Liam WHELAN

Målfarlig og teknisk velutviklet irsk herremann som dessverre ikke rakk å få ut alt han hadde i seg før han omkom i München-ulykken.

Whelan kunne spille både ytre høyre og senterløper, og var en svært giftig måljeger. I sine to siste sesonger, før han så tragisk falt bort, var han en av Busby Babes’ mest dominante spillere.

Fra kløverlandet til FA Youth-cupmesterskap

Han ble født i Dublin i 1935, hvor han også tilbrakte hele barndommen. Hovedstadsgutten viste tidlig at han hadde talent for fotball, og irske speidere anbefalte snart United-manager Matt Busby om å hente ham til Old Trafford. Rådet ble tatt til følge, og Whelan ankom Manchester som 18-åring fra Dublin-klubben Home Farm i mai 1953. Det skjedde akkurat tidsnok til å rekke FA Youth-cupfinalens returoppgjør mot Wolverhampton, en kamp som skaffet unge Whelan en rekordtidlig vinnermedalje i sin nye klubb.

Knappe to år senere debuterte han for sin nye klubb i bortemøtet med Preston, og deretter fikk han tillit i ytterligere seks kamper frem mot sesongslutt. Han var bare 20, men allerede i ferd med å etablere seg på laget.

Gjennombruddet

Alt fungerte ikke like optimalt for den unge iren i oppfølgersesongen. Riktignok vant The Busby Babes sitt første ligamesterskap, men Whelans utvikling syntes å bremse opp. Heldigvis, skulle det vise seg, var stagnasjonen av den midlertidige sorten, for i 1956/57 slo Whelan ut i full blomst. Med hele 26 scoringer (33 totalt) bidro han sterkt til klubbens andre strake ligamesterskap, og til at rødtrøyene ble en fryktet motstander i Europa.

Med 14 mål på 24 kamper høsten 1957, fulgte Whelan opp den gode innsatsen fra mesterskapssesongen. I desember mistet han likevel plassen sin til Bobby Charlton.

Katastrofen

Hvis det verste skulle skje, så er jeg klar for døden. Det håper jeg vi alle er.

På dette tidspunktet var det ingen som ante at storscoreren allerede hadde spilt sin siste kamp for Manchester United.
Da Whelan, som led av flyskrekk, etter hvert også pådro seg en forkjølelse, ba han pent om å få slippe den lange reisen til Beograd og møtet med Røde Stjerne den 5. februar. Det fikk han ikke, en avgjørelse som skulle føre til hans tragiske død på flyplassen i München dagen etter kampen bak Jernteppet.

Det sies at Liam Whelan, som var en troende katolikk, like før pilotenes tredje – og fatale – forsøk på å lette fra rullebanen i München, utbrøt: «Hvis det verste skulle skje, så er jeg klar for døden. Det håper jeg vi alle er».

Smart driblefant

Whelan kunne kanskje se klumsete ut med ball, og han var heller ikke spesielt rask. Likevel, ved hjelp av en slepen teknikk og et godt fotballhode kom han seg ut av de fleste situasjoner, og avsluttet gjerne med å sette ballen bak motstanderens keeper.

Klubbrekord

Mellom den 5. september og 20. oktober 1956, satte Liam Whelan klubbrekord ved å tegne seg på scoringslisten i åtte ligakamper på rad. Den skulle bli stående i nesten 47 år. Da, i perioden mellom 22. mars og 23. august 2003, scoret Ruud van Nistelrooy i hele ti påfølgende kamper.

Æret i hjembyen

I 2006, på vegne av Dublins bystyre, ble denne minneplaketten avduket av Dublins borgermester, ved broen som nå bærer Liam Whelans navn.