26 og et halvt år. 38 trofeer. Knocked Liverpool off their f***ing perch, videreførte Uniteds stolte tradisjoner og sørget for å befeste klubbens posisjon blant de aller beste og største i hele verden.
Fortiden
Ligagull?
Annonse
Men så, 6. november 1986, gikk mirakelmannen inn dørene på Old Trafford for første gang.
Skjønt mirakelmann? Jo da, denne 44-åringen hadde resultater å vise til. Han hadde ført Aberdeen til toppen i Skottland, og han hadde også ledet samme lag til seier i cupvinnercupen. Mot selveste Real Madrid. Fra 1982 til 1986 vant han faktisk hele åtte trofeer med Aberdeen, fordelt på serie, nasjonale cuper og Europacup.
Men Manchester United var noe helt annet enn Aberdeen. Kunne han gjenskape suksessen også i sør?
Starten
United lå på 19. plass av 22 lag på tabellen. Ron Atkinsons lag hadde tatt 13 poeng på 13 kamper. Så dro laget til Southampton, for en omkamp i ligacupen. United ble rundspilt, tapte 1-4 og Atkinson ble fjernet.
Datoen var 4. november 1986.
Ferguson kom inn, ble ansatt to dager senere og ledet laget i sin første kamp 8. november. Mot Oxford. Men om Ferguson ble en magiker for United på sikt, var det ingenting som tydet på det i starten. Oxford slo United 2-0, det ble fulgt opp med 0-0 mot Norwich før John Sivebæk scoret kampens eneste mål da QPR ble slått 1-0 på Old Trafford 22. november.
Det ble den første av 902 seire på hans 1.500 United-kamper.
Annonse
Ferguson førte United vekk fra nedrykkssumpa, og til en trygg plassering midt på tabellen den sesongen, og kanskje ga debutsesongen også et tegn om hva som var i vente med Liverpool. United slo nemlig de røde fra Merseyside både hjemme og borte under skottens ledelse i hans første år.
Opp og ned…
Samtidig vant ikke United noen cuper lenger, heller. Det ble murret på tribunene, noen ville ha ham fjernet, og det ble spekulert i at han kunne ryke som manager da 1989 ble til 1990 og Nottingham Forest ventet på bortebane i FA-cupen.
United presterte imidlertid med kniven på strupen, da Mark Robins scoret i Nottingham, United gikk deretter hele veien til finalen, og United-fansen kunne endelig juble igjen da Crystal Palace ble nemlig slått 1-0 i omkampen på selveste 17. mai.
Sulten på mer
Det trofeet ble starten på eventyret.
Året etter ble FA-cuptriumfen omgjort til cupvinnercup-tittel da United gikk hele veien og slo Barcelona i finalen i Rotterdam.
Men Ferguson hadde fått smaken på trofeer, og nå kjente han også lukten av et seriegull. Og så fant han den siste puslebiten – Eric Cantona.
Annonse
Ett år etter kollapsen i gullkampen mot Leeds, rotet United seg derimot ikke bort. Med Cantona i spissen tok United til slutt et klart mesterskap – 10 poeng foran Aston Villa på 2. plass.
Og suksessen fortsatte.
Ustoppelige
Arsenal og Chelsea ypper seg
I 2004 tok Arsenals ubeseirede mannskap et imponerende ligamesterskap. Så kom Roman Abramovich med sine milliarder og Jose Mourinho med sine managerkvaliteter, og plutselig var det gått tre år uten United på toppen.
Dermed startet hylekoret: «Han (Sir Alex) er utdatert. United henger ikke med lenger. De må ha nytt blod, og ikke bare på spillersiden».
Men Fergusons kanskje største prestasjon var å slå tilbake mot alle utfordringer. Mens fotballen utviklet seg, utviklet også han seg. Dermed var det aldri noen fare for at United igjen skulle la seg akterutseile. I stedet handlet det om NÅR United skulle slå tilbake, og i 2006/07-sesongen startet en voldsom snuoperasjon.
Den bråkete naboen
Samtidig ble det pøst arabiske milliarder inn i den stadig mer bråkete lillebroren fra den andre siden av byen. Når så mange milliarder pøses inn i én og samme klubb, vil det gi resultater til slutt. City tok da også gullet i 2011/12-sesongen. Det ble snakket om et tronskifte. Ikke bare i Manchester, men i engelsk fotball.
Men igjen – Alex Ferguson hadde allerede svart på utfordringene fra klubber som Blackburn, Newcastle, Arsenal og Chelsea, og selvsagt skulle han også slå tilbake mot City. Det førte til st han i 2012/13-sesongen ledet United til ligagull nummer 20. Suverent. Samtidig var Liverpool for lengst knuffet ned fra toppen – uansett hvor uvirkelig det hadde virket bare 20 år tidligere.
Vanvittig suksess
Annonse
Fakta er imidlertid at Ferguson ledet United til 13 seriegull på de 20 årene som gikk fra det første seriegullet i 1992/93 til han ga seg i mai 2013. Fakta er også at 33 av hans 38 trofeer som United-manager kom i løpet av 20 år. United hadde altså et trofésnitt på nærmere to enn én i sesongen.
Det er ganske vanvittig, og noe det spørs om vi noensinne får oppleve igjen.
På tide å gi noe tilbake
Men eventyret måtte jo ta slutt. Det må som regel det, og 8. mai 2013 kom nyheten vi alle håpet først skulle komme om mange år. Tidligere på året hadde konen Cathys søster, hennes bestevenn, gått bort, og etter at Sir Alex i så mange år hadde gitt alt for United samtidig som konen tok vare på familien, fant han nå tiden inne til å gi noe tilbake.
For uansett om Sir Alex Ferguson av mange ble karakterisert som en surmaget gammel mann som kjeftet på dommere, utestengte journalister og stort sett gjorde som han selv ville, så var Alex Ferguson så uendelig mye mer enn det.
Han var en knallhard vinner, men også en som satte lojalitet og vennskap høyere enn det de fleste andre gjør. Det finnes utallige historier om hvordan han har hjulpet folk rundt seg eller rett og slett vist omtanke når personer han bryr seg om har hatt det som verst. For ham var det aldri uvanlig å bruke et døgn på å rekke en begravelse bare for å vise sin medfølelse — uansett hvor hektisk hverdagen hans ellers var.
Fansen kommer aldri til å glemme vinneren Alex Ferguson – mannen som gjorde Manchester United til en gigant også i verdensmålestokk.
De som fikk oppleve ham vil aldri glemme mennesket Sir Alex Ferguson, og varmen han delte med de fleste han møtte på sin vei.
