Lou MACARI

Skotsk-italiensk kruttønne

Italienskættede Macari sikret seg legendestatus bare ved å skrive under for United fra Glasgow Celtic. Dermed pekte han nese til Liverpool, som i lang tid hadde ligget langflate etter ham.

Med en blanding av farens ildfulle, italienske gemytt og morens hissige, skotske ditto, var det nesten uunngåelig at Lou Macari vokste opp til å bli en kruttønne. Temperamentet ble da også et varemerke på den lille skotten, som på 1970-tallet var en av Manchester Uniteds mest markante spillerprofiler.

Mor og far Macari forlot en av Romas forsteder og bosatte seg i skotske Edinburgh, hvor Luigi så dagens lys i 1949. I tråd med forventningene var han liten av vekst da han kom til verden, og liten skulle han forbli, bortsett i fra to fotballklubber: I Celtic og i Manchester United vil Lou Macari for alltid forbli stor.

Det var i Celtic han innledet sin fotballkarriere, og det var der, på Parkhead, han på tre sesonger som førstelagsspiller opplevde å vinne flere mesterskap enn de fleste kan drømme om i løpet av en hel karriere. Når han i tillegg fikk plassert seks skotske «caps» på hattehyllen, var Lou Macari snart en av britisk fotballs mest ettertraktede spillere.

«The Doc» til unnsetning

Liverpool var blant klubbene som var svært lystne på signaturen hans, men de måtte gi tapt da den ferske United-manageren Tommy Docherty meldte sin interesse. Han gjorde valget enkelt for den 23 år gamle skotsk/italieneren.

Celtic fikk det de forlangte, £200.000 i overgangspenger, og dermed dro Lou Macari til Old Trafford. Og der kunne han saktens trenges, for Docherty hadde hendene fulle med å redde en synkende skute. Vi vet alle hvilken vei det bar, for to år senere befant klubben seg i 2. divisjon.

Men Docherty hadde noe på gang. I løpet av én sesong feide United tilbake til toppen, med Macari som en av to spisser. Han ble matchvinner da 1. divisjonskontrakten ble sikret med 1-0 over Southampton tre runder fra mål, og med seks scoringer i Ligacupen var han på randen til å sende United til Wembley på egenhånd. Han ble imidlertid stoppet i siste liten, for Norwich ble for sterke i semifinalen.

Lou Macari scoret mål og hadde suksess som spiss, men egentlig ble han aldri helt fortrolig med denne rollen.  Selv følte han at han kom mye bedre til sin rett fra og med det øyeblikket i 1975 da han ble omskolert til offensiv midtbanespiller.

En finaleseier, tre tap

Bortsett fra å hjelpe klubben til 2. divisjonsmesterskapet i 1975, var Macari som United-spiller på 1970-tallet aldri i nærheten av å sikre seg ligavinnermedaljer. Mulighetene lå først og fremst i cupturneringene.

I FA-cupfinalen mot Liverpool i 1977 fyrte Macari av et skudd som like gjerne kunne ha truffet hatten til hertuginnen av Kent som brystkassen til Jimmy Greenhoff. Derfra spant imidlertid ballen forbi keeper og i mål. United vant 2-1 – og Macari kunne notere både målgivende og det som skulle bli hans eneste mesterskap for rødtrøyene.

Han fikk sjansen til å vinne flere, men måtte tåle å spille rollen som tapende finalist i FA-cupen i så vel 1976 som 1979, og i Ligacupen i 1983. Innen den sistnevnte var den aktive karrieren i ferd med å gå mot slutten; da hadde han også for lengst spilt den siste av sine i alt 24 landskamper for Skottland.

Personlige meritter:

• 1974/75 – Kåret til Årets spiller av Manchester United Supporters’ Club
• 1975/76 – Kåret til Årets spiller av Manchester United Supporters’ Club