Cristiano RONALDO

Hjemme igjen! (Enn så lenge)

Så skjedde det altså, allikevel. Overgangen de fleste av oss hadde drømt om i årevis, men langt på vei gitt opp, ble til virkelighet.
Fredag 26. august 2021 er derfor en dag som neppe vil bli glemt med det første. Den startet med marerittryktene om at Cristiano Ronaldo så og si var klar for Manchester City, og endte med  bekreftelsen på at han tvert imot var blitt enig med Manchester United om en toårsavtale!

Nyheten slo naturlig nok ned som en bombe i alle leire. Superstjernen som forlot United i 2009 skulle igjen spille for Manchester United! Det var nesten ikke til å tro. Da gjorde det ingenting at vi av praktiske årsaker måtte vente i ytterligere fem dager på spillerens underskrift.

12 år etter at han pakket kofferten og dro til Spania, er Cristiano Ronaldo altså tilbake for å gjenoppta fotballkarrieren på Old Trafford!

Like sulten som før…?

I mellomtiden har Ronaldo rukket å nå den anselige alder av 36 år. Likevel kan vi vel uten forbehold regne med at sulten på suksess og troféer er akkurat like sterk og fremtredende som den alltid har vært…? Ja, kanskje han til og med kan vise seg å være brikken som fører Manchester United tilbake til gammel storhet…?

Vel, nå skjedde ikke det, i hvert fall ikke i portugiserens første sesong tilbake i folden. Det var imidlertid ikke hans skyld. Ronaldo viste seg – naturlig nok – å være en annen spillertype enn i sin første periode som United-spiller, men målteften var slik den alltid har vært.

I 3-2-seieren over Arsenal scoret han karrierens 800. og 801. mål(!), og med 24 scoringer totalt for et lag som ellers gjennomførte en miserabel sesong og måtte nøye seg med sjetteplass i Premier League, kan ingen si annet enn at Ronaldo innfridde. United-fansen kåret ham da også til Årets spiller i 2021/22.

Personlig tragedie

18. april 2022 kom den nedslående meldingen om at Ronaldo og kjæresten, Georgina Rodriguez, mistet en sønn i forbindelse med parets tvillingfødsel. Dette gikk naturligvis dypt inn på dem begge, og ble av spilleren selv blant annet brukt som forklaring på at han uteble fra sommerens oppkjøringsturné til Asia og Australia.

Men i tillegg til denne forståelige forklaringen, ble det snart åpenbart at det bak fasaden var mye som ikke stemte.

Kort tid før sesongstarten ga Ronaldo uttrykk for misnøye med tilværelsen i Manchester United. Og ikke bare det, han ønsket seg seg bort fra klubben, hovedsaklig for å få muligheten til å spille Champions League-fotball.

United stilte seg motvillig til dette ønsket, først og fremst som følge av mangel på angrepsalternativer. At ingen storklubber meldte interesse for 37-åringen, førte snart til at Ronaldo selv – i det minste tilsynelatende – bestemte seg for å fortsette karrieren på Old Trafford.

Ute av form

Under sin nyansatte manager, Erik ten Hag, måtte Ronaldo flere ganger utover høsten finne seg i å bli plassert på innbytterbenken. Når han likevel spilte, syntes det mer og mer klart at spillestilen hans ikke passet inn i den nye sjefens spillemønster. Tempoet var radikalt redusert fra tidligere og den berømte målteften var borte. Og verre skulle det bli.

Da han mot slutten av hjemmemøtet med Tottenham nektet å komme inn fra benken, og isteden satte kursen mot garderoben for deretter å dra rett hjem, ble resultatet en skarp reprimande fra sjefen. I tillegg vanket det bot og spillenekt i det påfølgende bortemøtet med Chelsea.

Manager Ten Hag ga ham imidlertid tilgivelse i form av spill fra start i de neste fire kampene, deriblant ligaoppgjøret mot Aston Villa (1-3), hvor han attpå til fikk æren av å bli utstyrt med kapteinsbindet.

Den kampen skulle vise seg å bli Ronaldos svanesang i United-trøyen.

¡Adios!

Grunnen? Et 90 minutter langt intervju med sin venn, den kontroversielle tv-profilen Piers Morgan. Der langet Ronaldo ut mot klubben, dens eiere, tidligere og nåværende lagkamerater og klubbens unge spillere. Verst av det hele var likevel kritikken mot manager Erik ten Hag, en mann Ronaldo vedgikk at han ikke hadde noen respekt for.

