– Det er det dummeste spørsmålet jeg har fått

Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.

I oktober avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.

Nå skriver han for united.no.

Når en legende gir seg

Av: Stuart Mathieson, oversatt av Dag Langerød

Søndagens kamp på Old Trafford mellom United og Arsenal fikk meg til å tenke på den berg- og dal-banen vi ofte blir vitne til når en legendarisk manager gir seg.

Sir Alex kom ut på gressteppet, og det var klasse over avskjeden og pokalen klubben ga til Arsene Wenger, men seansen var også en påminnelse om hva som venter Arsenal.

Hvis Uniteds egne erfaringer, om hva som skjer når en legende gir seg, skal brukes, så står Arsenal foran en vill reise, med både smerte og glede.

Det blir oppturer, men det kommer også nedturer.

Arsenal-fansen sang Wengers navn søndag, men mange av dem følte at det var på tide at franskmannen trakk seg. Faktisk har de krevd hans avgang en god stund nå.

Men det er greit å huske at på tampen av Sir Alex Ferguson-æraen i United så var det en del som også mente at klubbens mest suksessrike manager noensinne var i ferd med å bli en dinosaur, og at lagene hans manglet den energien og kvaliteten de tidligere hadde hatt.

Sir Alex avsluttet med enda en Premier League-tittel våren 2013, men flere mente at hans tid da uansett var omme, og at en ny manager var det som måtte til for å ta United videre.

Så, om du kjenner noen Arsenal-fans, så kan det være greit å minne dem på dette:

Å snu en så svær skute som det United og Arsenal er, å forme dem i ditt (les: en ny managers) bilde, er ikke noe man gjør over natta.

Lett aldrende United-fans har nok fortsatt ikke glemt de første årene etter at Sir Matt Busby trakk seg, og angsten ettersom Wilf McGuinness, Frank O’Farrell, Tommy Docherty, Dave Sexton og til slutt Ron Atkinson hadde veldig varierende hell i sine forsøk på å gi klubben den samme suksessen som Sir Matt hadde hatt.

Når man først begynner å bytte ut managere, blir troppen fort en cocktail av ingredienser som ulike managere har ønsket seg.

I semifinale-seieren mot Tottenham i FA-cupen bestod alle Uniteds fem bakerste mann av spillere som Fergie hadde kjøpt, David de Gea, Antonio Valencia, Chris Smalling, Phil Jones og Ashley Young.

Midtbanen var en mix av José Mourinho, en overlevende etter Louis van Gaal (Ander Herrera), pluss egenutviklede Jesse Lingard.

Lengst frem var begge Mourinho-menn, Alexis Sánchez og Romelu Lukaku.

Så kom vi til Arsenal-kampen, og endringene i spillertroppen sin Sir Alex’ dager blir tydelige igjen.

Henrikh Mkhitaryan-kjøpet fra Borussia Dortmund fungerte ikke, og uansett grunn blir det dermed et negativ punkt på Mourinhos handleliste.

Danny Welbeck var også tilbake på Old Trafford, en spiller som ble høyt vurdert av Sir Alex Ferguson.

United-manageren brukte vel egentlig en hersketeknikk da jeg en gang spurte om Welbeck kunne være på vei til Sunderland som da hadde Steve Bruce som manager.

– Det er det dummeste spørsmålet jeg noensinne er blitt stilt på en pressekonferanse, var svaret.

Svaret fra Fergie var altså klart. Danny Welbeck var rød, kom alltid til å være det, og at jeg var gal som i det hele tatt tenkte tanken på at han kunne være på vei ut av klubben.

Vel, Louis van Gaal tenkte annerledes.

Nederlenderen verdsatte ikke Fergie-spillere som Nani, Robin van Persie, Shinji Kagawa, Chicharito eller Rafael da han skulle sette sitt preg på klubben.

Til slutt så verdsatte han jo heller ikke Angel di Maria eller Radamel Falcao som han selv hentet til klubben.

Mourinho har også gjort det ganske klart hva han tenker om Van Gaals opptreden på overgangsmarkedet.

Memphis Depay, Morgan Schneiderlin og Bastian Schweinsteiger forsvant alle raskt, og nå ser det ut som om Luke Shaw, Matteo Darmian og Daley Blind kan følge etter dem til sommeren.

Anthony Martials fremtid må også sies å være usikker, og Marcos Rojo får ikke spilletid for øyeblikket.

Den eneste av Van Gaal-gutta som går mot denne strømmen for øyeblikket er Ander Herrera, og han har akkurat klart å spille seg inn på laget denne sesongen.

Så må vi selvsagt tilbake til søndagens matchvinner, Marouane Fellaini.

Belgieren er siste rest etter David Moyes’ korte United-karriere, men fremstår som en katt med ni liv. Hvor mange ganger har han ikke blitt avskrevet som United-spiller, men hver eneste gang har han nektet å gi seg uten kamp.

Under Sir Alex Ferguson så var United-stallen ganske så fintunet, og det ble kun gjort mindre endringer fra år til år for å holde stallen på tå hev.

De siste fem årene har det imidlertid vært behov for en svingdør inn og ut av United-garderoben. Det er selvsagt en av grunnene til Uniteds variable form.

Det er ingen tilfeldighet at i de største kampene i 2018, mot Chelsea, Liverpool, Manchester City, Tottenham og Arsenal, så har åtte av José Mourinhos elleve valg vært de samme hver gang, og kontinuiteten i laguttakene i disse kampene har blitt belønnet.

Nå nærmer vi oss imidlertid sommeren, og det er uunngåelig at nye fjes blir hentet inn. Det kommer nok også til å bli en ganske så humpete reise videre med United, så lenge det fortsatt kreves en del endringer.

Alle vi som følger United får heller være glade for at vi slapp unna alt dette tilbake i 2002, da Fergie første gang flørtet med å pensjonere seg, og jeg kan bare si én ting til Arsenal:

Lykke til, dere kommer til å trenge det.