Siste kamp: Div. 1, 17. mars 1928; Portsmouth (b) 0-1
Til: Watford, mai 1928
FA-cupvinner (Aston Villa): 1920
Før United: Barnsley, Aston Villa
Øvrige etter United: Hartlepool, Wigan Borough, Rhyl
Landskamper/mål: England 1/0
Død: 13. sep. 1968, 77 år gammel, i Winson Green, Birmingham
Knallhard og kompromissløs senterhalf som kom til United fra Aston Villa på begynnelsen av 1920-tallet.
Det var en mann som skulle sette sitt store og sterke preg på 1920-årenes Manchester United. Han var en hardhaus, for å si det mildt. Hvis utrykket «sterk som en okse» for én gangs skyld skal kunne brukes som annet enn en ren klisjé, må det være om denne tidligere smeden. Han ble som nevnt hentet fra Aston Villa, og det for en sum av £5.000, sommeren 1922. Dette skjedde like etter at United, for andre gang i klubbens historie, var blitt degradert fra 1. divisjon.
Fra sin dype posisjon som senterhalf var Barson en lei mann å passere, og i tillegg var han nærmest uslåelig i luftrommet. Hans knallharde spillestil gjorde ham til et yndet hatobjekt blant motstandernes tilhengere, og det skjedde mer enn én gang at han trengte politiassistanse på sin vei til garderoben. Som The Times så treffende skrev det den gangen: «He is not loved by any but members of his own crowd».
«He is not loved by any but members of his own crowd»
The Times
Innkalt til FA og straffet
Annonse
Etter FA-cupsemifinalen mot Manchester City i 1926, en kamp som endte med 3-0-seier til de lyseblå, ble Barson innkalt til FA. Kamplederen hadde ikke reagert på noe spesielt underveis i oppgjøret, men fotballforbundets menn mente å ha sett United-stopperen utøve «stygt spill». Dermed ila de ham en karantene på seks kamper.
Fikk pub som takk!
Året før, etter å ha ledet sine lagkamerater til opprykk fra 2.- til 1. divisjon i 1924/25-sesongen, ble Barson – som takk for innsatsen – tildelt en pub i Manchester(!) Han gikk imidlertid så lei av alt medieoppstyret at han allerede på åpningskvelden bestemte seg for å overlate hele etablissementet til en av de ansatte.
Suspendert i seks måneder
Sommeren 1928, etter seks sesonger på Old Trafford, forlot Frank Barson Manchester United. Han dro vederlagsfritt til Watford, hvor han etter kort tid i klubben ble utestengt i et halvt år. Dette skjedde etter det FA påsto hadde vært et bevisst spark mot en motstander fra Fulham. Til tross for 5.000 underskrifter som argumenterte for at Barson var blitt urettferdig behandlet, ble dommen stående.
Utvist i spilleravskjeden
Etter ett år som Watford-spiller tok Barson imot tilbudet om å bli spillende manager for Hartlepool. Senere, fra sommeren 1930, opptrådte han som spiller for Wigan Borough, i det som ble klubbens siste sesong i ligaen. Siden han var nesten 40 år gammel og Wigans best betalte spiller – og det i en tid da klubben slet fælt økonomisk, fikk han deretter gå gratis til walisiske Rhyl Athletic. Barsons siste kamp ble spilt mot Accrington Stanley på 2. juledag i 1931. Den anledningen markerte han til alt overmål ved å bli utvist etter 83 minutter.
