Tommy TAYLOR

«Den smilende bøddelen»

Ja, det var det han ble kalt, United-historiens mest effektive spiss. Ansikt til ansikt med motstandernes keepere var Tommy Taylor nådeløs. En stor karriere tok brått slutt da han mistet livet i München i 1958, bare 26 år gammel.

United-supportere har fått oppleve mange store målscorere gjennom tidene. Ruud van Nistelrooy, Denis Law, Dennis Viollet og Jack Rowley vil for alltid bli husket for sine evner til å finne motstandernes nettmasker, men ingen av dem var mer effektiv enn Tommy Taylor.

Fra Barnsley til United

Taylor ble født i Barnsley, hvor han også vokste opp og spilte for hjembyens stolthet fra han var 18 og inntil han var 21 år gammel. På dette tidspunkt var han for lengst blitt lagt merke til av United-manager Matt Busbys assistent, Jimmy Murphy. Han ble så imponert av den store, kraftige spissen at han innstendig oppfordret Busby til å kjøpe ham.

– Vi MÅ ha ham, gjentok Murphy, og det helt til Busby tok kontakt med Barnsley for å diskutere en overgang.

Det hele endte med at partene ble enige om et overgangsbeløp på £30.000.

Men selv om han hadde fått sin mann, var Busby ennå ikke helt fornøyd. Han fryktet at den høye kjøpesummen ville påføre den sjenerte Yorkshire-mannen prestasjonsangst.
United-manageren insisterte derfor på at det offisielle overgangsbeløpet skulle reduseres til £29.999. Og slik ble det. Det tiloversblevne pundet ble isteden gitt som tips til damen som hadde servert te under forhandlingene(!)

Målfarlig suksess

I United-debuten to dager etter overgangen, satte Taylor inn to mål i hjemmemøtet med Preston North End; det ene med et riktig vakkert hodestøt. Mindre beskjedne fotballspillere ville nok ha lettet til himmels av skryten som fulgte i etterkant, men tanksenteren fra Barnsley føyde seg for gravitasjonskraften og holdt begge beina godt plantet på bakken.

I tiden som fulgte bygget den unge Yorkshire-mannen opp et rykte som motstanderkeepernes store skrekk. Det gjorde han blant annet ved å putte 20 mål eller mer hver eneste sesong frem til tragedien inntraff, og den fryktede angriperen mistet livet i München. I sin siste hele sesong for klubben, 1956/57, fant Taylor nettmaskene hele 34 ganger, deriblant åtte på like mange kamper i Europa.

Ulykken

Det var nettopp etter en europacupkamp at punktum ble satt for Tommy Taylors karriere. Etter å ha spilt 3-3 mot Røde Stjerne i Beograd, og avansert til semifinalen, var den da nylig fylte 26-åringen blant de 44 ombord da United tok fatt på den lange flyturen hjem til Manchester. Men så, etter mellomlanding i München, gikk alt galt. I det tette snødrevet krasjet Elizabethan-maskinen under sitt tredje forsøk på «take-off». Syv United-spillere — deriblant Tommy Taylor, ble drept mer eller mindre momentant, mens et åttende offer, lagkamerat Duncan Edwards, døde på sykehuset to uker senere av skadene han var blitt påført.

Beste scoringsrate — men også fansens syndebukk

I snitt scoret Tommy Taylor bortimot 0,7 per (0,6858) kamp for klubben sin. Ingen andre av Uniteds toppscorere kan vise til en tilsvarende rate, ikke en gang Ruud van Nistelrooy. Nederlenderen kom riktignok svært nære da han, nesten 50 år senere, avsluttet sin United-karriere med et snitt på 0,6849.

Det skal også nevnes at Taylor, i tillegg til sine meritter med klubblaget, også satte inn hele 16 mål på 19 landskamper for England.

Det var da også hans evne til å få ballen over målstreken som var spissens fremste egenskap. Timingen var eksepsjonell, og han kunne fyre løs like hardt og presist med begge ben. Luftstyrken likeså, for han var – i hvert fall i følge myten – i stand til å heade ballen hardere enn folk flest kunne skyte den.

Likevel, og til tross for sine svært så iøynefallende og tellende egenskaper, ble Tommy Taylor ofte offer for fansens vrede. Når resultatene en gang iblant gikk «The Busby Babes» imot, var Taylor den som gjerne ble utpekt som syndebukk.

• – Tommy Taylor var den beste hodespilleren jeg har sett. Han måtte tåle mye kritikk fra fansen, men vi spillere syntes at han var glimrende. En spillernes spiller og et fantastisk menneske.
  Dennis Viollet, lagkamerat