER: Dette er et helt enkeltstående bilde fra en annen situasjon, men jeg tar det likevel med. Det understreker igjen at United er for dårlige i jobben som førsteforsvarere. Her er Villa på skuddhold imot, og ingen United-spillere går ut i presset.
Husk at dette også var noe vi var inne på i det aller første bildet, da Fernandes presset høyt mot Mings. United er ikke gale nok som førsteforsvarere.
Det var imidlertid en klar justering United gjorde fra 1. til 2. omgang, noe som endret kampbildet. La oss se på det.
BILDET OVER VISER: I 2. omgang ble det nemlig helt andre avstander i United-laget.
Se på dette bildet, avstandene mellom spillerne. Fred er mer avventende, Rashford er smalere i banen. Her er det som var uryddig før pause blitt mer ryddig.
Dette tvang igjen Aston villa til å spille rundt United. United tok bort det mellomrommet som var der før pause.
Det neste bildet viser da hvordan kampbildet gjerne ble.
Annonse
BILDET OVER VISER: United begynte altså å lede Villa ut på kantene. Her er United nå overtall med fire mot tre i den sonen ballen er i og ting skjer på kant i stedet for at laget ble overspilt sentralt.
Annonse
Så vet jeg at United fikk en del sjanser imot seg likevel, men det ble altså gjort en veldig tydelig endring i United fra 1. til 2. omgang.
BILDET OVER VISER: For å forsterke forrige bilde og det med å lede Villa ut i banen. Her kommer Rashford innenfra og tvinger ballfører ut i banen.
BILDET OVER VISER: Og enda litt mer fra 2. omgangen. United ville ha Villa ut på sidene. Villa spiller også med mange spillere sentralt, og får da en svakhet hvis de tvinges ut på sidene.
Akkurat her har United egentlig fem mot tre. Det er fire mot tre i firkanten jeg har tegnet opp og med McTominay med full kontroll på innsiden igjen.
Det offensive
Det var først og fremst tre ting United skapte sjanser på – langskudd, innlegg og da de vant ball og kunne kontre.
De skaper veldig lite i etablert angrepsspill.
Jeg tar her for meg noen av Uniteds problemer i angrepsspillet.
BILDET OVER VISER: United er i angrep. Så spilles det en støttepasning.
De fleste gode lagene er gode da det skjer. Da starter de nemlig med løp i bakrom.
Det er det også rom for her. Se hvordan Villa-spillerne Mings og Targett er framme foran de andre i backrekka. De åpner altså opp et kjemperom å løpe inn i, men det er ingen initiativ fra United-spillerne i det rommet.
Ja, det er det vanskeligste å få til i spillet, men Villa-kampen mandag viser at United fortsatt har en lang vei å gå på dette.
BILDET OVER VISER: Jeg vil egentlig bare her forsterke det jeg er inne på.
United har ball godt inne på Villas halvdel, men alle spillerne står og ser på ballfører. Det er ingen initiativ. Det er rom å gå i, men spillerne ser heller bare på hva ballfører gjør for noe.
BILDET OVER VISER: Så vil jeg vise et grep United var veldig tydelige på tidlig under Rangnicks ledelse. Det var en langpasning, men at kantspillerne/10erne så flyttet opp og bak spissene slik at de kunne vinne ballene som forsvarerne eventuelt headet ut.
Nå var dette borte.
I stedet var det gjerne et kjempehull i United-laget når langpasningen kom. Dette var også et gjennomgående problem for United. Villa fikk nemlig hele tiden mye rom å spille på.
Jeg savner det jeg så av United i de første kampene på dette.
BILDET OVER VISER: Det siste jeg vil trekke frem er valgene som gjøres foran motstanders mål.
Greenwood var ofte i de posisjonene, og er det også på dette bildet. Her skyter han, men se på alternativene. Han kunne rullet ballen ut til begge kanter. Han kunne dyttet den videre til Bruno, men han går altså på skudd selv.
Her er det en stor jobb å gjøre.
Hvis man sammenlikner dette med for eksempel Manchester City så ville de aldri skutt i denne posisjonen. De spiller nesten alltid til spillere som er i bedre posisjon, mens United ikke er flinke nok til å finne den spilleren som er i best posisjon til å score mål.
Konklusjon:
I mandagens kamp så hadde United ofte en bra nok struktur, men presskvaliteten, det som ble gjort av førsteforsvarer, var for dårlig.
Offensivt var det enda mer å hente. Det var ofte litt for store avstander, og dermed ble det også vanskelig å vinne tilbake ballen.
Så skal altså lagene møtes igjen lørdag kveld.
Scott McTominay er da suspendert, og da blir det nok fort Fred og Nemanja Matic.
Det er da helt avgjørende at de to midtbanespillerne som er på banen gjør det samme som de gjorde i 2. omgang, men enda bedre enn de gjorde det nå.
United kan i alle fall ikke tillate at Villa får utnytte mellomrommet. De to sentrale midtbanespillerne får en veldig tydelig oppgave på at det kontringspunktet må drepes.
Det andre er at Villa må ledes ut bredt nok en gang. De er ikke så farlige derfra. Det tredje er at United må være mye råere i presspillet.
Offensivt blir vending av spill viktig. Villa er, som sagt, ganske smale i sitt spill, så det er rom på begge sider. McTominay slo en del av de pasningene mandag, og med ham ute så blir det nok fort Matic som blir rytmegeneralen lørdag.
I tillegg så kreves det at backene er ultraoffensive, slik at United får utnyttet et smalt Villa-lag og det bør også være kortere avstander offensivt.
Personlig ville jeg nok heller valgt 4-2-2-2-formasjonen fra start lørdag enn 4-2-3-1. Jeg mener det er bedre å starte med det som ble introdusert etter pause mandag enn det som ble vist før pausen.
Fred slo et flott innlegg til det avgjørende målet mandag, men for meg så virret han altfor mye rundt. Han fortjener kritikk for den kampen, og gjør jo også en del feil med ball.
Det er åpenbart at United mangler noe på den sentrale midtbanen, og jeg vet at mange lurer på om noe kan skje nå i januar. Personlig ville jeg nok ventet, fordi pengesekken United har er så viktig å beskytte og det sannsynligvis skal en ny manager inn til sommeren igjen.
Husk at det det å kjøpe feil koster mye. Hvis man kjøper noe nå så bør man i alle fall være sikker på at den spilleren også kommer til å bli sentral under en ny manager.
Når det gjelder topp fire så vil jeg si at alt er mulig så lenge avstanden opp ikke er mer enn fem poeng, men hvis det skulle bli mer enn fem poeng så føles det vanskelig. Det sier jeg fordi slik United nå fremstår så blir jeg ikke akkurat beroliget. Det er ikke noe momentum, og det fremstår usikkert.
