Paul INCE

«Guv’nor» fra Øst-London

I seks sesonger satte London-gutten Paul Ince sitt umiskjennelige preg på Uniteds midtbane. Med aggressivitet og et voldsomt driv pisket han sine lagkamerater mot syv titler, deriblant klubbens første ligamesterskap på 26 år.

Ince ankom United fra West Ham under kontroversielle omstendigheter like etter sesongstarten i 1989. Allerede før overgangen var et faktum trykket pressen et bilde av ham iført United-trøye, noe som nærmest førte til unntakstilstand i Øst-London. Selv hevdet 21-åringen at han ikke visste noe om at bildet ville bli publisert, men den forklaringen falt for døve ører. Deler av West Ham-fansen har da heller aldri vist tegn til å tilgi mannen de en gang forgudet.

Vanskelig debutsesong

Ince fikk sin United-debut bare tre dager etter overgangen, i en kamp der Millwall ble utklasset og sendt tilbake til London med 1-5 i sekken. Det var en stor oppmuntring for Alex Fergusons mannskap, som før «løvenes» besøk hadde lidd seg gjennom tre strake nederlag og ikke hadde vunnet siden regjerende ligamester Arsenal ble knust 4-1 i sesongåpningen.
Men, selv med forsterkninger som Ince, Neil Webb, Gary Pallister og, etter hvert, Danny Wallace, på laget, skuffet rødtrøyene med sine prestasjoner på banen.
Den absolutte nedturen fulgte bare en uke etter storseieren over Millwall. Sifrene var de samme, 5-1, men med motsatt fortegn – i favør av Manchester City!

Så løsner det

Mens ligaresultatene ikke gikk Uniteds vei, smilte lykken i FA-cupen, hvor laget til slutt gikk helt til topps etter omkamp mot Crystal Palace i finalen. Dermed endte Inces første sesong på Old Trafford tross alt godt. Den skuffende 13. plassen i ligaen – 31 fryktelige poeng bak vinnerne Liverpool, var glemt da Ince & co. fikk medaljen rundt halsen på Wembley.

Og når først ett trofé var i hus, syntes koden å være knekket. Året etter ble Barcelona beseiret i Cupvinnercupfinalen i Rotterdam. Deretter fulgte klubbens første trofé i Ligacupen, før den hellige gral endelig materialiserte seg i form av ligamesterskapet i 1993. Det var klubbens første siden 1967.
Ince var i ferd med å nå toppen av sin United-karriere. I ferd med, for ennå hadde vi ikke sett det beste av «the Guv’nor», som han yndet å kalle seg.

«The Double»

På hjemlige trakter ble 1993/94 en triumfferd fra ende til annen for Manchester United. Til tonene av Schmeichel, Parker, Pallister, Irwin, Bruce, Sharpe and Ince; Hughes, McClair, Keane and Cantona, Robson, Kanchelskis and Giggs…….. feide United over all motstand. Sesongen ble avsluttet med klubbens første dobbeltriumf, seier både i liga og FA-cup. Eneste malurt i begeret var nederlaget mot Aston Villa i Ligacupfinalen og innsatsen i Europa. UEFAs daværende regelverk satte sterke begrensninger for antall utlendinger, og spillere født i Wales, Nord-Irland og Skottland, ble betraktet som utlendinger om de spilte for engelske klubber. United ble dermed forhindret fra å stille sitt beste mannskap i turneringen.

Takk og farvel

1994/95 skulle bli Paul Inces siste sesong som United-spiller. Manager Ferguson hadde med tiden utviklet mindre og mindre sans for midtbanemannens noe brautende og selvgode fremferd, og bestemte seg for at tiden var moden til å kvitte seg med ham. Da Milano-klubben Internazionale for ørtende gang kom på banen for å forhøre seg om spillerens tilgjengelighet, slo Ferguson til. Inter-president Massimo Moratti hadde lenge lagt langflat etter den drivende midtbanespilleren, og nå fikk han endelig sin mann, mot 7 millioner skinnende blanke pundmynter.

Upopulær

Paul Ince hadde to vellykkede sesonger i Milano. Da sønnen Thomas nådde skolepliktig alder, valgte imidlertid famlien å flytte tilbake til England. Der valgte Ince å hoppe på et tilbud fra Liverpool – Uniteds erkefiender, noe som fikk mange Røde til å se rødt.
I 1999, sesongen da United gikk til topps i alle de tre største turneringene, møtte laget nettopp Ince og Liverpool på Anfield i en av sesongens siste kamper. Der klarte Ince å gjøre seg ytterligere upopulær blant United-fansen. Det gjorde han gjennom måten han feiret sitt eget utlikningsmål på like før slutt. Han jublet så hemningsløst av scoringen at man skulle tro Liverpool hadde vunnet Premier League, FA-cupen og Champions League i en og samme sesong. Men det hadde de ikke. Langt ifra. Det var det United som gjorde, tre uker senere.

Personlige meritter:

• 1992/93: Sir Matt Busby (fansens) Manchester Uniteds Årets spiller

Managerkarriere

Fra Liverpool fortsatte Paul Ince sitt fotballiv i Middlesbrough, før turen gikk videre til Wolverhampton, Swindon og til slutt Macclesfield. I sistnevnte klubb ble han i 2007 ansatt som spillende manager, og startet dermed en helt ny karriere.

Milton Keynes Dons fulgte, og deretter Blackburn Rovers. Her ble han den første fargede, britiske manageren i engelsk toppdivisjon, likeså han i 1993 var blitt den første fargede som hadde ledet det engelske landslaget som kaptein.