Tiraden var åpenbart Cristiano Ronaldos måte å brenne alle broer på og få det som han ville: å komme seg ut av klubben. 22. november, bare fem dager etter andre del av tv-intervjuet, fikk vi det uunngåelige resultatet. I en pressemelding takket Manchester United for Ronaldos bidrag gjennom to perioder, og gjorde det samtidig klart at partene var blitt enige om å gå hver sin vei.

30. desember, i kjølvannet av en lang rekke med spekulasjoner, kom omsider bekreftelsen på at Ronaldo var klar for den saudiarabiske klubben Al-Nassr.

Fra talent til verdensstjerne

I løpet av sin første periode i klubben, fra 2003 til 2009, utviklet Cristiano Ronaldo seg fra ungt stortalent til å bli verdens beste fotballspiller. Sammen med sine lagkamerater vant han FA-cupen i sin første sesong, før Ligacupen ble selve springbrettet til tre strake Premier League-mesterskap. Innimellom disse ble det også seire i Champions League og VM for klubblag.
Mot slutten av det vi alle trodde ble Ronaldos svanesang som United-spiller, var han kort og godt etablert som verdens desidert mest ettertraktede fotballspiller.

Farvel til Old Trafford

I lengre tid var han blitt jaktet på av sin gamle favorittklubb Real Madrid, og selv ønsket han seg bort allerede i 2008. Manager Sir Alex Ferguson klarte imidlertid å overtale ham til å ta en sesong til. Men, i juni 2009 tok eventyret slutt. Da fikk den 24 år gamle portugiseren endelig tillatelse til å dra til den spanske hovedstaden. Overgangsbeløpet på 80 millioner pund, var det høyeste som noen gang var blitt betalt for en fotballspiller.

Ny storhetstid

Med Ronaldo på laget, vant den spanske hovedstadsklubben to ligamesterskap, to cupmesterskap, den spanske supercupen, den europeiske supercupen (to ganger), tre Klubb-VM — og fire Champions League-troféer på fem sesonger, i 2014, 2016, 2017 og i 2018.

Hele fire ganger gikk han til topps i kåringen av verdens beste fotballspiller, slik han første gang var blitt det som United-spiller.

Og som om ikke alt dette var nok, ledet han også det portugisiske landslaget helt til topps under Euro 2016 i Frankrike.

Fra Madrid til Torino og tilbake til Manchester

I 2018, etter ni år i Madrid, forlot Cristiano Ronaldo Real til fordel for italienske Juventus. Der føyde han to strake ligamesterskap til sine to spanske og tre engelske. I tillegg vant han den italienske cupen og to ganger støvlelandets supercup. Og så, etter tre år i støvlelandet, lot den portugisiske superstjernen seg friste til å vende nesen tilbake til klubben som hadde gjort ham berømt.

2003: Overbeviste alle i treningskamp

Det var med overlegen teknikk, styrke og fart, Cristiano Ronaldo utviklet seg til å bli verdens mest ettertraktede spiller. 

Gutten som hadde vokst opp i tilnærmet fattigdom på Madeira og etter hvert fikk sjansen til å utvikle sine frapperende fotballferdigheter i Sporting Lisboa, var bare 18 år gammel da han i 2003 imponerte voldsomt i en vennskapskamp mot Manchester United.

Den engelske ligamesteren hadde allerede fulgt den tekniske portugiseren over lengre tid da klubben, på vei hjem fra sesongoppkjøring i USA, la sommerens siste treningskamp til Estadio Jose Alvalade i Lisboa. Der ventet nettopp Cristiano Ronaldo og hans grønn- og hvitstripete lagkamerater for å teste seg mot sine mer berømte motstandere.

Det som skjedde den kvelden, fikk United-spillerne til å overgå hverandre med superlativer.

Ble kveldens store snakkes

At Sporting hadde beseiret reisetrøtte rødtrøyer med 3-1, betydde lite og ble fort glemt. Det gjalt derimot ikke portugisernes nummer 28. Blant United-spillerne ble den unge gutten fra Madeira tvert imot kveldens store samtaleemne. På flyet hjem maste de ustanselig på manager Sir Alex Ferguson om å sørge for at den fotrappe ble hentet til Old Trafford, og det så fort som mulig.

