Slik gikk det galt

TAKTISK ANALYSE: Fotballanalyse.com har vurdert torsdagens Europa League-oppgjør mot Athletic Club.

Publisert Sist oppdatert

Manchester United 2-3 Athletic:

Athletic leverte en forrykende forestilling på Old Trafford. Stikkord som høyt press, tett markering og stor gjennombruddshissighet fikk United til å se ut som statiske smågutter på hjemmebane.

Formasjoner:

Manchester United kom i en 4-4-1-1 variant med Rooney bak Hernandez på topp. Jones og Giggs var den sentrale midtbaneduoen. Hverken Carrick, Scholes, Ferdinand eller Welbeck startet. Når United presset høyt støtet Rooney fremme ved siden av Hernandez, når de lå lavt trakk engelskmannen seg lenger tilbake.

Athletic fra Bilbao spilte i sin mest brukte 4-1-2-3/ 4-3-3. Bielsa mønstret sine beste spillere, med unntak av Amorebieta som ble utvist mot Lokomotiv Moskva i forrige runde. Iturraspe var svært dyp som anker, begge backene var offensive. Martinez var spillende stopper og startet mange angrep. Når han avanserte frem, falt Iturraspe tilbake som stopper.

Athletic med imponerende press på ballfører:

Bortelaget viste ingen tegn til å ville legge seg bakpå på Old Trafford. De gikk ut i høyt press, og flyttet mange spillere frem. Allerede etter 1 minutt hadde de sin første avslutning, i innleggsituasjonen hadde de 5 mann i boksen. Spillerne jobbet steinhardt uten ball. Hver gang de satte press på ballfører sprintet de. Bildet under viser Athletic i høyt press:

Det var umulig å ikke bli imponert over intensiteten i baskernes spill. På bildet ser vi at Giggs blir satt under press, og at Athletics tre fremste står enda høyere. Manchester United hadde store problemer med å etablere noe eget spill bakfra, de ble rett og slett stresset og presset høyere og tettere enn de behersket. Mange savnet sikkert Carrick og Scholes sentralt for hjemmelaget, det er slett ikke sikkert disse kunne løst problematikken. United trives ikke når de blir presset aktivt, spesielt sentralt på midtbanen er de da sårbare. De rødes bortekamp mot Newcastle viste mye av det samme.

United forsøkte også å presse høyt fra start, Athletic hadde allikevel få problemer med å spille seg ut bakfra. Iraola og Aurtenetxe gikk bredt og høyt som backer, dermed dro de med seg United sine kanter lavt. Stopperne Martinez og San Jose gikk bredt, og Iturraspe møtte dypt. Slik skapte de 3 mot 2 bakerst. De tre sistnevnte spillerne spilte seg ut med gode avstander mot Uniteds to fremste. Når enten Iturraspe eller Martinez var forbi det første pressleddet skapte de overtall sentralt på midten som ballfører.

Soneorientert kontra mannsmarkering:

Her hjemme i Norge er det nærmest opplest og vedtatt at det er soneorientert forsvarsspill som er det eneste riktige. Bielsa ga oss en leksjon i det motsatte. Bortelagets spillere startet i soner, men markerte tett og fulgte motstandernes løp. I situasjonen under ligger Athletic uvanlig lavt, men bildet viser hvor tett de markerte sine motstandere:

Iturraspe var hele tiden tett på Rooney, kantene dekket hjemmelagets backer, indreløperne dekket Uniteds dype midtbanespillere og backene tok Young og Park. Athletic hadde en mann mer aller bakerst, noe som innebar at de var i undertall ett sted på banen; Llorente måtte forholde seg til begge stopperne hos motparten. På bildet er Toquero kommet inn for nevnte Llorente, vi ser tydelig at han er i undertall. Vi så flere ganger en av Uniteds stoppere føre ballen fremover i banen, men ingen av disse viste de samme egenskapene med ball som Martinez.

