Debut: Div. 1, 12. okt. 1907, Newcastle U. (b) 6-1
Siste kamp: Div. 1, 6. apr. 1915; Aston Villa (h) 1-0
Ligavinner: 1908, 11
FAC-vinner: 1909
La opp: Mai 1919
Før United: Sheffield W, Barnsley
Øvrige etter United: Rotherham (krigsfotball)
Død: 1972, 91 år gammel
Kompromissløs back og fremtredende medlem av laget som vant ligaen i 1908 og 1911, og FA-cupen i 1909.
Venstreback George Stacey var 26 år gammel da han i 1907 ankom Manchester United etter tre sesonger i Barnsley. Han ble opprinnelig hentet til klubben som cover for Herbert Burgess, men skulle snart vise seg som langt mer enn bare et cover. Kort sagt kan det uten videre fastslås at Yorkshire-mannen ble et av manager Ernest Mangnalls mange blinkskudd.
I Herbert Burgess’ skadefravær fikk Stacey sin debut på St. James’ Park i Newcastle. Det var en arena United aldri før hadde lyktes å vinne, men akkurat denne dagen gikk det over all forventning. Stacey selv sto frem med kompromissløst forsvarsspill, og United fulgte opp med en overbevisende 6-1-seier. Dette var første gang Newcastle slapp inn så mange mål på eget gress.
Den sterke debuten til tross; det var ikke gjort i en håndvending å holde Herbert Burgess ut av laget. Stacey måtte være tålmodig og vente på sjansen.
Annonse
Liga- og FA-cupvinner
Ernest Mangnall derimot, var ikke innstilt på å la ham vente så veldig lenge. Dermed klekket han ut en løsning som innebar at Stacey fikk overta plassen til høyreback Dick Holden. Dermed ble det plass til både Stacey og Burgess på laget. Og Stacey takket og bukket, for nå fikk han mer enn nok kamper til å kvalifisere seg til ligavinnermedalje i sin første sesong på Bank Street.
Nå var George Stacey etablert som fast innslag på Mangnalls lag. Og ikke bare det. Han ble flyttet over på sin foretrukne venstreside da Herbert Burgess, tidlig i 1908/09-sesongen måtte kaste inn håndkledet etter å ha pådratt seg en stygg kneskade.
På slutten av denne sesongen kunne Stacey plukke opp nok en medalje, nå etter FA-cuptriumfen over Bristol City på Crystal Palace, og han var igjen en sentral skikkelse da ligatroféet ble gjenerobret i 1911.
Klubbkaptein, krigsfotball og karriereslutt
Da Uniteds kaptein gjennom mange år, Charlie Roberts, forlot Old Trafford like før starten på 1913/14-sesongen, var George Stacey den naturlige arvtakeren. De neste to sesongene ledet han klubben gjennom en vanskelig periode, inntil 1. verdenskrig i 1915 tvang Ligaen til å sette en stopper for videre aktiviteter.
Stamford Bridge, 20. sep. 1913: Chelsea-kaptein Viv Woodward og Uniteds, George Stacey, før kampen som United vant 2-0 etter scoringer av George Anderson og George Wall (str.)
Stacey spilte deretter krigsfotball i Rotherham, før han returnerte til Old Trafford, hvor han imidlertid ble fristilt allerede før ligafotballen igjen begynte å rulle. Han var nå blitt 38 år gammel, og fotballkarrieren var uansett på hell, så enden på visen var at han bestemte seg for å legge opp.
P.S.: George Stacey hadde det meste som kreves av en back. Den eneste innvendingen mot ham var hans noe manglende tempo. Dette kompenserte han imidlertid for med en kvikk fotballhjerne og evnen til bestandig å befinne seg på rett plass. Likevel var det nok tempoproblemene som stengte døren for landslagsfotball. I 1912 ble han ved ett tilfelle tatt ut i den engelske troppen, men uten å få slippe til i kamp.
