John Davies ankom Newton Heath fra Burslem Port Vale, hvor han etter tre sesonger hadde mistet sin posisjon som Staffordshire-klubbens førstevalg mellom stengene. Det lå ikke bare sportslige grunner til degraderingen, men også disiplinære.
I mai 1890 var han, som første Vale-spiller noensinne, blitt utvist, og det i en vennskapskamp der han først var blitt sparket til av en Walsall Town Swifts-spiller. Og, siden Davies ikke var den som lot seg pille på nesen, gjengjeldte han like godt sparket og ble sporenstreks sendt av banen.
Episoden gjorde noe med Davies, for siden viste den tidligere så stødige målvakten stadig oftere tegn på usikkerhet mellom stengene. Som konsekvens ble han i januar 1891 droppet fra laget, før han året etter ble løst fra kontrakten.
Tapte nykommerkonkurransen
Annonse
Nå, med overgangen til Newton Heath i boks, håpet han å få fotballkarrieren tilbake på skinnene.
Da var det særdeles ubeleilig for Davies at også den solide Aston Villa-keeperen Jimmy Warner fant veien til North Road denne sommeren. I ham fant nemlig Davies sin opplagte overmann.
Og slik ble det: Mens Warner fikk jobben som den ferske ligaklubbens førstevalg, måtte Davies atter en gang finne seg i rollen som reserve.
Førstkeeperen forsover seg!
Men så, 7. januar 1893, skjedde noe som ingen kunne ha forutsett. Da spillertroppen samlet seg på Victoria jernbanestasjon før avreise til bortekamp mot Stoke, manglet det én mann. Jimmy Warner dukket ikke opp, han hadde forsovet seg, og dermed måtte spillerne legge ut på reisen uten sin faste keeper!
Det gikk som det måtte gå. Med bare ti mann på banen, og med utespilleren William Stewart mellom stengene, tapte Heathens med samme sifre som de uken forut hadde beseiret Derby med på hjemmebane: 7-1. Det var dermed en slukkøret gjeng med spillere som etter den ulike kampen returnerte til Manchester.
Endelig debut
Warner ble prompte suspendert i tre kamper, og dermed fikk John Davies endelig den muligheten han hadde ventet så lenge på.
Annonse
Debuten fulgte uken etterpå, med hjemmekamp mot Nottingham Forest. Det gikk alt annet enn bra, for «skogvokterne» vant 3-1. Enda verre gikk det da Blackburn slo til med 4-0 i FA-cupen og Notts County fulgte opp med samme sifre fem dager senere.
Elleve baklengs på tre kamper var alt annet enn flatterende for keeper Davies. Men kunne han klandres for de solide baksmellene? Davies måtte riktignok igjen finne seg i å vike for Warner, men det skulle snart vise seg at keeperbyttet ikke fikk noen resultatmessig betydning.
På de neste to kampens slapp nemlig Warner inn hele ti mål. 1-5 borte mot Derby og 0-5 hjemme mot Sunderland, ble rett og slett katastrofalt for Jimmy Warners Heathens-karriere. Han fikk ingen flere kamper, og måtte isteden se sin tidligere reserve overta hanskene for resten av sesongen.
1. divisjons jumbolag
For Newton Heath syntes det imidlertid ikke å spille noen rolle hvem som tok plass mellom stengene. Laget var rett og slett for svakt og endte til slutt, etter 30 ligarunder, helt sist på ligatabellen.
I 1890-årenes England betød imidlertid ikke sisteplass nødvendigvis det samme som nedrykk. Det gjensto fortsatt én sjanse til fornyet kontrakt, gjennom Test-match [play-off] mot vinneren av 2. divisjon. I dette tilfellet var det Small Heath [senere omdøpt til Birmingham City] som representerte hinderet.
Dette skulle vise seg å bli John Davies’ største triumf som keeper for Newton Heath.
Davies var ikke minst å takke for at Alf Farmans scoring på nøytrale Victoria Ground i Stoke var nok til å fremtvinge omkamp. Og, når det først var kommet så langt, lot ikke Davies og Newton Heath seg be flere ganger. 5-2-seieren på like nøytral grunn, denne gang på Bramall Lane i Sheffield, sikret 1. divisjonsstatusen – i alle fall for ytterligere en sesong.
Annonse
Det skjedde imidlertid uten John Davies. Etter bare ti førstelagskamper valgte han isteden å forlate Newton Heath.
