Will DAVIDSON

Will Davidson fikk en kort karriere som half-back for Newton Heath, men han rakk like fullt å sette spor etter seg.

I likhet med en rekke andre skotske Newton Heath-spillere, innledet også Davidson fotballkarrieren sin i South Ayrshire-klubben Annbank.

Da han ankom Heathens i 1893, ble han gjenforent med sine tidligere klubbkamerater Tommy Fitzsimmons og James Colville, og siden skulle Tommys bror, David Fitzsimmons, samt James Vance og John Gourlay følge etter.

Matchvinner mot Wolves

Davidson ble en umiddelbar «hit» som høyre-half i Alf Albuts lag, et mannskap som   fortsatt slet med å holde seg flytende etter vårens redningsdåd. 1. divisjonsstatusen var blitt  sikret med «play-off»-gevinst over 2. divisjonsvinnerne Small Heath [Birmingham City], men problemene hadde vedvart og de skyldtes så visst ikke energibunten fra Annbank.

Davidson var memlig stabiliteten selv og, sjelden skadet som han var, spilte han 28 av sesongens 30 ligakamper. Nå hørte han ikke til blant klubbens få målfarlige spillere, men i november 1893 var det i det minste hans fulltreffer som sikret en av sesongens seks ligaseire, med 1-0 over Wolverhampton.

Alvorlig skadet

Selv om han som nevnt var sjelden skadet, var det likevel en skade som skulle stoppe Will Davidson. Da den først inntraff, i bortemøtet med Crewe Alexandra den 1. desember 1894, viste den seg å være så alvorlig at den ikke bare ødela resten av sesongen, den markerte også et kontant punktum for Davidsons fotballkarriere.

Mislykket testimonial

Et forsøk på å hedre den uheldige skotten med en innbringende testimonial falt på det nærmeste i fisk. Håpet var å få distriktets klubber til å gi noen av sine spillere anledning til å stille, men kun Bury og Fairfield sa seg villige. Dermed endte det med at Newton Heath selv ble tvunget til å fylle opp posisjonene på begge lag. Publikum lot seg ikke friste av påfunnet, noe antallet fremmøtte bar tydelig bud om, og med bare noen få hundre skuelystne på tribunene, var det lite som tilfalt Will Davidsons lommebok.

Pubvert og speider

Økonomisk skulle det likevel ordne seg. Davidson innledet nemlig et liv som pubvert i Oldham Road, ifølge Heathens kampprogram «et lite, komfortabelt sted hvor man kan blåse [øl]skummet av».

• Davidson beholdt sin tilknytning til Newton Heath, og det var etter sigende han som speidet seg frem til Alex Bell, den elegante midtbanemannen som i januar 1903 ble hentet til klubben fra skotske Ayr Parkhouse. Bell skulle med tiden spille over 300 kamper for Manchester United og var en av hjørnesteinene på laget som vant ligaen i 1908 og 1911, samt FA-cupen i 1909.