John ASTON snr.

John Aston var en av dem som fikk sin fotballkarriere betydelig beskåret som følge av 2. verdenskrig. Han fylte 18 år den 3. september 1939 – den dagen krigen brøt ut i Europa, og var allerede blitt 25 da han endelig fikk sin ligadebut.

Den unge Manchester-gutten, som var blitt oppflasket i MUJACS, Uniteds junioravdeling, tilbrakte deler av krigsårene som gjestespiller rundt om i diverse klubber. Men så snart freden igjen senket seg over Europa, returnerte han til moderklubben, hvor han i 1938 hadde skrevet under på en amatørkontrakt.

Fra angrep til forsvar

I Jack Rowleys fravær fikk Aston muligheten som indre-høyre da Chelsea kom til Manchester i sjette ligarunde høsten 1946. Og det var som angrepsspiller John Aston først skaffet seg et navn. Manager Matt Busby skjønte imidlertid fort at han ville kunne yte vel så mye for laget bakover på banen. Og vips, ble John Aston konvertert til venstreback.

England kaller

Etterhvert klarte den omskolerte å overbevise selveste landslagssjefen om at det ikke fantes bedre spillere i denne posisjonen i hele England. Under VM-sluttspillet i Brasil i 1950, var han da også et selvsagt medlem av troppen – sammen med sin klubbkamerat fra Old Trafford, Henry Cockburn.

Talentspeider

John Astons karriere fikk en brå slutt da han ble rammet av tuberkulose i 1954. Men han fortsatte sitt engasjement for United som talentspeider og trener for juniorlagene. I 1970 ble han utnevnt til klubbens sjefsspeider, men måtte forlate posten i kjølvannet av Frank O’Farrells avskjed som manager et par år senere.

Høydepunkt 1:

FA-cupfinalen i 1948 blir den dag i dag betegnet som en av de aller beste i den berømte turneringens lange historie.
United mot Blackpool var spennende, dramatisk, velspilt og målrik. John Aston hadde den utakknemlige oppgaven med å ta seg av «trollmannen» Stanley Matthews, en arbeidsinstruks han fulgte til punkt og prikke.

Likevel ledet Blackpool 2-1 inntil det gjensto 21 minutter av oppgjøret. Da utliknet Jack Rowley med sitt andre mål for dagen, og ga nytt håp for et United som hadde sett 39 lange år passere siden forrige FA-cuptriumf i 1909.

Og plutselig gikk alt på skinner: Ti minutter før slutt var snuoperasjonen et faktum da Stan Pearson ga laget ledelsen for første gang, og med John Andersons fulltreffer til 4-2 tre minutter senere, steg det røyk opp fra Wembley-tribunene. Slett ikke som følge av røykbomber, men fra United-fansens seierssigarer …

Høydepunkt 2:

Bortsett fra fjerdeplassen i 1949/50, hadde United endt på andreplass i hver eneste sesong siden ligaspillet – etter syv års fravær på grunn av krig – ble gjenopptatt i 1946/47.

Men så, i 1952, lyktes endelig «de evige to’erne» i å gå helt til topps. Arsenal, fortsatt med teoretiske sjanser til å sikre seg tittelen, var gjester på Old Trafford i den siste ligarunden, som dermed ble en ren finale. Oddsen på at ligamesterskapet skulle havnet i Nord-London var imidlertid skyhøy.

For å hindre United på målstreken måtte Arsenal rett og slett vinne med syv måls overvekt. Derfor kom det ikke som noen stor overraskelse at «the Gunners» måtte strekke våpen til slutt.
Allikevel, John Aston & co. var knusende overlegne, vant hele 6-1 og United var ligamestre for første gang siden 1911.

Høydepunkt 3:

28. juli 1947 ble John Aston far til John junior, som senere skulle følge i sin fars fotspor. Han vant ligaen med United i 1967, og Europacupen for serievinnere året etter.