Bojan DJORDJIC

Teknisk slepen, serbiskfødt svenske, som dessverre aldri klarte å få ut sitt potensial. Noe av forklaringen på det ligger kanskje i en oppvekst som må ha påvirket ham, og slett ikke bare i positiv forstand.

Djordjic, som opprinnelig vokste opp i jugoslaviske Sarajevo, var bare ni år gammel da borgerkrigen på Balkan brøt ut i 1991. De neste to årene fikk han se saker og ting som naturlig nok må ha satt sitt preg på et ungt sinn. Blant annet ble flere av hans nærmeste kjente skutt og drept av fiendtlige snikskyttere. Disse lå gjemt rundt om på byens hustak, hvorfra de plaffet ned tilfeldig forbipasserende fotgjengere.

Til Sverige som flyktning

Selv var den unge gutten blant de heldige som etter hvert unnslapp det nærmest konstante kuleregnet. Sammen med moren, klarte han som elleveåring å flykte fra det krigsherjede landet. Deretter endte de opp i Sverige som asylsøkere.

Bojans far, den tidligere IFK Norrköping-spilleren Ranko Djordjic,  var allerede bosatt i landet, og gjorde overgangen fra Jugoslavia enklere enn den ellers ville ha blitt for den lille familien.
Og, med en tidligere profesjonell fotballspiller som far, var det bare naturlig at Bojan fulgte i opphavets fotspor.

Talentet var det aldri noen tvil om, så det var heller ingen tilfeldighet at han snart endte opp i Sveriges største talentfabrikk for unge fotballspillere, Stockholms-klubben Brommapojkarna.

Det var her, og i spill for det svenske U17-landslaget, han i 1999 ble oppdaget av storklubbene. Blant disse befant seg Bayern München og Manchester United.
Valget falt, naturligvis, på sistnevnte.

Årets unge spiller

Den unge svenskserberen fikk da også en svært lovende åpning på United-karrieren.

Basert på opptredener for klubbens U19- og reservelag, ble han i år 2000, etter sin første hele sesong på Old Trafford, like godt tildelt Jimmy Murphy-troféet som klubbens beste unge spiller.

To førstelagsopptredener

Dessverre skulle ikke fortsettelsen bli like fremgangsrik. Riktignok fikk han komme inn fra benken i ligaavslutningen mot Tottenham i 2000/01, men dette var på et tidspunkt da United forlengst hadde avgjort ligamesterskapet til sin fordel.
Det ble heller ikke flere Premier League-opptredener på den unge svensken. Derimot fikk han en Ligacupkamp fra start, mot Arsenal på Highbury i november 2002. Det ble ingen suksess, verken for Djordjic selv eller Manchester United, for Arsenal vant hele 4-0.

Utlånt og gitt bort

Djordjic ble etter hvert sendt på utlån, først en måned i Sheffield Wednesday, og deretter en hel sesong i danske Aarhus. I 2003 ble han sendt til fødebyen Beograd og spill for Røde Stjerne, faren Rankos gamle klubb. Den opplevelsen var trolig Bojan Djordjics siste sjanse til å modnes for United-spill.

Da han returnerte til United sommeren 2004, etter ett år og bare ti ligakamper for den serbiske storklubben, var det klart for alle at han ikke hadde noen fremtid på Old Trafford.

Redningen kom i form av skotske Rangers. De kom på banen i januar 2005 og Djordjic fikk forlate Old Trafford vederlagsfritt.

Nedturen fortsetter

Skader må ta en stor del av skylden for at heller ikke oppholdet i Glasgow ble noen suksess. Etter bare fire kamper for Gers dro han videre til Plymouth i håp om å etablere seg der. Men neida, selv ikke blant «Pilgrimene» klarte Djordjic å finne seg til rette. I november 2007 pakket han derfor kofferten og dro hjem til Sverige for å spille for Stockholm-klubben AIK.

Kort retur til England

Fra 2010 til 2011 spilte Djordjic noen kamper for ungarske Videoton, før han returnerte til England foran 2011/12-sesongen. Der fikk han en ny sjanse av sin gamle sjef fra Plymouth-tiden, Blackpool-manager Ian Holloway. Et halvt år senere, i januar 2012, røk de to i tottene på hverandre, og Djordjic måtte forlate tivolibyen med halen mellom beina.

Etter fotballkarrieren, som ble avsluttet i indiske Chennai i 2015, har den veltalende og innsiktsfulle Djordjic vært flittig benyttet som ekspertkommentator i MUTV.