Disse tapre United-gutta kjempet for vår ære lørdag

Supporterklubben har aldri vunnet supportercupen.

Lørdag var det klart for 2022-utgaven av turneringen, og nok en gang hadde lagleder Jon Are Bogsveen samlet en gjeng med håpefulle United-supportere som skulle forsvare den fineste drakten.

Som for United i Premier League denne sesongen så ble det imidlertid med drømmen om suksess for den hardt kjempende gjengen.

Vi lar Bogsveen, som er sentral i Red Army Oslo, fortelle selv:

Først kamp: West Ham

– Det var en tidlig start, 09.25. Vi hadde i dagene før hatt litt frafall i folk, så frem mot turneringen så måtte vi aksjonere for å få inn nok spillere.

– Det startet også bra med flere sjanser, men så scoret West Ham på et billig frispark. Vi utliknet bare 30 sekunder etter, men deretter så gjorde vi en del feil. Dermed ble vi løpende imellom og de scoret to ganger til.

Sluttresultat: West Ham vant 3-1

Andre kamp: Chelsea

– Vi la om taktikken. Nå var vi mer kompakte. Det ga flere brudd og farlige sjanser. På stillingen 0-0 gjorde Gihan så en kjemperedning, noe som ga enda større tro på at vi kunne vinne dette.

– Cirka 40 sekunder før slutt brøt Jan Sigurd så høyt oppe. Han slo inn til Kim André som satte den på blank kasse. Eufori i gjengen. Vi holdt også unna for Chelseas sluttspurt.

Sluttresultat: Gutta slo Chelsea 1-0

Tredje kamp: Man. City

– Før siste kamp har alle lag tre poeng, men vi lå sist på målforskjell. Chelsea slo så først West Ham 3-0, og sikret avansementet på den måten. Vi måtte dermed ha minimum uavgjort for å gå videre som en av de beste treerne.

– Denne gangen var vi satt opp på en større bane. Vi gikk ut med samme taktikk som mot Chelsea, men på den større banen fikk City mer rom. De satte både 1-0, 2-0 og 3-0 mens vi løp imellom.

– Vi hever oss litt på 3-0, Jan Sigurd reduserer, men vi kom ikke nærmere. Dermed var vi ute av årets turnering, sier Bogsveen til united.no.

Sluttresultat: City vant 3-1

Ipswich vant turneringen, etter seier 4-2 mot Arsenal i finalen.

Bogsveen roser uansett alle som stilte opp, men det må kanskje likevel sendes en ekstra takk til Brynjar, som hadde reist helt fra Tromsø for å være med.