Øvrige etter United: WBA, Philadelphia Fury, Shamrock Rovers
Landskamper/mål: Irland 59/5
Uhyre lovende midtbanespiller som etter 115 opptredener særdeles overraskende og uventet ble solgt til Leeds. Der ble han – forutsigbart nok – en kanonsuksess.
Overgangen skjedde bare få måneder etter at Giles hadde vært en av de elleve utvalgte som banket Leicester 3-1 i FA-cupfinalen på Wembley. Han var bare 22 år gammel og ansett som en stjernespiller i mange år fremover – vel å merke i rødt. Isteden skulle han altså bli det i hvitt.
Irske Johnny Giles var bare 15 år gammel da han i 1956 ble oppdaget i spill for Dublin-klubben Stella Maris. I november samme år dro han så over Irskesjøen til Manchester, hvor han skrev under for United for en «signing-on-fee» på 10 pund.
En ilddåp fra Helvete
Annonse
18 år gammel, syv kamper ut i 1959/60-sesongen, mot Tottenham på Old Trafford, fikk Johnny Giles uheldigvis sin debut for Matt Busbys lag. Uheldigvis, fordi londonerne benyttet anledningen til å rive i stykker et hjemmelag som fortsatt slet stort etter å ha blitt rammet så sterkt av München-ulykken halvannet år tidligere. Da dommeren blåste av viste resultatet United 1-5 Tottenham.
Katastrofesifrene skyldtes slett ikke den unge førstereisgutten, men tapet må like fullt ha vært surt å svelge.
Manager Busby valgte fornuftig nok å skjerme sin uerfarne elev fra ytterligere ydmykelser i den nærmeste tiden, og lot Giles vente i fem uker før han fikk prøve seg på ny. Det endte riktignok med et nytt tap, denne gang 2-3 mot Wolverhampton på Molineux, men nederlaget til tross kunne den unge iren holde hodet høyt hevet. Det kunne han for så vidt også gjøre i de øvrige åtte kampene han fikk i debutsesongen.
Siden skulle det bli langt kortere mellom opptredenene, ja, i den grad at Johnny Giles etter hvert skulle bli et selvsagt valg på Uniteds midtbane.
Sjokksalget
Nettopp derfor kom det ekstra overraskende da nyheten sprang i august 1963 om at Busby hadde valgt å selge sin kreative midtbanediamant. Sannsynligvis kom avgjørelsen som en reaksjon på at Giles selv hadde bedt om å bli satt på transferlisten. I en periode på vårparten hadde han blitt vraket fra laget og dermed følt seg frosset ut av sin sjef. Da hjalp det åpenbart ikke at han fikk Busby tillit da laget ble sendt ut på Wembley-matten til FA-cupfinalen i mai.
I 12 år og hele 527 kamper for Leeds skulle Giles oppleve enorm sportslig suksess. Han opplevde opprykk fra 2. divisjon i sin første sesong, og utviklet seg til å bli en av landets aller beste midtbanespillere.
Årene på Elland Road førte også til at han etter hvert også kunne smykke seg med to ligamesterskap (1968/69 og 1973/74). Han vant også FA-cupen (1972), Ligacupen (1968) og Inter-Cities Fairs Cup (forløperen til UEFA-cupen og Europa League) i 1967/68 og 1970/71).
