Mike DUXBURY

Anvendelig forsvarsspiller som ble flasket opp i klubben og i løpet av en tiårsperiode spilte 378 opptredener i rødt – de aller fleste av dem som høyreback.
Det var også i denne posisjonen han fikk ti landskamper for England.

Duxbury innledet sin fotballkarriere i Everton, men da muligheten bød seg til å skrive under for Manchester United, forlot han merseysiderne som 15-åring i 1975.

Året etter signerte han lærlingkontrakt på Old Trafford, før han, bare tre måneder senere, fulgte opp med proffkontrakt.

Det skulle imidlertid ta ytterlige fire år før den unge Accrington-gutten fikk sjansen til å vise seg frem i førstelagssammenheng. Det skjedde i bortemøtet med Birmingham City i august 1980, da han kom fra benken og erstattet en ankelskadet Kevin Moran.

Atkinsons potet

Heretter ble Duxbury fast innslag i den nyansatte manageren Ron Atkinsons førstelagstropp. Først og fremst var det hans anvendelighet som appellerte til manageren. Duxbury var nemlig i stand til å gi ham dekning enten han trengte en back, midtstopper eller midtbanespiller. Dette var ekstra verdifullt i en tid da det kun var tillatt med én mann på benken.

Det skulle ta sin tid før Mike Duxbury etablerte seg som Uniteds faste høyreback. Jimmy Nicholl innehatt vervet i fem sesonger da han i 1981 forlot Old Trafford til fordel for kanadiske Toronto Blizzards. På det tidspunktet var han allerede blitt erstattet – ikke av Mike Duxbury, men derimot av Everton-backen John Gidman.

FA-cupvinner x 2

Gidmans United-karriere skulle imidlertid bli preget av en endeløs rekke med skader, og i de periodene han var ute av laget, sto lojale Dux klar til å steppe inn. 

Dette ga ham blant annet startplass i begge cupfinalene mot Brighton i 1983. Mot Everton to år senere måtte han derimot vike for en midlertidig frisk Gidman. Han ble imidlertid sendt i ilden som erstatter for Arthur Albiston fra starten av 1. ekstraomgang. Dermed ble han også en av heltene som, med bare ti mann etter utvisningen av Kevin Moran, kjempet de elleve scouserne i senk og vant finalen 1-0 takket være Norman Whitesides legendariske fulltreffer.

England kaller

På dette tidspunktet hadde den engelske landslagssjefen Bobby Robson for lengst fått øynene opp for Duxburys kvaliteter. Han ga ham sjansen i bortekampen mot Luxembourg i november 1983 [4-0] og slapp ham til ytterlige ni ganger i året som fulgte.

Farvel til Old Trafford

Mike Duxbury forble på Old Trafford frem til 1990, da han ble vraket til FA-cupfinalen mot Crystal Palace. Deretter fikk han forlate klubben på «free transfer» og tok den korte veien til 2. divisjonsklubben Blackburn Rovers. Deretter fulgte to år i Bradford City, hvor han ved kontraktens utløp i 1994 pakket kofferten og innledet et eventyr i Hong Kong-klubben Golden. Der avsluttet han to år senere sin profesjonelle spillerkarriere.