Dick DUCKWORTH

Richard «Dick» Duckworth markerte seg som en av Manchester Uniteds viktigste spillere i tidsepoken mellom forrige århundreskifte og 1. verdenskrig.

Han ble hentet til Bank Street i 1903, etter å ha blitt oppdaget da han som Newton Heath Athletic-spiller scoret to mål mot rødtrøyenes reservelag. Med overgangen innledet han en United-karriere som skulle vare i elleve sesonger og skaffe ham både liga- og FA-cupvinnermedaljer.

Fra spiss til midtbane

Duckworth var nettopp fylt 21 år og kom opprinnelig til United med rykte som en målfarlig senterløper. Han fant da også nettmaskene allerede i sin første obligatoriske kamp, men uten at det hjalp ham til flere førstelagsopptredener i debutsesongen. Det var kanskje like greit, for ellers hadde muligens ingen – ikke en gang han selv – oppdaget at han egentlig passet langt bedre som midtbanespiller.

Den oppdagelsen ble gjort på reservelagsnivå og skjedde ved en tilfeldighet etter at lagkamerat Billy McCartney i siste liten måtte kaste inn håndkledet foran en reservelagskamp mot Manchester City.

Dick Duckworth meldte seg frivillig til jobben som McCartneys erstatter i høyre «halfback»-posisjon, og gjorde en så strålende jobb at klubben straks anså ham som konvertert. Dagene som senterløper var på det nærmeste over, for på forholdsvis få unntak nær skulle Duckworth heretter tilbringe fotballkarrieren på midtbanen.

Fra 1906/07-sesongen var han å anse som bomsikkert inventar på Ernest Mangnalls lag, og ble etter hvert del av den berømte halfback-trioen «DuckRoBell». Foruten ham selv besto den av kaptein Charlie Roberts og Alex Bell.

Liga- og cupvinner

I løpet av sin United-karriere var Dick Duckworth med på lagene som vant ligaen i 1908 og 1911, og FA-cupen i 1909. Han var med andre ord et viktig innslag i Manchester Uniteds første storhetstid.

Uten at det på noen måte var planlagt, ble hjemmemøtet med Middlesbrough i november 1913 Duckworths siste. Det skulle med tiden vise seg at en gjenstridig skade gjorde det vanskelig å fortsette karrieren, og ved sesongslutt i 1915 tok han konsekvensen ved å pakke støvlene ned for godt.