Mark HUGHES

Mark «Sparky» Hughes er et av United-historiens virkelig store navn. I løpet av ti sesonger og to perioder på Old Trafford, var han med på å vinne to Premier League-, 3 FA-cup- og 1 Ligacupmedalje, samt Europacupen for cupvinnere og Supercupen.

Hans fysiske spillestil og gode ballkontroll gjorde Hughes til en ytterst vrien motspiller, mens han for lagkameratene var det ideelle oppspillspunkt.

Mislikt av Atkinson

Hughes var bare 14 år og fortsatt i skolepliktig alder da han i mars 1978 første gang dukket opp på Old Trafford til ukentlige treningsøkter. Deretter gikk han gradene i klubbens junioravdeling, hvor han blant annet spilte på laget som i 1982 knepent tapte FA Youth Cup-finalen mot Watford.

På dette tidspunkt var det mange som hadde oppdaget Hughes’ potensial – men ikke manager Ron Atkinson! Sjefen irriterte seg over Hughes’ spillestil, som han mente var et uttrykk for «slappe holdninger». Atkinson måtte derfor overtales til ikke å sende den slepne tenåringen på dør.

Debuten

Men manageren innså snart at han hadde tatt feil, og at «den slappe» egentlig var en uslipt diamant. Dermed ga han Hughes den første smak av førstelagsfotball da Port Vale dukket opp til ligacupoppgjør på Old Trafford. Datoen var 26. oktober 1983, seks dager før den fåmælte waliseren kunne feire sin 20-årsdag. Han fikk sjansen fra benken som erstatter for Norman Whiteside, 18-åringen som sammen med Ray Wilkins sørget for scoringene i 2-0-seieren.

En måned senere fikk Hughes for første gang muligheten fra start. Igjen gjaldt det Ligacup, denne gang mot Oxford på Manor Ground. Og ved denne anledningen ble Hughes til og med Uniteds redningsmann. Han sørget for rødtrøyenes eneste mål og fremtvang dermed omkamp på Old Trafford. Nå var Hughes virkelig i ferd med å skaffe seg en plass i Ron Atkinsons fold.

Første mesterskap

Fra den påfølgende sesongen, 1984/85, da United toppet tabellen med full pott etter ti kamper, var Hughes et selvsagt spissvalg. Det var ikke hans skyld at laget klappet sammen utover i sesongen og til slutt måtte nøye seg med fjerdeplassen.
Skuffelsen over innsatsen i ligaen ble imidlertid langt på vei oppveid av resultatene i FA-cupen. Der ble den nybakte liga- og cupvinnercupmester Everton satt på plass i en dramatisk Wembley-finale. Norman Whiteside scoret vinnermålet, men det utsøkte fremspillet som ga «Big Norm» muligheten, ble servert av Hughes, som avsluttet sesongen med pene 24 scoringer på samvittigheten.

Barcelona kaller

Nå var Mark Hughes virkelig blitt varm i den røde trøyen. Den vellykkede scoringsjakten fortsatte utover høsten og alt virket normalt – frem til like over nyttår. Da tørket det helt opp og ryktene om hva som var galt begynte å svirre. Hovedteorien var interesse fra Barcelona. Det ble til og med hevdet at Hughes allerede var kommet til enighet med katalanerne om en overgang.
Den 23. juni ble overgangen bekreftet; Mark Hughes var ikke lenger United-spiller.

Tiden på Camp Nou ble ingen stor suksess, og etter bare en sesong ble han lånt ut til Bayern München for hele 1987/88-sesongen. Men der, på Olympiastadion i den bavariske hovedstaden, slo «Sparky» Hughes til for fullt.

Retur til Old Trafford

To år i utlendighet er som regel nok for en waliser med hjemlengsel. Så også for Mark Hughes. Den 23. juni 1988 kom så nyheten som gledet alle United-fans: Deres gamle helt var tilbake.

Medaljegrossist

De neste par sesongene ble ikke helt slik Hughes hadde håpet på. Manager Alex Ferguson var i ferd med å bygge for fremtiden, og mens dette arbeidet pågikk, slet klubben voldsomt. FA-cuptriumfen i 1990 ble det store vendepunktet, og derfra så ingen seg tilbake. Laget ble etter hvert den seiersmaskinen manageren hadde jobbet så hardt for å etablere, og Mark Hughes var en av hjørnestenene.

Solgt til Chelsea

Med kjøpet av Andrew Cole fra Newcastle i januar 1995, ble det imidlertid klart at den 31 år gamle waliserens tid på Old Trafford snart var omme. Hadde det ikke vært for Eric Cantonas famøse «kung-fu-spark» på Selhurst Park, er det nokså sannsynlig at Hughes ville ha blitt solgt allerede i januar. Som det ble, endte United-karrieren med skuffende 2. plasser både i liga og FA-cup, og den 23. juni – nøyaktig på dagen syv år etter hjemkomsten fra Barcelona – kom meldingen om at han var blitt solgt til Chelsea. En epoke var definitivt over.

Personlige utmerkelser:

• 1984/85 Kåret til Årets spiller av Manchester United Supporters’ Club
• 1988/89: Spillerforeningens Årets spiller
• 1990/91: Spillerforeningens Årets spiller
• 1990/91: Sir Matt Busby (fansens) Manchester Uniteds Årets spiller

Managerkarriere:

Etter spillerkarrieren, som etter Chelsea også omfattet spill for Southampton, Everton og Blackburn, har Mark Hughes drevet det langt som manager. Delvis parallelt med spillerkarrieren, som for øvrig tok slutt i 2002, hadde han fra 1999-2004 ansvaret for det walisiske landslaget. Senere har han i tur og uorden og i kortere og lengre perioder, vært sjef i Blackburn, Manchester City, Fulham, QPR og Stoke.

• FA-cuptriumfen med Chelsea i 1997 var Hughes’ fjerde totalt. I det 20. århundre var det ingen andre spillere som oppnådde tilsvarende.