Mot lag som markerer tett er bevegelse ett stikkord. Spillerne må bevege seg for å frigjøre plass enten til seg selv eller medspiller. United var ikke fae til dette, de var for statiske. Rooney kunne og burde ha beveget seg både lenger ned i banen og bredere. Hjemmelagets kanter trakk noe inn i mellomrom, men de ble konsekvent fulgt av Athletics backer. På bildet under er Nani kommet inn, trukket inn fra høyrekant, og beveget seg over på venstre:

Spilleren som ligger til ventre for dommeren er venstrebacken Aurtenetxe, han har altså fulgt Nani hele veien over!

Mål og kamputvikling:

Athletic hadde ballen 55% av tiden, og vant skuddstatistikken 19-11, av disse var 11-6 skudd på mål. Bortelaget kan umulig karakteriseres som overdrevent balltrillende, de var definitivt gjennombruddhissige. Vi fikk på denne måten en åpen og svært underholdende kamp.

Bildet under er stoppet rett i forkant av at United tar ledelsen 1-0:

Hernandez utfordrer med ball etter at Martinez har vært fremme og presset, men mislyktes. San Jose er neste mann i press, også han blir gått av. Rooney satte inn returen på skuddet fra Hernandez. Denne situasjonen viste bortelagets sårbarhet når de ble gått av i presset. De var for ivrige etter å vinne ball i en farlig situasjon, og ruset seg ut bakerst.

På 1-0 la United seg lenger tilbake, de la dermed grunnlaget for noen gode kontringer. Bildet under viser at de kunne doblet ledelsen i en overgangsituasjon:

United hadde naturligvis mindre ball når de trakk seg tilbake, men hadde bedre kontroll defensivt. Tidligere i omgangen hadde de for store avstander i laget, spesielt utnyttet Athletic rommet bak Giggs. Waliseren var offensiv, orket ikke alltid tidlig tilbake, og lå også for høyt i etablert forsvar. Med lavere press hadde United bedre kontroll på mellomromproblematikken.

Det holdt dog ikke til pause. Athletic er det laget i de 5 største ligaene i Europa som scorer flest mål på hodet. Da Llorente umarkert fikk stige til værs var utligningen et faktum. Jones er spilleren som slipper markeringen:

På 1-1 valgte hjemmelaget å presse høyt fra start i andre omgang. Igjen sleit de med avstander i laget, og igjen sleit de med å dekke mellomrommet:

På det neste bildet er riktignok mellomrommet mindre når ballen blir slått igjennom, det kunne også blitt avblåst for offside:

Foranledningen til 1-3 var at det merkelige slaget. Evra ble avblåst for frispark da han var borti ballen uten den ene skoen på beinet. I følge Carrick skal dommeren ha bedt Athletic slå ballen tilbake til United, så skjedde ikke. Bildet under viser ballen på vei frem:

Jones gjør en kardinalfeil når han går i den samme duellen som Evans. Toquero kunne dermed ta andreballen og skyte. De Gea reddet mesterlig, men Rafael sov på returen som Muniain satte i mål. Helt på tampen reduserte Rooney på straffe.

Konklusjon:

Athletic løp i stykker et statisk Manchester United, i tillegg var de best også med ball. United klarte ikke å presse høyt som sine motstandere. De sleit mot imponerende gode baskere, som spilte seg inn i mellomrom uten store problemer. Bielsa gjorde ingen overraskende trekk, spillestilen deres så allikevel ut som et sjokk for hjemmelagets spillere. United hadde størst kontroll når de lå lavt. Det blir svært spennende å se hvordan Ferguson angriper returoppgjøret. United må score minst 2 mål for å gå videre. Bielsa vil helt sikkert fortsette der han slapp, Argentineren er for tro mot sine prinsipper til å legge seg bakpå.

Vil du lese flere taktiske analyser – også av andre lag enn United – så sjekk ut www.fotballanalyse.com

For å holde deg oppdatert kan du også følge Fotballanalyse.com på Facebook

Enig eller uenig i analysen? Logg inn og la oss få høre!

Powered by Labrador CMS