Og manageren var åpenbart enig med sine spillere. Han kastet så absolutt ikke bort tiden. Allerede den 12. august 2003, bare fem dager etter kampen i den portugisiske hovedstaden, dukket nemlig 18 år gamle Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro opp i Manchester. Der skrev han under på papirene som gjorde ham til United-spiller for i overkant av 12 millioner pund.

Med alle formaliteter ryddet av veien, ble han deretter geleidet ut på Old Traffords gressmatte. Der posertehan smilende for pressen sammen med dagens andre nykommer: den brasilianske verdensmesteren fra året før, José Kleberson.

Men der nevnte Kleberson kun skulle bli en parentes i United-historien og snart ble solgt videre, skulle Ronaldo utvikle seg til å bli en av klubbens aller største spillere gjennom alle tider.
Så stor tro hadde manager Ferguson på den nyinnkjøpte portugiseren at han like godt overlot ham drakten med det ikoniske 7-tallet på ryggen. Det var tidligere samme sommer blitt ledig etter salget av David Beckham til Real Madrid.

Drømmedebut

Cristiano Ronaldos United-karriere tok av bare fire dager etter ankomsten. I ligapremieren mot Bolton på Old Trafford, fikk de 67.647 fremmøtte en første smakebit av den ukjente nykommeren da han, på stillingen 1-0 i det 61. minutt, erstattet kollega Nicky Butt.
Deretter, og i løpet av den halvtimen Ronaldo fikk spille, demonstrerte han langt mer enn noen kunne ha forventet seg av en 18-åring i møte med en helt fremmed fotballkultur.

Med selvtillit, fart og teknikk, ispedd noen overstegsfinter som kunne ta pusten av både motstandere og fans, var Ronaldo et konstant uromoment for gjestene fra Reebok. Han skaffet blant annet laget sitt straffespark, og selv om Ruud van Nistelrooys forsøk ble reddet av Bolton-keeper Jussi Jääskeläinen, gjorde Ronaldo deretter forarbeidet til 2-0-scoringen. I tillegg la han noen innlegg som like gjerne kunne ha resultert i flere scoringer.

Nå tillegger vi ikke Ronaldo all fortjeneste for at 1-0-ledelsen var blitt til 4-0 da dommer Paul Durkin omsider fant tiden inne til å blåse av oppgjøret. Det var nemlig flere som sto frem og gjorde ligaåpningen i 2003 til en festforestilling. Allikevel var det den portugisiske debutantens prestasjoner som ble hovedsamtaleemne rundt omkring på byens puber i etterkant av oppgjøret.

En stjerne var født, det var det i hvert fall ingen som betvilte.

Fra jubel til frustrasjon

Men ville Cristiano Ronaldo virkelig være i stand til å leve opp til all hypen etter den særdeles lovende debutkampen? Vel, det skulle vise seg at han hadde mye å lære. Allikevel, og med tanke på alderen hans, ville alt annet vært merkelig.

Selv om den unge magikerens spillestil var egnet til å få tilskuerne på beina hver gang han hadde ballen, satt ikke de nevnte overstegsfintene bestandig like godt. Derfor skal det heller ikke stikkes under en stol at det var mange som innimellom lot seg frustrere.
– Hvorfor gjør han det så vanskelig, og hvorfor avsluttet han der istedenfor å sende ballen til en bedre plassert medspiller?

Mange ristet på hodet over en del av Ronaldos valg, særlig i hans par første sesonger på Old Trafford. Spesielt når laget ikke fikk tingene helt til å stemme, var det lett å gi Ronaldo skylden. Men han spilte på små marginer, og innerst inne visste alle med seg selv at unggutten var i stadig utvikling.

Finterepertoaret ble utvidet og kroppen vokste. Skuddstyrken, med begge bein, var formidabel, og den særegne frisparkteknikken likeså.
Etter 2005/06-sesongen ble han stemt inn på Årets Premier League-lag, og var dermed i ferd med å virkelig slå tilbake mot sine stadig færre kritikere.

Drama under fotball-VM

Samme sommer oppsto det en uheldig episode i kampen mellom Portugal og England under fotball-VM i Tyskland. Episoden oppsto i kjølvannet av at Ronaldos lagkamerat fra United, Wayne Rooney, stemplet Portugals Chelsea-stopper Ricardo Carvalho. I tumultene som fulgte, ble Rooney sendt av banen, en avgjørelse som, i det minste ifølge britisk presse, skyldtes at Cristiano Ronaldo hadde gjort alt han kunne for å overbevise dommeren om at forseelsen fortjente rødt kort. Som «bevis» ble det fremhevet at Ronaldo hadde blunket i retning den portugisiske laglederbenken(!).

