Andrew MITCHELL

Backen som debuterte som linjemann

Andrew Mitchells overgang fra skotske Airdrieonians til Newton Heath i 1892, kom utelukkende i stand fordi den tidligere Heathens-kapteinen, Bob McFarlane, helt ut av det blå hadde dratt motsatt vei i løpet av sommeren. På ferie hjemme i det kaledonske høylandet var McFarlane blitt overtalt av sin gamle klubb til å kutte Heathens-båndene og vende hjem. Og som sagt så gjort. McFarlane ble værende nord for grenseskillet.

Øye for øye….

I Newton Heath-kretser satte denne overgangen naturligvis sinnene i kok. I klubbens styrerom – i praksis puben Three Crowns i Oldham Road, kokte Heathens-ledelsen i hop et plott som vanskelig kan kalles noe annet enn en ren hevnaksjon.

De visste at Andrew Mitchell var Airdries førstevalg på høyrebackplass og en mann skottene satte sin lit til som en av Bob McFarlanes forsvarskolleger i sesongen som nå sto for døren. Dermed kom det uunngåelige spørsmålet opp: Hva kunne Newton Heath gjøre for å forsure Airdries planer? Hm …

Svaret var åpenbart: ta direkte kontakt med Mitchell for å prøve å overtale ham til å ta turen sørover.

Som sagt så gjort. Mitchell viste seg som alt annet enn vanskelig å forhandle med, og snart skrev han under på papirene som gjorde ham til Newton Heath-spiller. Det hevngjerrige «takk-for-sist»-fremstøtet mot Airdrie hadde lyktes over all forventning.
Haken var at overgangen ble registrert akkurat litt for sent til at Mitchell kunne ta del i sesongåpningen mot Blackburn Rovers på Ewood Park.

Ligadebut utenom det vanlige

For Newton Heath var dette en aldri så liten strek i regningen, for her var det ikke snakk om noen hvilken som helst sesongåpning. Klubben var nylig blitt tatt opp i det gode selskap, innvilget medlemskap i The Football League, så det forestående møtet med Lancashires «finest» ville bli Newton Heaths aller første opptreden som ligaklubb. Men som vi alle etter hvert har lært oss – «shit happens».

For Andrew Mitchells vedkommende skulle den regnfylte lørdagsettermiddagen på Ewood Park uansett bli en anledning å huske. Selv om han ikke var spilleberettiget til det historiske oppgjøret ble han likevel direkte involvert – som linjemann!

Den unge skottens flaggviftende bravader langs sidekrittet hjalp imidlertid ikke Newton Heath i poengjakten. Tvert imot så det hele ut til å ville ende med fordervelse da resultattavlen etter ti minutters spill viste at vertene allerede ledet 3-0!
De blåhvite skulle imidlertid få seg en alvorlig tankevekker. Ligadebutantene fra storbyen slo nemlig tilbake og nektet å gi opp før vertene hadde scoret fire. Og til slutt ble det slik: Blackburn vant med knepne 4-3.

Spillerdebuten

Med sin korte linjemannskarriere vel overstått, fikk Mitchell omsider trekke på seg Newton Heath-trøyen. Det skjedde en uke etter lagets heltemodige opphentingsforsøk på Ewood Park, og endte med klubbens aller første ligapoeng etter uavgjort 1-1 mot naboklubben Burnley hjemme på North Road.

Og den skotske nykommeren kom godt ifra det foran de cirka 10.000 fremmøtte. Debutkampen hans skulle forresten vise seg å bli innledningen på en rekke med 49 obligatoriske førstelagskamper før skade satte ham på sidelinjen foran kamp nummer 50.

Fra Heathens til Swifts

Andrew Mitchell ble beskrevet som en knallhard og effektiv back, kjent for sin evne til å måke ballen unna egen målstrek. Således ble han Heathens’ redningsmann ved mer enn bare én anledning.

I to sesonger var han de gule og grønnes faste høyreback, inntil han fant tiden inne til å dra videre etter nedrykket i 1894. Han endte da opp hos en av Heathens’ nye 2. divisjonskolleger, Burton Swifts, hvor han tilbrakte hele 1894/95-sesongen. Hva som skjedde med Mitchell siden, er ikke kjent.