Harry STAFFORD

Kaptein og investor

Solid høyreback og klubbkaptein som i 1902 bidro til å redde klubben fra konkurs. Stafford investerte £500 og fikk samtidig med seg andre investorer. Resultatet ble nytt styre og navneskifte fra Newton Heath til Manchester United.

Harry Stafford hører utvilsomt med blant de mest fremtredende personligheter i Uniteds historie. Han er også den eneste som kan smykke seg med æren av å ha vært klubbkaptein både i Newton Heath-æraen og siden, etter navneskiftet, i Manchester United.

Hunden Major

Stafford kan imidlertid takke sin St. Bernardshund, Major, for at det i det hele tatt ble et navneskifte, og at klubben overlevde konkurstrusselen i 1902.

Det hadde seg slik at da Newton Heath den 2. mars 1901 avholdt basar i et forsøk på å få inn nødvendige midler til videre drift, så forsvant plutselig den firbeinte.

Major ble omsider funnet av en intetanende person på spasertur. Det viste seg tilfeldigvis å være den velstående bryggerieieren John Henry Davies. Etter nærmere undersøkelser og en Tapt/funnet-annonse i Manchester Evening News, brakte han noen dager senere hunden tilbake til basarområdet i St. James' Hall i Oxford Road.
Han hadde da håp om å få kjøpe Major til datteren sin, men fikk ikke gehør for sitt ønske. Harry Stafford orket slett ikke tanken på å kvitte seg med sin firbeinte venn.

Samtidig fortsatte Newton Heaths økonomiske problemer ufortrødent videre. Et år senere, tidlig i 1902 var klubben truet av konkurs. Det var desperate tider som fikk Stafford til å komme opp med en idé. Det ble avtalt et møte mellom ham og Davies på Mossley Hall i Cheadle, et møte som resulterte i løftet om å innvilge bryggerieierens ønske om å overta Major. Betingelsen var at Davies sa seg villig til å investere nok penger i Newton Heath til å garantere klubbens overlevelse. På den annen side stilte også Davies en betingelse: Han ville ha vervet som styreformann. 

Og slik ble det.

Spilleren Stafford

Som spiller utmerket Harry Stafford seg som sagt som en solid, om enn ikke spektakulær, høyreback. Da han ble hentet til Bank Street i mars 1896, var det på anbefaling av Walter Cartwright, en tidligere lagkamerat av Stafford i Crewe Alexandra og nå en særdeles anvendelig «Heathen».

«Half-backens» gode råd til sin sjef, Alf H. Albut, skulle med tiden vise seg å bli av historisk betydning, for det bidro til Newton Heaths overlevelse og utviklingen av Manchester United som klubb.

Mellom debutkampen mot Darwen i april 1896 og frem til han ga seg i 1903, spilte Harry Stafford nøyaktig 200 obligatoriske kamper. I denne tidsepoken ga det ham tredjeplassen på listen over spillere med flest kamper for klubben. Kun Fred Erentz (310) og allerede nevnte Walter Cartwright (257) kunne vise til flere.

Etter å ha lagt støvlene på hyllen i en alder av 33, fortsatte Harry Stafford å involvere seg i klubben, det være seg i klubbledelsen, som banemannskap eller som speider.

Til hotellbransjen

Senere tok den driftige ex-spilleren over et hotell i walisiske Wrexham, og med tiden dro han til Canada for å drive tilsvarende etablissementer nær Montreal. Der ble han værende inntil sin død, 70 år gammel i 1940.

PS1:  6. mars 1901 fikk Harry Stafford inntektene en såkalt «Benefit match» mot New Brighton, som  takk for fem års tjeneste for Newton Heath. Kampen på  Bank Street ble avbrutt etter bare 15 minutter fordi den sterke vinden til stadighet blåste ut den primitive belysningen.

P.S2.: Harry Stafford var den eneste utespiller som fikk oppleve både å spille på Heathens’ opprinnelige hjemmearena, North Road [som Crewe-spiller i januar 1891], og opptre for Manchester United [etter klubbens navneskifte ti år senere].