Nicky BUTT

En klubbspiller av rang. God spillerforståelse, flink ballfordeler, og dyktig til å slite opp motstandernes spill. Da godtas andre mangler, som for eksempel noe begrenset teknikk. 

Nicky Butt, født og oppvokst i Manchester, var en del av det legendariske juniorlaget som vant FA Youth Cup 1992. Disse spillerne utgjorde senere grunnstammen i Manchester Uniteds suksessrike mannskap under Alex Ferguson. Der var Butt det en vel kan kalle «bjelken en helst ikke bør fjerne om klubben skal bestå».

Etter å ha imponert under prøvespill på Littleton Road i Salford, ble den da 16 år gamle rødtoppen hentet til Manchester United sommeren 1991. Ett og et halvt år senere debuterte han på førstelaget.
Selv om det ikke var lett å kapre en fast plass med konkurrenter som Roy Keane og Paul Scholes, skulle det etterhvert bli veldig mange kamper på Butt. Han ble en viktig del av generasjonen som dominerte Premier League på nittitallet, og spilte også hele kampen da både Keane og Scholes mistet Champions League-finalen i 1999 gjennom karantene.

Til Newcastle

Også over på denne siden av årtusenskiftet ble det til å begynne med mange opptredener på Nicky Butt. Likevel gikk det lenger og lenger mellom hver opptreden, en situasjon den løpssterke midtbanespilleren ikke trivdes særlig godt med i det lange løp. Da Newcastle kom på banen med et tilbud sommeren 2004, fikk han derfor oppfylt sitt ønske om å forlate klubben han hadde vært en del av i 13 år.

At Butt aldri klarte å spille seg til en fast plass på laget, er én ting, for viktig var han allikevel. Det er for eksempel en udiskutabel sannhet at United – inntil 2007 – aldri vant Premier League uten Butt i stallen. Sist klubben vant et ligamesterskap uten Manchester-guttens delaktighet, var helt tilbake i 1967.