Spillerkarriere: Clausenengen, Molde, Manchester United
20. november 2021 gikk Manchester United på et knusende nederlag mot Watford på Vicarage Road. 1-4-resultatet mot et av Premier Leagues svakeste lag ble dråpen som fikk United-styret til å bestemme seg for å avskjedige manager Ole Gunnar Solskjær.
Forut for denne beslutningen hadde nordmannens lag servert en serie med svake prestasjoner og ditto nedslående resultater. 1-2 mot sveitsiske Young Boys i Champions League og snart etterfulgt av henholdsvis 0-5 og 0-2 mot erkerivalene Liverpool og Manchester City, var blant tilbakeslagene som førte til at presset mot Solskjær etter hvert ble så stort at beskjeden om å tre til side kom alt annet enn overraskende på omverden.
Idet United-styret lot øksen falle, var det gått knappe tre år siden de hadde satset på Champions League-helten fra 1999 som José Mourinhos erstatter, den gang portugiseren fikk sparken den 18. desember 2018.
Allerede samme dag som Mourinho var blitt avskjediget, hadde ryktene begynt å svirre om Solskjær som en mulig løsning på managerkrisen, og dagen derpå ble han bekreftet i jobben.
I utgangspunktet var det snakk om en midlertidig managerjobb ut 2018/19-sesongen, samtidig som United-styret ville finsikte alle mulige kandidater til den permanente rollen som klubbens neste manager.
Fast ansettelse etter bragden i Paris
Men istedenfor å følge planen og vente til sesongslutt, valgte United-styret å gi Solskjær full tillit og fast jobb allerede den 28. mars. De hadde da latt seg overbevise etter en imponerende seiersrekke og tidvis strålende spill av nordmannens elever — ikke minst den fantastiske 3-1-seieren over storfavoritten Paris Saint-Germain på Parc de Prince tre uker tidligere.
Lite visste de at suksessen skulle ta slutt nærmest umiddelbart etter bragden i den franske hovedstaden.
Katastrofal sesongavslutning
En skrekkserie, med hele åtte nederlag og bare to seire på sesongens 12 siste kamper, deriblant 0-2 mot lille Cardiff på Old Trafford i sesongavslutningen, fikk for alvor alarmklokkene til å kime. Hadde ansettelsen av Ole Gunnar Solskjær vært en katastrofal feilvurdering?
Nedturen fortsetter
Annonse
Den påfølgende sesongen startet med strålende 4-0 over Chelsea, og kritikken mot nordmannen ble dempet betraktelig. Dessverre skulle det vise seg at storseieren bare var en midlertidig opptur.
En middelmådig høst, med spillemessig svake forestillinger og ditto resultater fulgte, og kritikken økte igjen i styrke. Solskjær sto imidlertid imponerende stødig i stormen.
Så snur det
Da desember dukket opp og ga uventede seire over både Jose Mourinhos Tottenham og Manchester City på Etihad, begge i løpet av fire dager, ble optimismen igjen vekket til live. Vinteren ble deretter preget av mye bra, men også en del dårlig. Det sistnevnte ble mer enn noe annet representert gjennom 0-2 hjemme mot Burnley, et resultat som ga Solskjærs kritikere fornyet håp om et managerskifte.
Den skuffende forestillingen ble imidlertid et vendepunkt. Solskjær hentet inn portugisiske Bruno Fernandes fra Sporting Lisboa, et kjøp som umiddelbart ga full valuta. Deretter fulgte åtte seire og null tap på de neste elleve kampene, deriblant borteseire mot Chelsea og Manchester City, før corona-epidemien satte en tre måneder lang stopper for all fotball i kjølvannet av en knusende 5-0-seier over LASK Linz i Østerrike.
Sikret Champions League-fotball i siste kamp
Da fotballen ble gjenopptatt i juli, fortsatte suksessen, selv om det snart skulle vise seg at hardkjøret tæret kraftig på spillernes krefter. Allikevel ble ligasesongen avsluttet med seier over Leicester på bortebane, noe som førte til at Ole Gunnar Solskjærs mannskap endte på tredjeplass, kvalifisert for Champions League fra den kommende høsten. Det var det neppe noen som så for seg etter den nevnte 0-2-kampen mot Burnley i slutten av januar 2020.
Champions League-plassen viste seg ekstra kjærkommen da sluttspillet i Europa League endte med 2-1-tap for Sevilla i semifinalen.
Annonse
Skrekkstart på 2020/21
Ettersom coronarestriksjonene hadde sørget for en bortimot ikke-eksisterende sesongoppkjøring, ble 2020/21-sesongen innledet med svakt spill og nærmest katastrofesifre, toppet med 1-3 og 1-6 mot henholdsvis Crystal Palace og Tottenham.
I Champions League endte eventyret med en tredjeplass i gruppespillet og dermed en skuffende overføring til Europa League, før resultatene heldigvis bedret seg betraktelig utover i sesongen.
Sterk sesongavslutning
Til slutt viste det seg at Ole Gunnar Solskjær (imot alle odds) hadde klart å lede laget sitt til en hederlig 2. plass i Premier League, og i tillegg finaleplass mot Villarreal i Europa League.
Riktignok kom det som en stor nedtur da sistnevnte kamp endte med 11-10-tap på straffekonkurranse i polske Gdansk, men skuffelsen gikk fort over i en påfølgende opptur da United sikret seg tre solide spillerforsterkninger like før og etter sesongstarten i 2021.
Hentet stjernetrio
Borussia Dortmund-vingen Jadon Sancho, Real Madrids meritterte midtstopper Raphaël Varane og plommen i egget – den hjemvendte sønn – selveste Cristiano Ronaldo, skapte store forventninger om at Manchester United igjen var klar for å kjempe om triumfer både på hjemlig og utenlandsk grunn.
Og sesongen ble innledet med oppløftende resultater, samt en entusiasme blant United-fansen som man måtte mange år tilbake for å ha opplevd maken til. Kort og godt – livet smilte til sjefen sjøl, Ole Gunnar Solskjær.
Slutt på tålmodigheten
Dessverre skulle ikke fremgangene vare. Cristiano Ronaldo leverte riktignok varene med avgjørende scoringer. Sancho derimot, fikk knapt spilletid. Og Varane? Han viste seg som en solid forsterkning i midtforsvaret, men samtidig slet han med skadeproblemer som satte ham utenfor i lengre perioder. Disse periodene sammenfalt gjerne med stadig svakere lagmessige prestasjoner. Til slutt endte det altså med at Ole Gunnar Solskjær fikk avskjed på grått papir.