Kyniske pressereaksjoner

I etterkant av dramaet forsøkte den samme pressen å etablere et slags hatforhold mellom de to United-spillerne, samtidig som pressekorpset kynisk spekulerte i at Ronaldos United-karriere kunne være over.

Da ligasesongen ble sparket igang i august, var imidlertid både Ronaldo og Rooney på plass, tilsynelatende like gode venner som før.

Og nå ble det skikkelig fart i samarbeidet de to lagkameratene imellom. De to hadde også fått større ansvar ettersom lagets tidligere storscorer, Ruud van Nistelrooy, var blitt avskiltet og solgt til Real Madrid.
Manchester United hadde ikke vunnet Premier League siden 2002/03, altså sesongen før Ronaldos ankomst. Mens Arsenal (2004) og Chelsea (2005 og 2006) hadde tatt seg av Premier League-pokalene, hadde United måttet nøye seg med FA-cupen i 2004 og Ligacupen i 2006.

Større, sterkere, klokere og enda bedre

Cristiano Ronaldo var nå blitt en langt modnere fotballspiller enn noen hadde sett til da. Ikke bare var han blitt enda hurtigere enn før; han hadde også utviklet sitt tekniske repertoar ytterligere, og det samme kan sies om det taktiske aspektet. Og, som den kroppsfikserte treningsnarkomanen han var, hadde han også opparbeidet en voldsom fysisk og mental styrke. Nå var han mer enn motivert for et angrep på selveste ligatittelen.

Med Cristiano Ronaldo og kameraten Wayne Rooney som lagets to bærebjelker offensivt, stormet United ut av startblokkene. Tittelkampen åpnet med knusende 5-1 over Fulham på Old Trafford, og kom etter hvert til en lykkelig slutt da en enslig Ronaldo-scoring, hans 23. for sesongen, avgjorde Manchester-derbyet på Etihad i begynnelsen av mai. Da var løpet kjørt for Chelsea, Uniteds nærmeste — og eneste — tittelutfordrer.

Eneste virkelige malurt i begeret skjedde på Wembley to uker etter seieren over City. Da tapte Ronaldo & co. en jevnspilt FA-cupfinale mot nettopp Chelsea.

Gullstøvelen neste

Hadde 2006/07-sesongen vært god, skulle oppfølgeren bli enda bedre. Cristiano Ronaldo var nå bedre enn noen gang, og beviste det ved å score hele 42 mål totalt, en prestasjon som skaffet ham den ettertraktede, europeiske Gullstøvelen. Han lyktes med det aller meste, og kunne på slutten av sesongen plukke med seg en ligavinnermedalje for andre år på rad. Likevel gjensto det aller største, nemlig Champions League-finale i Moskva.

På veien dit hadde Ronaldo blant annet møtt sin gamle klubb, Sporting Lisboa, i gruppespillet. Ja, han høstet til og med stormende applaus fra tidligere fans da han scoret kampens eneste mål på sin gamle hjemmebane i Lisboa.
Roma og Dynamo Kiev var de to andre klubbene som ble satt på plass i gruppespillet, før Lyon, Roma igjen, og Barcelona led samme skjebne i utslagsturneringen.

Finalescoring i Moskva

Og vel på plass på Luzhniki Stadion i den russiske hovedstaden, var det selvsagt Cristiano Ronaldo som sørget for å sende United i front mot finalemotstander Chelsea.
Mannen med de kruttsterke skuddbeina var også en mer enn habil hodespiller, og det var nettopp med denne kroppsdelen han etter 26 minutter overlistet Petr Cech i Chelsea-målet.
Men da Chelsea kom tilbake like før pause, sto lagene igjen likt.

Straffekonkurranse, fortvilelse og jubel

2. omgang forble målløs, og det samme gjalt ekstraomgangene som, foruten et sent rødt kort på Chelseas Didier Drogba, var heller begivenhetsløse. Dermed var det isteden klart for det som skulle bli en uhyre dramatisk straffesparkkonkurranse i det pøsende Moskva-regnet.

