Will KEANE

Spisstalent som fikk karrieren ødelagt

Will Keane, bror av Michael Keane, som han spilte sammen med på juniorlaget som i 2011 gikk til topps i FA Youth Cup, så lenge ut som «the real deal». I yngre år viste han seg som en særdeles lovende angrepsspiller og den fødte målscorer, noe han gang på gang beviste på sin vei opp gjennom juniorsystemet på Carrington. Mest av alt manifesterte dette seg i 2010/11-sesongen da han fant nettmaskene 17 ganger på like mange kamper for U18-laget.

Samtidig – med seks fulltreffere på ti opptredener for klubbens reservelag, fornektet den hengslete spissen seg heller ikke på det nivået.

Manager Sir Alex Ferguson hadde stor tro på den unge spissen og slapp ham sågar til som innbytter for Rafael da Silva i Premier League-møtet med Blackburn (2-3) på nyttårsaften 2011.

Men dessverre, fem måneder etter debuten, skulle Will Keane møte sin karrieremessige skjebne, for den var alt annet enn snill med ham.

Mistet 2012/13-sesongen

Etter å ha vært tilnærmet fast innslag på engelske juniorlandslag fra U16 til U19, var Keanes prestasjoner etter hvert også blitt lagt merke til av landets U21-ledelse. Han rakk bare å spille tre kamper for dem før han i slutten av mai 2012 pådro seg en stygg korsbåndskade i kamp for U19-landslaget.

Prognosen tilsa at han ville være tilbake i løpet av senvinteren, men isteden skulle det vise seg at hele sesongen gikk fløyten. Ja, ikke bare det. Skaden viste seg med tiden å ha vært så ødeleggende at den satte en stopper for alle planer om en fotballkarriere på aller øverste nivå. Det var det imidlertid ingen som visste på det tidspunktet.

Med til USA

Senhøstes i 2013, etter omsider å ha fått legenes klarsignal til å gjenoppta karrieren, ble Keane sendt på et kort utlån til Wigan. Deretter, fra slutten av januar 2014, ble resten av sesongen tilbrakt i QPR.

Det ble ikke noe særlig med spilletid i noen av klubbene, men den unge Stockport-gutten returnerte i det minste til Old Trafford med nye erfaringer. Snart fant han også ut at den nye manageren, Louis van Gaal, var så nysgjerrig på hans egenskaper at Keane like godt ble innlemmet i førstelagets 25-mannstropp som dro på sommerturné til USA.

Nye utlån

Etter bare én innbytteropptreden på den andre siden av Atlanterhavet og vel tilbake i Manchester, måtte Keane avfinne seg med en plass i Warren Joyces U21-tropp. Der scoret han seks ganger på ni opptredener, og viste så pass fremgang at han like over årskiftet 2014/15 ble lånt ut til den gamle storklubben Sheffield Wednesday. Men heller ikke oppholdet på Hillsborough ble særlig til suksess, for Keane hadde åpenbart mistet den eksplosiviteten han hadde hatt før den alvorlige kneskaden.

Nok et utlån fulgte, nå til den nyopprykkede Championship-klubben Preston, som sikret seg underskriften hans på en avtale som i utgangspunktet gjaldt for hele 2015/16.
Bare ett mål på 22 opptredener var imidlertid nok en indikasjon på at den tidligere så scoringsglupske spissen ikke lenger var den han en gang hadde vært. Dermed ble oppholdet avbrutt allerede halvveis ut i avtaleperioden.

Farvel til Old Trafford

Vel tilbake på Old Trafford ble Keane bevilget to korte innhopp, men det var åpenbart for alle at toget var gått for den tidligere så løfterike spissen.

Hull City tok likevel sjansen, og i slutten av august 2016 sikret de seg den etter hvert 23 år gamle Keane på en treårsavtale. Men så, bare tre måneder senere, pådro den uheldige spissen seg nok en alvorlig kneskade. Denne gang holdt skaden ham ute i 14 måneder.

I 2019 fulgte først et utlån, og deretter permanent overgang, til Ipswich Town, før det ble nok en overgang,  denne gang til Wigan, i 2020.

Fotballkarrieren har med andre ord fortsatt for Will Keane, uten at han trolig aldri kommer tilbake i den stand han en gang var i.

Personlige utmerkelser:

2010: Uniteds Årets unge spiller (Jimmy Murphy Trophy)

Våren 2011 var Keane (sammen med sin tvillingbror Michael) del av Uniteds juniorlag som gikk til topps i FA Youth Cup. Will scoret tre av målene da Sheffield United ble beseiret med sammenlagtsifrene 6-3 i finalen.