En av Uniteds virkelig store 1970-tallshelter. «Pancho» Pearson var uhyre populær hos fansen – ikke minst for alle sine scoringer, men også for måten han feiret dem på. Hans knyttede neve er fortsatt et kjært minne for mange Pearson-tilhengere.
Stuart Pearson kom til Old Trafford i begynnelsen av mai 1974, bare få dager etter at United var blitt degradert til den gamle 2. divisjon. Tre år på rad var han blitt kronet til Hull Citys toppscorer, og manager Tommy Docherty håpet nå at 24-åringen ville klare å gjenskape disse egenskapene i United-trøyen. «The Doc» betalte £200.000 for sin nye spiss, et betydelig beløp i 1974, men han skulle få tifold igjen for satsingen.
Toppscorer i debutsesongen
«Pancho» leverte varene fra første stund. Med 17 ligascoringer ble han klubbens toppscorer allerede i sin første sesong, og bidro i aller høyeste grad til at oppholdet blant Englands nest beste ble så kort som overhodet mulig for Tommy Docherty’s Red Army. Og publikum lot seg rive med av lagets offensive og underholdende fotball.
Annonse
Ja, med et gjennomsnittlig tilskuertall på over 48.000 på sine hjemmekamper, trakk United, selv i 2. divisjon, flere tilskuere enn noen andre klubber på øyriket. Det skyldtes ikke minst Stuart Pearson. Hans brede smil og smittende entusiasme, koblet med en strålende førstetouch, pasningskvalitet og ikke minst goalgetter-egenskaper, gjorde ham til en av Stretford Ends store yndlinger.
Skuffelse på Wembley…
Med Pearson og Lou Macari i tospann på topp, ble gjensynet med 1. divisjon en lang triumferd for «the Doc’s» unge mannskap. Til slutt endte laget på tredjeplass, bak Liverpool og Queens Park Rangers. Som en ekstra rosin i bollen spilte man seg samtidig frem til FA-cupfinale på Wembley, for første siden 1963. Der var United storfavoritter mot 2. divisjonsklubben Southampton, men uten at det fikk noen betydning for sluttregnskapet. Syv minutter før slutt satte nemlig de nederlagsdømte inn kampens eneste mål, og sørget for sesongens store bombe.
…og ekstase på Wembley
Men allerede året etter var «Pancho» & co. tilbake mellom de berømte tvillingtårnene. Denne gang het motstanderne Liverpool, og til forskjell fra sist var det nå United som måtte tåle å spille rollen som «underdogs». Scoringer av Stuart Pearson og Jimmy Greenhoff var imidlertid nok til å vinne 2-1 og knuse scousernes drøm om en enestående trippeltriumf.
Til West Ham, og mer Wembley-jubel
Dessverre skulle en kneskade etter hvert føre til Stuart Pearsons endelikt som United-spiller. Etter å ha mistet stort sett hele 1978/79-sesongen, takket han nei til klubbens tilbud om en ettårskontrakt. Isteden ble han enig med West Ham, som betalte United £220.000 for å sende ham til Upton Park. Der fikk han i 1980 oppleve en ny FA-cuptriumf på Wembley, denne gang mot London-rival Arsenal.
To år senere, som følge av nok en kneskade, ble Pearsons tvunget til å gi opp sin profesjonelle spillerkarriere.