Både United og Chelsea hadde scoret på hver sine to straffer idet Cristiano Ronaldo sto for tur. Den vanligvis så sikre straffeskytteren var på usedvanlig vis nølende i tilløpet, og misset! Keeper Petr Cech reddet enkelt det svake skuddet, mens Uniteds store helt og talisman fortvilte. Plutselig sto Ronaldo i fare for å bli finalens store syndebukk.

Heldigvis slapp han den ydmykelsen. Den ble isteden Chelsea-kaptein John Terry til del. Idet han hadde sjansen til å avgjøre finalen for londonerne, skled han i skuddøyeblikket og satte ballen på yttersiden av stolpen.
Helt til slutt, da United-keeper Edwin van der Sar kastet seg til høyre og avverget forsøket fra Chelseas Nicolas Anelka, kunne en gråtende Cristiano Ronaldo reise seg fra gjørmehullet han hadde gravd seg ned i siden straffebommen, og sammen med sine lagkamerater storme jublende av gårde for å kaste seg om halsen på sin nederlandske sisteskanse.

Real-rykter

Cristiano Ronaldo var nå blitt så stor at det kom alt annet enn overraskende at ryktene begynte å svirre om en overgang til Real Madrid. Det vil si, det var ikke bare rykter. Til United-fansens fortvilelse viste det seg at Real var reellt interessert i å hente stjerneangriperen til den spanske hovedstaden.
Sir Alex Fergusons overtalelseskunster kom imidlertid godt med. Han klarte å overtale sitt største trekkplaster om å ta en sesong til på Old Trafford, og dermed var faren over, enn så lenge.

Titler i kø

Cristiano Ronaldo sto nå på toppen av sin United-karriere. I tillegg til å vinne pokaler for sitt klubblag, sikret han seg også den ene personlige spillerutmerkelsen etter den andre (se listen nedenfor).

Verdens beste klubblag

Mens Champions League-vinnerne fortsatte suksessen i hjemlig ligaspill, var laget like før jul Europas representanter under Klubb-VM i Japan. Der ble vertslandets asiatiske cupvinnere fra Gamba Osaka beseiret 5-3 i semifinalen i Yokohama. Tre dager senere ble så de søramerikanske mesterne LDU Quito fra Ecuador, senket med 1-0 i VM-finalen, takket være en scoring av Ronaldos rekkekamerat Wayne Rooney.

2008/09

Selv om han ikke scoret fullt så mange mål som sesongen forut, det var nærmest en umulighet, var Cristiano Ronaldo fortsatt mannen som viste vei for Manchester United. At han var inne i sin siste sesong som United-spiller syntes likevel åpenbart, selv om dette ikke på noen måte ble gjenspeilet i svakere prestasjoner. Tvert imot var Ronaldo fortsatt like sulten og innstilt på å vinne pokaler som han alltid hadde vært.

Dette førte blant annet til at han for tredje år på rad kunne løfte den store pokalen som ligavinner. Attpå til fikk han sjansen til å være del av det første laget som hadde klart å forsvare sin Champions League-tittel. I så fall måtte selveste FC Barcelona beseires på Stadio Olímpico i Roma.

Stoppet i avskjedskampen

De katalanske finalemotstanderne var attpå til på revansjetokt etter sitt forsmedelige semifinalenederlag på Old Trafford året før, så de ville trolig bli en hard nøtt å knekke.

I Cristiano Ronaldos 292. og siste opptreden for Manchester United, skulle dessverre den spådommen slå til. Riktignok var United det beste laget i åpningsminuttene, og Ronaldo var tidlig nære på å komme til tellende avslutning, men Barcelona var best i Roma denne kvelden. Til slutt sikret de seg derfor en fortjent 2-0-seier etter scoringer av Samuel Eto’o og en viss Lionel Messi.

Til Real Madrid

Det var nærmest uunngåelig at dagen ville komme da Cristiano Ronaldo forlot United. Etter langvarige og vedvarende rykter og spekulasjoner om en overgang til Real Madrid, hans barndoms favorittklubb, gikk det slik alle United-supportere hadde fryktet.
Ronaldo ble Real-spiller, samtidig som spanjolene måtte hoste opp det som nærmest kunne betegnes som et fantasibeløp for å få det som de ville. £80 millioner forble i mange år suveren verdensrekord for en spillerovergang, men for Real-ledelsen skulle utlegget likefullt vise seg som en særdeles god investering.

————————————————————————