– Det er umulig å være 100 prosent sikker

Av: Stuart Mathieson, tidligere journalist i Manchester Evening News

Det ble kaos blant journalistene som dekker Manchester United i England på fredag.

På Twitter gikk folk berserk da Daily Mirror «breaket» nyheten om at José Mourinho ville få sparken som United-manager i løpet av de neste 48 timene uansett resultat mot Newcastle.

De andre journalistene ringte og sendte meldinger hit og dit i sine forsøk på å få bekreftet ryktene.

Det var noen nervepirrende dager for dem som dekker situasjonen.

Likevel var det ikke før på nattestid, lenge etter at avisene hadde gått i trykken, at journalistene fikk beskjed om at United avkreftet rapportene.

Rett før frokost på kampdagen kom en lignende beskjed igjen.

The Mirror traff ikke på det eksakte tidspunktet for sparkingen av Mourinho.

Det betyr ikke at det ikke kommer til å skje en gang i fremtiden, men avisen og journalisten som skrev artikkelen ble kraftig kritisert på sosiale medier.

Jeg har stor sympati for dem.

Det er så mange skitne triks som brukes i fotballen.

Det er så mange løyner, så mange rykter, så mye bedrag, så mye lureri, så mange misforståelser, og så mye feilaktig informasjon at det er vanskelig å være 100 prosent sikker på om saken din stemmer eller ikke.

Sannsynligvis ville ingen store saker blitt skrevet dersom du var nødt til å være 100 prosent sikker før du trykket «publiser».

Det er bare sånn det fungerer, og du kan bli et offer, selv om du er aldri så uskyldig.

I 2003 fikk jeg servert det jeg trodde var en god sak på et sølvfat.

Det var mange spekulasjoner rundt David Beckham på det tidspunktet. Om han skulle bli værende på Old Trafford, eller om han skulle til Barcelona eller Real Madrid.

Det var rykteflom i flere måneder.

Uniteds kommunikasjonsdirektør på det tidspunktet var Paddy Harverson, som senere ble presseansvarlig for prinsen av Wales gjennom flere år.

Harverson var en ærlig mann og så behjelpelig som han kunne være.

6. mai 2003 var han til stede på et sponsorarrangement for klubben der Beckham var involvert.

Beckham snakket på arrangementet og uttalte at han ikke kom til å forlate United. Det var klubben hans, og han ønsket å bli værende.

Det var ingen journalister til stede, men Paddy tenkte at dette var en god sak for meg og Manchester Evening News som kunne gjøre slutt på spekulasjonene. Derfor ga han meg sitatene.

Det var så nær en offisiell «Jeg ønsker å bli værende»-sak som gjerne kommer fra klubben som det kunne ha vært.

Jeg nølte ikke ett eneste sekund med å skrive saken på den måten, og sendte den inn til redaksjonen.

Artikkelen kom på forsiden av MEN. Redaktøren og sportsredaktøren var veldig fornøyde.

Saken ble plukket opp over hele verden.

43 dager senere signerte David Beckham for Real Madrid.

Min eneste trøst var at det var en sak med offisielle sitater fra Beckham selv, så jeg kunne i alle fall skylde på ham.

De fleste overgangsrykter glemmes raskt, men ikke de største.

I 2002 var jeg nødt til å ta en avgjørelse vedrørende historien om at Sir Alex Ferguson skulle pensjonere seg.

Han hadde allerede annonsert at han kom til å gi seg tidligere den sesongen.

Men i februar spredte det seg plutselig rykter om at han hadde tatt en u-sving og ønsket å fortsette.

Ryktene sto i avisene på morgenen, og jeg var nødt til å følge opp saken for MEN.

Jeg snakket med klubben og med styreformann Martin Edwards. Alle sa at det stemte.

Jeg hadde forsøkt å få Ferguson i tale samme morgen, uten at jeg fikk tak i ham.

Da det var ti minutter igjen til deadline og «Ferguson fortsetter»-saken var klar, fikk jeg omsider kontakt.

Jeg hadde ikke mye tid, så jeg spurte ham ganske enkelt om han kunne si noen ord om hvorfor han hadde ombestemt seg.

– Jeg skal ikke fortsette. Jeg skal fortsatt pensjonere meg, sa han til meg.

Ordene traff meg som et lokomotiv.

– Unnskyld, sa jeg, og repeterte det han hadde sagt.

Klokken tikket, og jeg løp bort til redaktørene for å fortelle dem om den sjokkerende vendingen.

Vi visste ikke hva vi skulle tro. Hva ville Ferguson med dette?

Til slutt sa redaktøren at det var min avgjørelse. Følger vi det klubben sier, eller det han selv sier?

For en situasjon å være i. Jeg fikk panikk, men bestemte meg til slutt for at vi gikk for uttalelsene fra klubben.

Takk Gud for det, for Fergusons u-sving ble bekreftet kort tid senere.

Jeg var rasende på United-sjefen, noe jeg til og med fortalte ham på telefonen dagen etter. Det var modig, men jeg var opprørt fordi jeg kunne fått sparken dersom jeg hadde tatt feil.

Fergie forklarte aldri hvorfor han gjorde det, og han unnskyldte seg heller aldri. Det eneste han sa var at alle formalitetene ikke var på plass på det tidspunktet, og at han derfor ikke kunne si noe.

Hadde han bare fortalt meg det med en gang hadde jeg unngått noen av mine verste deadline-minutter i hele min MEN-karriere.

Det viste seg imidlertid at magefølelsen min stemte.

Det gjorde den ikke da Ferguson faktisk pensjonerte seg.

Du trengte ikke være rakettforsker for å skjønne at Fergie ville gi seg snart, men ingen visste om det ville bli i 2013 eller i 2014 eller enda senere.

Rett før historien sprakk i mars 2013 hadde jeg vært på en reunion på Old Trafford med United Old Boys, der jeg var invitert som gjest.

Æresgjesten var administrerende direktør David Gill, som nettopp hadde annonsert at han hadde sagt opp.

Sir Alex var også til stede, og jeg var den eneste journalisten i rommet.

I sin tale roste Fergie av Gill og sa at han var den beste og siste direktøren han hadde jobbet med på Old Trafford.

Det var i alle fall det jeg trodde han sa.

Hadde Fergie gått i baret og avslørt at også han var ferdig?

Det var imidlertid ingen andre på bordet mitt som reagerte. Ingen virket å ha plukket det opp.

Jeg hadde ikke tatt opp talen, så jeg kunne ikke bekrefte det på noen som helst måte. Ingen i klubben kunne bekrefte det heller.

Da begynte jeg å lure på om jeg kanskje hadde hørt feil.

Jeg lot være å skrive saken.

Du kan bare tenke deg hvor frustrerende det var da han bare noen uker etter middagen annonserte at han skulle pensjonere seg.

Der glapp prisen for årets sportsjournalist gjennom fingrene mine!