Uniteds hjemmemøte med Crystal Palace i helgen ble for meg øyeblikk fylt med refleksjoner, men også ubehagelige observasjoner.
Det er nå over et år siden jeg forlot Manchester Evening News. Den gang, ved utgangen av september 2017, gjorde jeg min siste av mer enn tusen kamprapporter i forbindelse med nettopp Palace-kampen på Old Trafford.
Det ga meg grunnlag for å bedømme Uniteds fremtid under José Mourinho, og hva mine reporteretterfølgere ville kunne vente å få se på fotballbanen i årene fremover.
Annonse
PALACE 2017 – en sprudlende gjeng som visste hvor målet sto.
Gode, gamle United
Jeg angret nesten på avgjørelsen om å slutte i jobben da jeg fikk se United vinne 4-0 etter å ha høvlet over Roy Hodgsons mannskap.
Det var gnistrende stoff. United fikk en drømmestart med en Juan Mata-scoring etter tre minutter, og derfra slo de innlegg à la David Beckham og avsluttet som Ruud van Nistelrooy.
Den første setningen i min siste rapport handlet om at dette var «Throwback United». Det var nemlig som å se gode, gamle United.
Jeg fortsatte med å skrive: «Det er slik jeg alltid kommer til å huske dem. Underholdende, fengslende, destruktive, osende av klasse. Dundrende suksess.
«José Mourinho bringer de gode tidene tilbake. Han har skapt et lag i Uniteds sanne, visjonære ånd».
Gud hjelpe meg, hvor feil jeg tok.
Kanskje var det følelsene som tok overhånd, for selv om jeg hadde skrevet om United i 22 av klubbens beste år, var dømmekraften min så avgjort ikke til å stole på!
Annonse
PALACE 2018 – nedbrutte spillere uten plan og idéer.
Store kontraster
Da jeg så et fastlåst, idéløst og kjedelig United som ikke klarte å score mot Palace i sist lørdags nitriste 0-0-kamp, fant jeg det vanskelig å fatte at det var det samme United som jeg hadde skamrost for bare litt over et år siden.
Ved innledningen på forrige sesong trodde jeg ærlig talt at Mourinho hadde fått det til. Før mitt personlige farvel med 4-0 over Palace, hadde United da scoret fire mål hele fem ganger på ni kamper. Denne sesongen har de ikke sett ut til å være i stand til å gjenta slike sifre en eneste gang.
«Etter å ha sikret Ligacup- og Europa League-troféer på første forsøk, trodde jeg virkelig at Mourinho hadde bygget et solid fundament for gjenoppbygging av United, slik Busby og Fergie gjorde det».
I fjor høst gnistret det av dem. De var fartsfylte, eventyrlystne, oppfinnsomme. Jeg strever med å bruke slike ord denne sesongen.
Etter å ha sikret Ligacup- og Europa League-troféer på første forsøk, trodde jeg virkelig at Mourinho hadde bygget et solid fundament for gjenoppbygging av United, slik Busby og Fergie gjorde det.
Jeg tror heller ikke at jeg var alene om å tro det.
Det som har skjedd siden er bare helt ubegripelig.
Tre kamper etter utklassingen av Palace, tapte et blekt United i Huddersfield. Ved å se tilbake på 2-1-nederlaget i Yorkshire, viser det seg at det sto mer i stil til det United vi senere skulle få se!
Annonse
JOHN SMITH STADIUM, 21. okt. 2017. Huddersfield 2-1 United. Et forvarsel om hva som senere skulle skje.
Kritikken av egne spillere
Sir Alex Ferguson var ikke den som lot spillerne sine slippe unna «hårtørkeren» når det trengtes. Vi har alle hørt historier om hvordan veggmalingen slo sprekker under hans verbale utblåsninger.
Det skjedde mange ganger på pressekonferanser etter kamper, eller i løpet av mine daglige telefonsamtaler med Sir Alex, at jeg håpet å kunne plukke opp en «Fergie Blast»-sak etter overhøvling av en eller flere av spillerne. Det skjedde knapt, om i det hele tatt. Selv om spillerne gjerne hadde fortjent offentlig refs ble kritikk holdt innenfor husets fire vegger.
«Selv om enkelte fans nok mener at spillerne denne sesongen fortjener å bli hengt ut til offentlig tørk, kan det neppe være særlig politisk lurt av manageren å gi enkeltspillere verbale piskeslag i alles påhør».
Mourinho synes å se det motsatt. Det kan ikke være bra for harmonien bak de samme fire veggene.
Selv om enkelte fans nok mener at spillerne denne sesongen fortjener å bli hengt ut til offentlig tørk, kan det neppe være særlig politisk lurt av manageren å gi enkeltspillere verbale piskeslag i alles påhør.
Han klarer å omgjøre smult farvann til full storm over natten.
Men ok, det er hans måte å gjøre det på, og noe han vil overleve på eller dø av.
Hvorvidt han overlever som United-manager er, nok en gang, åpent for opphetet debatt.
JOSE MOURINHO – føler løkken stramme seg.
Med løkken rundt halsen
Selv har jeg en følelse av at han har plassert løkken rundt sin egen hals. Om den strammes til han kveles eller løser seg opp og gir ham mulighet til å puste videre, vil vi få vite i året som kommer.
Han satte sin egen tidsfrist ved å uttale at United kan havne blant Topp 4 i 2019. Det betyr at han enten vil kunne få et popularitetsoppsving eller måtte dra sin vei.
Annonse
– Jeg vet at avstanden opp er stor, men jeg vet også at vi skal spille åtte Premier League-kamper i desember. Med åtte kamper snakker vi om 24 poeng. Jeg tror at vi kommer til å klare det.
Ordene falt på pressekonferansen før Palace-kampen, men oppgaven med å kjempe seg inn på en av de fremste plassene har selvsagt blitt enda vanskeligere etter lørdagens trøstesløse poengdeling.
Dersom Mourinho ikke oppnår sitt mål om å være inne på Topp 4 ved utgangen av 2018, vil hans posisjon i klubbkorridorene på Old Trafford trolig bli satt kraftig under lupen.
Nøkkelen ligger i Europa
For klubbhierarkiet er Champions League-fotball viktigere enn alt annet.
Da David Moyes ble slått ut av Bayern München i 2014, samtidig som laget hans var akterutseilt i Premier League, fikk han sparken.
Da Louis van Gaal avsluttet på femteplass i 2016 og man derfor måtte nøye seg med Europa League-fotball på Old Trafford den påfølgende sesongen, fikk også han sparken. Det hjalp ikke å vinne FA-cupen.
Dersom dette skal være målestokken, har José Mourinho satt seg selv på lånt tid.
LOUIS VAN GAAL måtte gå.
En umulig drøm
Tirsdagens europacupgevinst over Bern-klubben Young Boys på Old Trafford, var ikke spesielt overbevisende. I det minste ga den United plass i Champions Leagues åttedelsfinale, men slik laget sliter med å score mål, og med en selvtillit på lavmål, er det ærlig talt vanskelig å forestille seg at de kommer seg forbi første hinder i turneringens utslagsfase. Og, når det gjelder muligheten til å vinne troféet i Madrid i juni, er det en umulig drøm.
For meg vil plasseringen i Premier League være å anse som det fremste måleinstrumentet. Hvis Mourinho ikke har funnet veien til Topp 4 innen 2019, da vil løkken kunne føles ekstremt ubehagelig.
Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.
I oktober 2017 avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.
