Johnny CAREY

Kaptein Carey – en irsk gentleman

Uniteds ubestridte kaptein i de første årene etter 2. verdenskrig, og mannen som ledet United til FA-cuptriumf i 1948 og ligamesterskap fire år senere.
På banen styrte han sine tropper med kløkt og gjennom eksemplets makt, og utenfor banen med lavmælt vennlighet og upåklagelig oppførsel. Johnny Carey verken røykte eller drakk alkohol, men var slett ingen tørrpinne av den grunn. Tvert imot; den Dublin-fødte iren var det ideelle forbilde.

Til United på slump

Det ble gjerne sagt at han var svært lik sin manager, Matt Busby, i væremåte. Busby hadde da også stor respekt for iren som alltid spilte med kløkt og innsikt.

Carey var mannen som ifølge dem som hadde gleden av å oppleve ham, fikk alt til å virke enkelt og naturlig. Med sitt balanserte temperament ble han aldri brakt ut av fatning, egenskaper som førte til at Busby sørget for at han ble lagets ubestridte og selvsagte kapteinsvalg.

Det var tilfeldigheter mer enn noe annet som førte Johnny Carey til Old Trafford. Det var nemlig en helt annen spiller som var i Uniteds sjefsspeider Louis Roccas tanker den novemberdagen i 1936 da han dukket opp i Careys hjemby, Dublin. Meningen var å se nærmere på Bohemians’ senterløper Benny Gaughan, men den planen skar seg helt. Samme dag, og til Roccas store fortvilelse, skrev nemlig Gaughan under for skotske Celtic.

En nærmest gråtkvalt Rocca lot seg imidlertid overtale til å tilbringe noen ekstradager i den irske hovedstaden. Uniteds Dublin-baserte speider, Billy Behan, fanget nemlig Roccas interesse ved å berette om en 17-åring som spilte for det lokale laget, St. James’ Gate.
Og som sagt, så gjort. Rocca ble så imponert over det den irske tenåringen viste frem at han sporenstreks bladde opp £250 og tok ham med seg tilbake over Irskesjøen.

Fra angrep til forsvar …

Johnny Carey hadde egentlig innledet sin fotballkarriere som angrepsspiller, og det var som angriper han også innledet sitt nye liv i Manchester.
I den første tiden etter ligadebuten i 1937 byttet faktisk han og Stan Pearson på indre-venstrerollen alt etter spilleforholdene. Var banen tung, ja da spilte Carey, og vice versa!

Krigen brøt ut og Carey trakk i soldatuniformen. I mer enn fem år ble han flyttet rundt omkring, utstasjonert blant annet i Italia og i Midtøsten. Deretter returnerte han til Old Trafford.

Der skulle den fortsatt unge iren få merke at den omflakkende tilværelsen ikke var over, til tross for at krigstjenesten var et tilbakelagt kapitel. Den nytilsatte manageren, Matt Busby, så nemlig at Carey trolig hadde et større potensial som midtbane- eller forsvarsspiller enn som angriper. Dermed flyttet han ham rundt på laget i søken etter å utnytte hans egenskaper best mulig.

Årets spiller

Og Carey viste seg å være uvanlig anvendelig. Han kunne brukes overalt, til og med mellom stengene!
Gjennom United-karrieren dekket han da også samtlige posisjoner på banen – unntatt rollen som ytre-venstre!

Men det var som høyreback Carey virkelig skapte seg et navn. Det var i denne posisjonen han ledet Manchester United til FA-cupmesterskapet i 1948 og til ligamesterskapet fire år senere. Det var også i egenskap av sine meritter som høyreback at han i 1947 ledet Resten av Europa mot Storbritannia, og da han i 1949 ble kåret til Årets spiller i England.

… og fra spiller til manager

Sommeren 1953, nær 17 år etter at han første gang dukket opp på Old Trafford, fant Johnny Carey ut at han ville legge bort fotballstøvlene. Han var blitt 34 år gammel, og hadde 344 kamper bak seg i den røde trøyen.
Det sto klubber i kø som alle ønsket å dra nytte av den erfarne iren i kanskje et par år til, men Carey hadde bestemt seg og takket høflig nei til samtlige.

Da Blackburn Rovers dukket opp og tilbød ham managerjobben på Ewood Park, var det derimot ikke lenger nei i hans munn. Dermed innledet han en managerkarriere som skulle komme til å strekke seg over 18 år.

Etter Blackburn ledet han i tur og orden Everton, Leyton Orient og Nottingham Forest, og til slutt Blackburn igjen, før han trakk seg tilbake etter sesongslutt i 1971.

Da kunne han med tilfredshet se bakover på 35 år som profesjonell utøver, både som spiller og lagleder, og konstatere at han hadde oppnådd mer enn de fleste.

23. august 1995 døde Johnny Carey etter lengre tids sykdom, 76 år gammel. Med hans bortgang mistet britisk fotball en av sine mest markante og respekterte skikkelser.

Personlige utmerkelser:

• 1948/49: Fotballjournalistenes Årets spiller