Maurice SETTERS

Defensiv og taklingssterk, men uspektakulær, midtbanespiller. Setters, en av fotballens virkelige «hard men», ble hentet til Old Trafford fra West Bromwich i januar 1960, først og fremst for å hjelpe en forsvarsrekke som hadde gjort det til en vane å lekke baklengsmål.

Likefullt; hadde det ikke vært for Wilf McGuinness‘ stygge beinbrudd i en reservelagskamp mot Stoke i desember 1959, en skade som satte en effektiv stopper for hans videre spillerkarriere, er det tvilsomt om Setters i det hele tatt hadde blitt United-spiller.

VM-reserve

Setters innledet fotballkarrieren sin ved å skrive under for Exeter City på sin 17-årsdag i 1953, men det var som West Bromwich-spiller han senere skulle skape seg et navn.
Han ble raskt innlemmet på det engelske U23-landslaget, og var hjemmesittende reserve da England spilte VM-sluttspill i Sverige i 1958. Det var imidlertid det nærmeste han noen gang kom A-landslagsspill.

Utnevnt til kaptein

Vi har allerede nevnt Wilf McGuinness’ skade som en av hovedårsakene til at manager Matt Busby gikk til det skritt å hente Setters til United i januar 1960. En annen årsak, var utvilsomt 23-åringens lederegenskaper. United manglet en type som kunne piske laget fremover, og det tok da heller ikke lang tid før Setters ble utnevnt til ny lagkaptein. Verken Bill Foulkes, som hadde påtatt seg vervet i kjølvannet av München-ulykken, eller hans etterfølger, Dennis Violett, hadde de nødvendige personlige egenskapene som krevdes til denne lederrollen. Det var begge to de første til å innrømme.

En torn i dommerstandens øyne

Med Setters som kaptein ble det en mye strammere displin i laget. Ironisk nok skulle det imidlertid vise seg at nettopp Setters selv etter hvert representerte en viss risiko. Med sin røffe spillestil og konfronterende væremåte, havnet han stadig vekk i tottene på øyrikets dommere. Det førte i sin tur gjerne til utvisninger og langvarige suspensjoner.

Fratatt kapteinsvervet

1962/63-sesongen ble på mange måter en merkelig sesong for Uniteds vedkommende. Til tross for nyinnkjøp som Denis Law, og etterhvert også Paddy Crerand, slet laget i bunnen av tabellen. Det holdt så vidt til fornyet kontrakt, blant annet på bekostning av Manchester City. På den annen side spilte laget seg frem til FA-cupfinale på Wembley, og det for første gang på 15 år. Der ble forhåndsfavorittene Leicester beseiret 3-1, og Uniteds første triumf etter München-ulykken var et faktum.
For Setters del ble sesongen en liten nedtur i den forstand at formsvikt førte til at han tidlig mistet kapteinsvervet til Noel Cantwell. Selv om Setters spilte en viktig rolle gjennom de 90 finaleminuttene, var det Cantwell som fikk gleden av å ta imot og løfte troféet foran de 100.000 fremmøtte mellom de gamle tvillingtårnene.

Begynnelsen til slutten

Men den gamle krigeren fra Devon var ikke ferdig. I hvert fall kke ennå. I den påfølgende sesongen spilte han 46 av i alt 56 kamper, og var nære nye eventyr i både FA- og Cupvinnercup. Veien mot Wembley stoppet imidlertid i semifinalen, mens europacupdrømmen ble knust takket være en total lagkollaps i returmøtet med Sporting Lisboa. Portugiserne vant hele 5-0 hjemme, og det etter United-ledelse med 4-1 etter det første møtet på Old Trafford!
Setters fikk aldri muligheten til å bøte på disse tilbakeslagene. Etter bare seks opptredener ble han senere samme år solgt til Stoke City for £30.000, samme beløp som knapt fem år tidligere hadde brakt ham til Old Trafford.

Managerkarriere

I 1970, etter en kort periode i Charlton Athletic, la Maurice Setters støvlene på hyllen. Han forble likevel tro mot fotballen i resten av sin yrkeaktive karriere, først som manager i Doncaster Rovers, og siden som assisterende manager i Rotherham. I 1986 ble han assistent for Irlands daværende manager, Jackie Charlton, et engasjement som skulle vare helt frem til 1995.