Med hodet i stekeovnen
Med 2012 inne i sine siste dager, ser medlemmene av united.no-redaksjonen tilbake på et begivenhetsrikt år. I dag: Steinar Madsen.
Hver og en har fått presentert ti United-relaterte spørsmål som stort sett omfatter kalenderåret, og blitt bedt om å besvare disse uten innblanding fra eller påvirkning av hverandre.
Svarene vil bli publisert daglig, fra og med julaften og frem til og med nyttårsaften.
10 KJAPPE:
1. Beste kamp i 2012?
Jeg er nesten fristet til å svare høstens bortemøte med Newcastle. En i utgangspunktet særdeles vanskelig oppgave, som ble løst bortimot prikkfritt.
2. Beste scoring?
I skrivende stund nærmer vi oss 100 mål i løpet av bare dette året. Dermed sier det nesten seg selv at noen av dem har vært perler, og at det er vanskelig å skille de aller beste fra hverandre. Men ok; en som sitter friskt i minnet er Tom Cleverleys 2-0-scoring mot Sunderland i midten av denne måneden. Den kom som resultat av strålende oppbygget angrepsspill, der ballen gikk hurtig fra mann til mann, og en sublim avslutning av angrepets sjefsarkitekt, TC23.3. Beste redning?
Call me crazy, men her er jeg overhodet ikke i tvil. David de Geas kattemyke spenstighet og lynraske reflekser har sjelden blitt tydeligere demonstrert enn i siste spilleminutt på Stamford Bridge i februar. United hadde nettopp begått kunststykket å komme tilbake fra 0-3, da Juan Mata holdt på å kaste vrak på den utrolige opphentingsbragden og snyte oss for et hardt opparbeidet og velfortjent poeng. Frisparket fra den lille spanjolen fôr som et prosjektil mot nærmeste kryss, så raskt at vi ikke en gang rakk å snu oss bort i håp om å unngå å se det uunngåelige – ballen som skrudde seg inn i nettmaskene til 4-3 for hjemmelaget. Det var da David de Gea overbeviste meg om at han egentlig ikke ble født i Madrid, men på Krypton. Hvordan han klarte å rekke opp og slå den ballen til corner, er utenfor min fatteevne. 4. Beste øyeblikk?
I likhet med beste scoring, har det også her vært så mange at det blir vanskelig å plukke ut bare ett. Van Persies vinnermål i klassikeren på Etihad tidligere denne måneden var et magisk øyeblikk; for ikke å snakke om de mange snuoperasjonene vi har blitt vitner til denne høsten. Hvert eneste av disse øyeblikkene har bidratt til en særdeles velfylt samling.Likevel, for meg personlig er det ett øyeblikk som står igjen som «the Moment«. Jeg var selv tilstede på Carrow Road i slutten av februar, da 900-kampersjubilanten Ryan Giggs dukket opp på bakre stolpe og satte inn seiersmålet to minutter på overtid. Sjelden har vel folk – meg selv inkludert – gått mer bananas enn akkurat der og da!
5. Beste spiller?
Hadde spørsmålet kun dreid seg om inneværende sesong ville jeg utvilsomt ha svart Robin van Persie. Hadde han ankommet et halvt år tidligere, er jeg overbevist om at United allerede ville vært oppe i 20 ligamesterskap.Men nå gjorde han ikke det, og dermed heller jeg mot Wayne Rooney som Uniteds beste (i hvert fall viktigste) spiller i 2012.6. Svakeste kamp?
Den som umiddelbart popper opp i hodet er den forferdelige forestillingen på DW, mot Wigan. Greit nok, Wigan hadde alt å spille for der de sloss for livet mot nedrykksspøkelset, men vi hadde sannelig nok å spille for selv også, i motsatt ende av tabellen. Den som ikke visste bedre ville utvilsomt trodd at det var Wigan, og ikke Manchester United, som kjempet om ligamesterskapet den kvelden.7. Største skuffelse – bortsett fra tapet av ligatittelen?
Flere; men uten å dvele for mye ved det har jeg eliminert meg frem til en vinner. Problemet er at den samtidig krever en innrømmelse: Jeg så ikke kampen! Jeg feiget rett og slett ut…! Datoen var 30. april; anledningen Manchester-derby nummer 163. Istedenfor å la mine skjelvende fingre trykke på fjernkontrollen, valgte jeg den desperate løsningen å stikke på kjøkkenet for å lete etter noe å vaske på! Tallerkener, fat, kniver, gulv, komfyr; ja, egentlig hva som helst, bare jeg kunne få tankene bort fra de 90 minuttene som skulle spilles på Etihad. Jeg hadde en forferdelig dårlig følelse der jeg klamret meg til håpet om ett poeng. Uavgjort ville i det minste føre til status quo og fortsatt tabelledelse foran de to siste ligarundene. Som vi alle nå vet, fungerte ikke taktikken min den dagen. Isteden falt verden sammen – om enn bare for en kort stund.Moralen må være at det ikke hjelper å ligge med hodet og skurekosten langt inni stekeovnen når United spiller kamp. Håper bare jeg husker det til en annen gang …8. David de Gea eller Anders Lindegaard?
Anders Lindegaard har bevist at han er keeperplassen verdig. Likevel synes jeg ikke at han skal stå på bekostning av David de Gea. Spanjolen har et kolossalt potensial, større enn Lindegaards, og på grunn av sin unge alder er han trolig den av de to som er mest avhengig av å føle managerens tillit. Jeg håper virkelig at Sir Alex snart tar en klar beslutning med hensyn til hvem han anser som sin førstekeeper. Jeg har full tillit til rotasjonssystemet hans, men setter likevel en grense ved den utsatte keeperplassen. Der er trygghet alfa og omega, mer enn noe annet sted på banen. 
9. Champions League eller Premier League?
For meg har Champions League alltid måttet finne seg i å stille i skyggen av «bread & butter»-fotballen i Premier League. Og denne sesongen gjelder det mer enn noensinne. Ligatroféet må tilbake dit det hører hjemme, selv om det skulle gå ut over sjansen til gull og laurbær i Champions League.Når det er sagt, kan ingenting måle seg med øyeblikksopplevelsen det gir å gå seirende ut av en Champions League-finale. 10. Tre PL-spillere du gjerne skulle sett i United?
Jeg hører ikke til dem som følger særlig med på konkurrentenes spillere. Dermed kan jeg heller ikke påberope meg å ha den helt store oversikten her. Uansett anser jeg kandidatlisten for å være veldig kort. Likevel …a) … siden jeg gjerne skulle sett litt muskler på midten, er det få – om noen – som er utstyrt med mer av dét enn det gigantiske monsteret fra Bouaké, Gnégnéri Yaya Touré.
b) I likhet med stadig fler har jeg fått øynene opp for – Jack Wilshere. Arsenal-spilleren er både ung, arbeidsom, kreativ og engelsk.
c) Jeg håper ikke at det skjer; men om Nani forsvinner, blir det neppe helt feil å erstatte ham med fotrappe Gareth Bale.
